Formuesforvaltning diskresjonær forvaltning

Arveavgiften er fjernet – hva nå?

Etter å ha eksistert i 222 år, er arveavgiften nå fjernet. Til glede for de fleste av oss, men ikke for alle. Regelverket etter fjerning av arveavgiften åpner for nye måter å tilpasse seg på. Tilpasninger for å spare arveavgift er ikke lenger noe tema og da gjenstår kun hva som kan gi skattemessige fordeler eller hvilke skattemessige ulemper som bør unngås ved generasjonsskifte. Ser man storfamilien under ett, er det mange måter å tilpasse seg på – og som gjør at storfamiliens samlede skatter reduseres. Husk likevel at dersom det ikke kjennes riktig ut å gi en gave, så er det lov til å la være.

I denne artikkelen omtales først de generelle konsekvensene av at arveavgiften er fjernet og noen av de nye utfordringene vi får. Deretter tar vi for oss skattemessige tilpasninger knyttet til noen av de vanligste formuesgjenstandene. Flere av tilpasningene vil gå på overføring av verdier til barn/barnebarn mens giver er i live.

I. Hva medfører nye regler?

Det skal ikke lenger beregnes arveavgift av arv når dødsfallet har skjedd etter 31.12.2013 eller på gave som er ytt etter 31.12.2013. For slik arv eller gave gjenstår da kun eventuelle skattemessige virkninger. Det at man mottar arv eller gave utløser ingen form for beskatning. Men når det som er mottatt selges, har eieres inngangsverdi betydning for beregning av gevinstens størrelse.

Nytt fra 2014 er at det såkalte kontinuitetsprinsippet vil være hovedregelen for fastsettelse av mottakers inngangsverdi. Dette medfører at arving/gavemottaker overtar arvelaters/givers skattemessige posisjoner som sin inngangsverdi. I 2013 og tidligere var det såkalte diskontinuitetsprinsippet hovedregelen. Dette innebar at inngangsverdien på arvede gjenstander ble oppregulert til virkelig verdi på overføringstidspunktet, dog begrenset til arveavgiftsgrunnlaget. (For aksjer og andeler i deltakerlignede selskap ble riktignok kontinuitetsprinsippet innført med virkning fra 2006.)

Eksempel 1:

Peder Ås er eneste arving til sine skilte foreldre. Hans far døde i desember 2013 og hans mor i januar 2014. Foreldrene eide en tomt med en halvpart hver – kjøpt for kr 1 million, som Peder solgte i mars 2014 for kr 5 millioner. For halvdelen arvet fra far settes arveavgiftsgrunnlaget til kr 2,5 millioner. Peders inngangsverdi på tomten blir også kr 2,5 millioner (gamle regler – diskontinuitet) og det blir dermed ingen gevinst ved salget av denne halvdelen.

For halvdelen arvet fra mor overtar Peder sin mors kostpris på kr 0,5 millioner (nye regler – kontinuitet). Det kommer dermed en skattepliktig gevinst på kr 2 millioner ved salg i 2014, men ingen arveavgift. Peder betaler her arveavgift med inntil kr 250.000 og skatt med kr 540.000.

Selv om prinsippet om kontinuitet nå er hovedregelen, så gjelder det et særlig unntak for boliger og fritidsboliger som arvelater/giver kunne solgt skattefritt. Skattefrihet for gevinst ved salg av egen bolig er oppfylt når eier har brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene. For fritidsbolig inntrer skattefrihet når eiendommen har vært brukt som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene forut for salget.

I slike tilfeller får mottaker en ny inngangsverdi som settes til eiendommens markedsverdi på overtagelsestidspunktet. Resultatet blir at det bare er verdiendring etter overtakelsen som kommer til beskatning for mottaker.

Eksempel 2:

Ola Normann arvet 1. mars 2014 sine foreldres bolig som disse kunne ha solgt skattefritt. Boligen som var kjøpt for kr 1 million, hadde en verdi på kr 8 millioner i mars 2014. Ola leier ut boligen i fem år før han selger den for kr 10 millioner. Gevinsten blir da kr 2 millioner (kr 10 millioner – kr 8 millioner) som skattlegges.

Diskontinuitetsprinsippet gjelder i tillegg for jord- og skogbrukseiendommer som arvelater/giver kunne solgt skattefritt (det vil si ved eiertid på 10 år og når den som overtar er arveberettiget slektning). Ved arv av slik eiendom settes inngangsverdien til ¾ av antatt salgsverdi. Selve våningshuset på gårdsbruket følger derimot reglene om egen bolig.

Nye utfordringer

Der det er flere arvinger vil kontinuitetsprinsippet kunne medføre nye utfordringer. Det er ikke gitt hvordan for eksempel eiendeler med latent skatt skal verdsettes ved delingen arvingene imellom. Skal man ta hensyn til hele den latente skatten? Skal det ha betydning om mottaker kan eller vil unngå skatten ved for eksempel å flytte inn i arvet utleiebolig? Skal det tas hensyn til at eventuell skatt kan ligge langt frem i tid? Problemstillingen kan illustreres med et eksempel:

Eksempel 3:

Peder Ås døde i mars 2014 og etterlot seg barna Anne, Bente og Carl. Av Peders testament fremgår det at:

  • Anne skal arve boligen som har en verdi på kr 5 millioner.
  • Bente skal arve en utleiebolig kjøpt for kr 1 million, men som nå er verdt kr 6 millioner.
  • Carl skal arve en forretningseiendom som han de siste årene har brukt i egen virksomhet, verdt kr 6 millioner, men nedskrevet til kr 1 million.

Av testamentet fremgår det videre at Peders kontanter med kr 4 millioner skal fordeles slik at barna til sammen har fått like mye etter at endelig skifte er gjennomført. Samlet etterlot Peder seg bruttoverdier for kr 21 millioner, kr 17 millioner i fast eiendom og kr 4 millioner i kontanter. Det er ingen latent skatt på boligen som Anne skal arve, men ved et omgående salg av eiendommene som Bente og Carl skal arve vil de begge to få en skatt på kr 1,35 millioner. Bente og Carl mener derfor at verdien på de eiendommer som de har arvet må reduseres med kr 1,35 millioner. De anser boets nettoverdier til å være kr 18,3 millioner, det vil si kr 6,1 millioner til hver av dem. Kontantene skal da deles med kr 1,45 millioner til hver av dem og kr 1,1 millioner til Anne. Anne er ikke enig og viser til at Bente høyst sannsynlig vil flytte inn i utleie-leiligheten selv og ved et senere salg får hun en gevinst som er skattefri. Hun mener videre at Carl trolig vil drive virksomhet i bygget i mange år til, og at nåverdien av den fremtidige gevinstskatten vil utgjøre godt under halvparten av dagens latente skatt. Her er det intet fasitsvar, og dersom arvingene ikke blir enige, må skifteretten avgjøre saken.

II. Skattemessige tilpasninger

Skattepliktig formue

Gaver fra den eldre generasjonen til forgjeldede barn i etableringsfasen vil redusere skattepliktig formue for den eldre generasjonen uten en tilsvarende økning i skattepliktig formue for barna. Uten arveavgift er det nå blitt lett å flytte over formue som kontanter og aksjer for å oppnå en slik tilpasning. Eneste begrensning er at en overføring skal være reell.

Eksempel 4:

Mor og far har for 2013 en skattepliktig formue på kr 20 millioner. Mor og far har tre barn som er gift og hvert enkelt barn og ektefellen har en samlet netto formue som er negativ med kr -1 million hver. Gir mor og far kr 3 millioner til hvert av barna, vil hvert barn med ektefelle i stedet ha en positiv formue med kr 2 millioner. Dette tilsvarer fribeløpet for formuesskatt i 2014 og formueskatten blir kr 0. Mor og fars formue reduseres til kr 11 millioner og samlet sett sparer familien kr 90.000 pr år i formuesskatt. Det kan selvfølgelig være at mor og far ikke føler seg komfortable med å gi bort en så stor andel av egne oppsparte midler, og da bør nok gaven heller ikke gis. Men hadde mor og fars verdier ligget i et aksjeselskap kan en overføring av verdier fremstå som mindre drastisk.

Nå legger vi til grunn at halvparten av foreldrenes skattepliktige formue (det vil si kr 10 millioner) ligger i et eget aksjeselskap. Dette selskapet kunne etter en vedtektsendring hatt 10 % A-aksjer og 90 % B-aksjer. Kun A-aksjene har stemmerett og det kan vedtas et større utbytte til A-aksjene. Ved en overføring av B-aksjene til barna, har mor og far fortsatt kontroll og kan få størstedelen av utbyttet, men formuemessig er 90 % av verdiene overført til barna.

Aksjer og lignende

Ved overføring av aksjer og andeler i deltakerlignede selskap er det ingen ubehagelige konsekvenser av at arveavgiften er fjernet, snarere tvert i mot. Tidligere risikerte man at inngangsverdien på ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskap ble redusert i forbindelse med arv eller gave, fordi den aldri kunne overstige arveavgiftsgrunnlaget. Arveavgiftsgrunnlaget ble fastsatt basert på selskapets skattemessige formuesverdi, og denne verdien kunne være lavere enn inngangsverdien. I slike tilfeller lønte det seg i stedet å selge aksjene til barna. Når vi ikke lenger har arveavgift og et arveavgiftsgrunnlag som kan redusere mottakers inngangsverdi, kan man dermed fritt overføre aksjer og andeler i deltakerlignede selskap uten fare for tap av skattemessige posisjoner.

Egen bolig og fritidseiendom

Som nevnt over skal inngangsverdien på bolig- og fritidseiendom settes til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet hvis giver/arving kunne solgt eiendommen med skattefri gevinst. Hva som er virkelig verdi på eiendommen blir da et viktig spørsmål. Blir eiendommen solgt kort tid etter vil salgssum være en god indikasjon på virkelig verdi.

Eksempel 5:

Mor kjøpte bolig i 1991 for kr 1 million og har bodd der siden. Mor dør i januar 2014 og boligen selges i mai 2014 for kr 6 millioner. Verdiutvikling i perioden januar til mai har vært minimal og inngangsverdien kan dermed settes til kr 6 millioner. Det oppstår ingen skattepliktig gevinst ved salget for arvingene. Blir derimot eiendommen ikke solgt innen kort tid, bør det innhentes en skriftlig verdivurdering fra takstmann eller lignende som kan legges frem ved en eventuell senere gevinstberegning etter salg. En innhenting av takst kan være fornuftig selv om ett av barna skal ta eiendommen i bruk som egen bolig, ettersom det kan oppstå forhold som gjør at vilkårene for skattefritt salg av egen bolig likevel ikke er tilstede når boligen en gang i fremtiden selges. Barna vil naturligvis være tjent med et høyest mulig verdianslag.

Eksempel 6:

Mor kjøpte bolig i 1991 for kr 1 million og har bodd der siden. Mor dør i januar 2014 og boligen har da en virke – lig verdi, jamfør takst, på kr 6 millioner. Arvingene leier ut boligen til 2022, og den selges da for kr 8 millioner. Skattepliktig gevinst utgjør kr 2 millioner. Det er ikke lagt opp til at skattemyndighetene i forbindelse med ligningen for døds- eller gaveåret skal vurdere om foreldrene kunne solgt skattefritt eller størrelsen på oppregulert inngangsverdi. Dette vil derfor først skje det året salget skjer. Har det gått lang tid fra foreldrenes dødsfall til arving selger, kan det utvilsomt oppstå diskusjon med skattekontoret både om hvorvidt vilkåret for en oppregulert inngangsverdi er oppfylt, og om størrelsen på inngangsverdien. Den som har en takst fra tidspunktet for overtagelse vil stå bedre rustet til en slik diskusjon enn den som ikke har noen takst.

For den som arver foreldres egen bolig eller fritidstidseiendom som kunne vært solgt skattefritt, vil det være fornuftig å lage et vedlegg til selvangivelsen for det året slik eiendom arves, der det gis opplysninger om at foreldrene kunne solgt skattefritt og med kopi av takst. Selve taksten må naturligvis også oppbevares av arving. Så lenge man har tro på at boligeiendom stadig øker i kroneverdi og boligen vil bli solgt med skattepliktig gevinst av arving, skal eiendommen ikke overføres før foreldrene faller fra. På denne måten får man hele verdiøkningen i foreldrenes levetid med i inngangsverdien.

Det forhold at foreldrene får opphold på alders- eller sykehjem vil ikke tilsi at det er behov for en overføring. Etter dagens regler medfører slikt opphold ingen endring i foreldrenes mulighet til å selge skattfritt. For bolig eller fritidseiendom som barna selv skal ta i bruk, spiller overføringstidspunktet ingen rolle, så lenge barna på salgstidspunktet oppfyller vilkårene for skattefritt salg av slike eiendommer. De siste års rush med gavesalg av fritidseiendom der mor og far har forbeholdt seg bruksrett, var gjerne motivert av et ønske om å redusere arveavgiften. I disse tilfellene var det vanlig at foreldrene hadde en fordring på barna som dels har vært nedbetalt, dels ettergitt med mindre beløp for ikke å utløse arveavgift. Vi antar at svært mange av disse lånene vil bli ettergitt i 2014, og så lenge lånene har vært reelle og det nå fattes en selvstendig beslutning om gave ved at fordringen ettergis, vil dette være helt greit.

Utleie-leiligheter

Selges en leilighet som har vært utleid de siste to årene før salget, vil eventuell gevinst være skattepliktig for selger. Det nytter ikke lenger å gi denne leiligheten til barn for å få oppregulert inngangs – verdien, ettersom reglene nå innebærer at gavemottaker må overta givers inngangsverdi. Den eneste muligheten for skattefritt salg vil være å flytte inn i boligen. For familier med flere utleie-leiligheter med stor verdistigning ligger det derfor en betydelig tilpasningsgevinst i at leiligheter overføres til barn på et tidspunkt der det er naturlig eller mulig for barna å ta dem i bruk. I slike tilfeller er det heller ikke nødvendig at hele leiligheten gis bort som gave, et gavesalg kan være et godt alternativ.

Eksempel 7:

Foreldrene til Per og Pål har to utleie-leiligheter. Leilighet A har en kostpris på kr 1 million og leilighet B en kostpris på kr 2 millioner. Begge leilighetene har i dag en verdi på 4 millioner pr stk. Per og Pål er henholdsvis 20 og 21 år og studerer. Leilighet A selges til Per for kr 1 million og leilighet B selges til Pål for kr 2 millioner (men kan også selges for kr 1 million). Per og Pål tar leilighetene i bruk og vil etter avsluttede studier (minst ett års botid forut for salget) kunne selge uten å måtte skatte av gevinsten etter reglene om salg av egen bolig. Foreldrene har ikke gitt bort hele verdien – kun verdistigningen – og Per og Pål har fått et godt utgangspunkt for kommende boligetablering. På grunn av låneopptak (hos bank eller hos foreldre) så har de ikke fått noen formuesøkning som har begrenset stipend under studieperioden. Ved at leilighetene har vært benyttet som egen bolig, har også grunnlaget for formue vært lavere enn for utleieboliger ettersom primærboliger har lavere ligningsverdi enn sekundærboliger.

Det er sikkert ikke like praktisk, men et alternativ er at eier selv faktisk flytter inn i de tidligere utleie-leilighetene én etter én. Leilighetene kan dermed selges med skattefri gevinst eller gis til f.eks barna som dermed får en oppjustert inngangsverdi. I Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 lå det et forslag som gjorde det mye vanskeligere å eliminere skattepliktig gevinst på utleieboliger. Den nye regjeringen Solberg gikk ikke videre med dette forslaget, men det kan ikke utelukkes at det kommer begrensninger på dette området som gjør at det blir vanskeligere å tilpasse seg.

Vil du ha mer innsikt? Les flere artikler fra vår blogg her.