Den amerikanske økonomien løftes av AI og børsoppgang, men bak fasaden blir ulikheten stadig mer merkbar. Stadig flere amerikanere utfordres av høye kostnader og gryende usikkerhet i arbeidsmarkedet.
På en rundreise i distrikts-USA forrige uke var det få tegn til glede over børsfesten på Wall Street. For amerikanere «flest» er avstanden stor til optimismen rundt kunstig intelligens og til tallene som indikerer at det går bra med USA. Økonomien hviler nå i stor grad på ett ben og lite tilsier at kunstig intelligens vil redusere den store økonomiske ulikheten.
Høyest økonomisk ulikhet blant utviklede økonomier
Den største komponenten i amerikansk økonomi er privat forbruk, som utgjør nesten sytti prosent av brutto nasjonalprodukt. Lav arbeidsledighet, reallønnsvekst og stigende formuesverdier er faktorer som dermed kan løfte økonomien. USA preges likevel av de største inntektsforskjellene blant utviklede økonomier, med en såkalt GINI-koeffisient på 0,49 – vesentlig høyere enn i Europa og Japan, og på linje med Brasil og Mexico.
Av samlet nettoformue blant husholdningene eier de én prosent rikeste, de ti prosent rikeste og de femti prosent rikeste om lag en tredjedel hver. Med andre ord har den mest velstående halvparten av befolkningen tilnærmet all formue.
En av fire amerikanere har en kredittverdighet som er for lav til å få lån med normale betingelser, og samme andel bruker minst halvparten av inntekten sin på boutgifter. Mer enn en av tre husholdninger oppgir at de ikke klarer en uforutsett utgift på 400 dollar uten å låne eller selge noe. Andelen med lav kredittverdighet som er minst seksti dager på etterskudd med betjening av sitt billån er nå på høyeste nivå noensinne.
Mens lønnsveksten for lavinntektsgrupper var svært høy rett etter pandemien, er den nå lavest av alle inntektsgrupper – bare så vidt over inflasjonen. Samtidig stiger utgiftene til barnepass og strøm rundt 1,5 ganger raskere enn konsumprisene. En nylig stemningsundersøkelse viste at nederste tredjedel av inntektsfordelingen er på sitt mest pessimistiske siden resesjonen i 1980.
Gryende usikkerhet i arbeidsmarkedet
Selv om arbeidsledighetsraten fortsatt er på lave 4,5 prosent, har jobbveksten avtatt. Når offentlige etater gjenåpnes etter nedstengningen venter flere økonomer at målingene vil vise negativ jobbvekst. En god porsjon av oppslutningen rundt Trump stammer fra frustrerte folk i «rustbeltet», der industriarbeidsplasser gikk tapt som følge av automatisering og utflytting til Asia, særlig i perioden 2001-2010.
Kunstig intelligens er en av flere faktorer som nå fører til oppsigelser og lavere jobbvekst også blant velutdannede. Selskaper som Amazon, UPS og Meta (Facebook) har redusert titusenvis av kontorjobber og teknologieksperter varsler at AI kan utkonkurrere hele stillingskategorier. En av tre langtidsledige i USA er nyutdannede med universitetsgrad.
Kunstig intelligens, børsoppgang og velstandsøkning
Det anslås at rundt førti prosent av veksten i amerikansk økonomi de siste tolv månedene knyttes til investeringer i kunstig intelligens. Samtidig stammer rundt åtti prosent av oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet hittil i år fra AI-selskaper. Ettersom de ti prosent rikeste amerikanerne eier rundt 85 prosent av verdiene i aksjemarkedet og står for nær halvparten av forbruket, blir det åpenbart at økonomien er helt avhengig av at optimismen rundt kunstig intelligens fortsetter.
De største teknologiselskapene i USA vil investere rundt 400 milliarder dollar i databrikker, datasentre og energiinfrastruktur i år og enda mer i 2026. Det er fortsatt ukjent hvor mye penger de vil kunne tjene på investeringene, hvor stor etterspørselen og betalingsviljen etter AI-løsninger vil bli eller hvor raskt dataservere og databrikker blir utdatert.
Ifølge The Economist utgjør de tjue største børsnoterte selskapene i USA 52 prosent av det amerikanske markedets samlede verdi, hvorav halvparten av selskapene knyttes til AI. Til sammenligning utgjorde de tjue største 39 prosent av verdien på toppen av IT-boblen. Den gang hadde husholdningene 16 prosent av sin formue plassert i aksjemarkedet, mot over tjue prosent i dag. Blant investorer diskuteres det heftig om AI er en boble og risikoen dersom den eventuelt sprekker.
Nysgjerrig på vår rådgivning? Les mer her.
Hva om AI viser seg å være en boble?
Fordi amerikansk økonomi har blitt avhengig av AI-investeringer, børsoppgang og de velstående sin formuesøkning og forbruksevne, vil en kraftig nedtur i aksjemarkedet få store økonomiske konsekvenser. Et børsfall på linje med IT-boblen kan utløse et fall i husholdningenes formue på 20.000 milliarder dollar i USA og 15.000 milliarder dollar utenfor USA – nærmest en garantist for resesjon.
I motsetning til i år 2000/2001, da USA hadde balanse i sitt statsbudsjett, er underskuddet nå på 6-7 prosent av BNP, noe som gir myndighetene lite kapasitet til å stimulere i en krise. Samtidig har dollaren mistet noe av sin rolle som trygg havn for utenlandske investorer og dette kan begrense kapitalflyten til USA i en resesjon.
Hva om AI viser seg å ikke være en boble?
Som jeg skrev om i «Vi står foran tidenes største investeringsbølge» vil teknologi bli en fellesnevner i de enorme investeringene innen forsvar, energiomstilling og klimatilpasning. Samtidig er AI-løsninger og adopsjonen av disse i startgropen, med et enormt potensial for produktivitets- og lønnsomhetsgevinster.
The Economist påpeker kan AGI («Artificial General Intelligence») i et optimistisk scenario utløse BNP-vekst opp mot 20 prosent per år, og Goldman Sachs venter et produktivitetsløft på femten prosent over ti år. Vi må anta at teknologigigantene har noen av verdens skarpeste hoder på lønningslisten. De har trolig bedre forutsetninger enn de fleste andre til å vurdere lønnsomhetspotensialet fra investeringene de nå gjør.
Les også: Ja. Og nei. Om AI-boblen i aksjemarkedet.
Hvem vil tjene mest hvis AI gir store, positive effekter?
For mange av amerikanerne jeg så på sine arbeidsplasser, på Walmart eller gatelangs i nordlige deler av staten Michigan, er det ukjent hvordan AI vil påvirke deres privatøkonomi.
Høyere produktivitetsvekst kan føre til at bedriftene selger like mye eller mer enn før, men med lavere kostnader. Dette kan løfte lønnsomheten og tilfalle kapitaleierne gjennom økt avkastning. Mens utviklingen av internett handlet om distribusjon av informasjon, handler kunstig intelligens om å løse kognitive oppgaver raskere og eller bedre – noe som dermed kan ramme de med høyere utdanning mer enn de i lavtlønnsyrker. Økt konkurranse og arbeidsledighet risikerer å utarme den amerikanske middelklassen, som utgjør om lag halvparten av befolkningen.
Utbredelsen av kunstig intelligens kan i best fall løfte realinntekter og levestandarden for de fleste i befolkningen dersom teknologien fører til lavere priser på helsetjenester, undervisning, juridisk rådgivning, regnskap eller transport. Dette forutsetter likevel at teknologieierne ikke innkasserer hele produktivitetsgevinsten via egne fortjenestemarginer. I et slik scenario vil fordelingspolitikk bli en het potet.
Foto: Christian Lie på reisefot i USA.
Hva betyr dette for deg som investor?
Med mindre AI viser seg å være en boble som sprekker og som fører til store tap for investorer og kapitaleiere, taler mye for at den økonomiske ulikheten i USA vil bestå. Produktivitetsgevinster kan løfte inntjeningen i næringslivet og gi grunnlag for god avkastning for investorer. Men, ulikhet gir også grobunn for misnøye, populisme og oppslutning rundt ekstreme politikere, som igjen kan påvirke økonomien og finansmarkedene gjennom endrede rammebetingelser. Dette forsterker min hypotese om at vi er inne i en ny økonomisk æra, der fremtiden blir mer uforutsigbar – nettopp fordi så mange viktige beslutninger skal tas av politikere og velgere de neste årene.