Stock data concept

Bakspeilets beste venner

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 22. oktober 2014.

Å bruke årets vekst som prognose på veksten det neste året, gir skivebom når du har økonomiske svingninger.

Hvis stats-meteorologene på NRK alltid hadde brukt dagens vær som prognose på morgendagens vær, hadde det ikke tatt lang tid å gjennom-skue bløffen. Se for deg at norgeskartet med symboler for været i dag alltid var det samme som værkartet for i morgen; i så fall hadde Meteorologisk institutt blitt nedringt av sinte tv-seere. Været er for alvorlig til å tulle med. Værmelderne er ikke de eneste som spår. Finansanalytikerne går statsmeteorologene en høy gang. Hadde det ikke vært fint om vi visste verdien av aksjeanalytikernes prognoser før vi bruker tid på dem? Analytikernes prognoser brukes av folk som forsøker å tjene penger i markedet, og penger er nesten like alvorlig som været. Derfor har vi gjort et forsøk på å måle verdien av disse prognosene.

Aksjers kursutvikling er sterkt avhengig av resultatvek-sten i selskapene. Av den grunn bruker analytikerne mye tid på å spå morgendagens vekst.

Hvor gode er disse spådommene?

Heldigvis har vi etterhvert mye data om vekstestimater. Disse dataene bare venter på å bli brukt av dem som setter pris på den erfaringsbaserte metoden. Alle beviser tilsier at analytikerne bruker dagens vær som spådom for morgendagens vær. Hvis veksten i foretaket har vært ti prosent, kan du med trygghet anta at analytikerne spår en vekst på omtrent ti prosent i morgen. Å bruke bakspeilet i prognoseprosessen fungerer helt fint bortsett fra når veksten er tiltagende eller avtagende. Hvis veksten når et vendepunkt, blir estimatene skivebom. Sånn sett er analytikerne helt forutsigbare, mens vi dessverre ikke kan si det samme om fremtidig vekst.

Jeg har aldri blitt tatt helt alvorlig når jeg forteller folk at jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn å studere analytikernes prognoser.

Derfor tenkte jeg å vise denne figuren:

Bløffen om Wall Street

Den blå linjen viser rapportert resultatvekst i det forløpte året blant foretak i den amerikanske aksjeindeksen Standard & Poor’s 500, som består av USAs 500 største og mest gjennom-analyserte selskaper.

Den røde linjen viser estimert resultatvekst for det neste året. Vekstestimatet er basert på innputt fra flere tusen aksjeanalytikere. Med andre ord er blå linje historie – gårsdagens vær om du vil – mens den røde linjen er ekspertprognosen for det neste året – det vil si meldingen for været i morgen. For alle praktiske forhold er de to linjene helt identiske; 90 prosent av utviklingen i den røde linjen forklares av utviklingen i den blå.

Å alltid bruke fjorårets vekst som prognose på veksten det neste året, gir naturligvis skivebom når du har økonomiske svingninger. Bare se her: I første kvartal i 2008 trodde analytikerne at resultatene skulle stige med ti prosent, men tolv måneder senere viste fasiten et resultatfall på 15 prosent, en bom på 25 prosent-poeng. I første kvartal 2009 hadde analytikerne nedjustert forventningene, og nå spådde de et resultatfall på ytterligere 20 prosent. Fasiten 12 måneder senere var en resultatoppgang på 21 prosent, altså en bom på 41 prosentpoeng. Mens rapportert resultatvekst forklarte nesten hele utviklingen i analytikeranalytikerestimatene har forklart null og niks av fremtidig vekst (forklaringsgraden er tre prosent, men ikke signifikant forskjellig fra null).

Statsmeteorologene kommer ikke unna med bløff, for de har et kritisk publikum. Når temaet skifter fra vær til penger, forsvinner den kritiske sans. Aksjeanalytikernes prognoser har erfaringsvis hatt null verdi. Likevel kaster folk seg over prognosene. For Einstein ville dette vært galskap i praksis. For aksjeanalytikerne er det et lukrativt levebrød.