Betydelig reduksjon i formuesskatten

Skatt / Tore Fritsch
2020-10-30

Har du store deler av sin formue i aksjer blir det en betydelig reduksjon i formuesskatten fra 2019 til 2021.  Årsaken er at formuesgrunnlaget på aksjer reduseres.

Da Statsbudsjettet for 2020 kom i oktober 2019, var forslaget at man kun skulle videreføre rabatten på 25 % på arbeidene kapital (som for 2019). Denne rabatten ble økt til 35 % i revidert budsjett for 2020 som kom mai i år og nå er forslaget for 2021 en aksjerabatt på 45 %. Økt rabatt på arbeidende kapital (som også er aksjer) vil dermed gi en betydelig reduksjon i formuesgrunnlaget for dem har store deler av sin formue i aksjer.

Hvilken betydning vil dette få?

Selve satsen for formueskatt ble redusert fra 1,1 % i 2013 til 0,85 % i 2014. Satsen på 0,85 % endres ikke, men for den som har hele sin formue i aksjer blir den faktiske skattesatsen for formue nå 0,4675 % i 2021. (Utregnet ved at man tar 55 % (formuesgrunnlaget minus 45 %) x 0,85 %). Dermed er den faktiske skattesatsen mer enn halvert sammenlignet med 2013.

Så for en privatperson får aksjer et langt hyggeligere formuesgrunnlag enn et bankinnskudd eller annen renteplassering. Da er spørsmålet hvor viktig det er for våre kunder å tilpasse seg disse endringene.

Her ser vi nærmere på følgende situasjoner:

  1. Hvor skal renteplasseringer ligge – hos kunden privat eller i selskapet?
  2. Bør flere ha egne investeringsselskap?
  3. Skal man ta markedsrente på fordring på selskapet eller utbytte og bør fordringer på selskapet gjøres opp.

1. Hvor skal renteplasseringer ligge – på privat hånd eller i selskapet?

Utgangspunkt er her at man har et investeringsselskap.

Her har vi jo hatt tommelfingerregelen om at aksjeplasseringer innenfor fritaksmetoden skal ligge i aksjeselskap, mens renteplasseringer bør ligge privat. Dog er det slik at en liten andel av renteplasseringer i selskap er greit nok av hensyn til praktiske forhold som eksempelvis rebalansering. Med økt formuesrabatt på aksjer er ikke et slikt utgangspunkt like riktig som før.

I de tilfeller det ligger renteplasseringer i selskapet og disse ikke kan tas ut på privat hånd uten at slikt uttak skattlegges som utbytte, kan vi gå rett på konklusjonen om at slike renteplasseringer ikke skal flyttes over på privat hånd.

I de tilfeller renteplasseringer ligger på privat hånd og vurderes overført til eget selskap (skutt inn som kapital), må det foretas en sammenligning av spart formueskatt som oppstår ved at renteplasseringer overføres til selskap sammenlignet med den eventuelle ekstra inntektsbeskatning som kommer når tilhørende avkastning tas ut av selskapet.

Dette kan illustreres med følgende eksempel:

Man skyter inn 10 millioner kroner i eget eksisterende investeringsselskap.

Forutsetninger:

  1. Skjermingsrente* for 2021 blir 0,6 %. (Det vet vi først i januar 2022)
  2. Kunden har ikke gjeld

*Skjermingsrente er den renten som fastsettes årlig som gir grunnlag for beregning av skattefritt utbytte på aksjen. Ved kapitalinnskudd med kr 10 millioner i selskapet– kan man ta ut kr 60.000 skattefritt.

Spart formueskatt ved at kr 10 millioner flyttes over i selskapet (10 mill*45%) = kr 4,5 mill x 0,85 % = kr 38.250

Slik besparelse må ses i forhold til skatteøkning ved at rente utover skjermet rente ekstra beskattes:

Ved renteavkastning på 1 % (100.000):

Privat hånd: Skatt kr 22.000.

I selskapet: Skatt kr 22.000 – rest etter skatt kr 78.000. Ved utdeling av kr 78.000 der kr 60.000 er skattefritt kommer kr 18.000 til beskatning som utbytte som gir skatt med kr 5.702.

Å ha renteplasseringer i selskapet gir da en skattefordel på kr 32.548. (kr 38.250- kr 5.702)

Ved renteavkastning på 2 % (200.000):

Privat hånd: Skatt kr 44.000. (22% inntektsskatt x 200.000)

I selskapet: Skatt kr 44.000 – rest etter skatt kr 156.000. Ved utdeling av kr 156.000 der kr 60.000 er skattefritt kommer kr 96.000 til beskatning som utbytte som gir skatt med kr 30.413.

Å ha renteplasseringer i selskapet gir da en skattefordel med kr 7.837.

Ved renteavkastning på 3 % (300.000):

Beskatning på privat hånd kr 66.000.

I selskap skatt kr 66.000 – rest etter skatt kr 234.000. Ved utdeling av kr 234.000 der kr 60.000 er skattefritt kommer kr 174.000 til beskatning som utbytte som gir skatt med kr 55.123.

Å ha renteplasseringer i selskapet gir da en skatteulempe med kr 16.837.

Faktorer å være oppmerksom på

Det kan være naturlig å ta som utgangspunkt at en normal renteavkastning vil ligge mellom tre og fire ganger skjermet rente – i så fall er eksemplet med 2 % avkastning mest relevant.

I mange tilfeller har investeringsselskap hovedsakelig plasseringer innenfor fritaksmetoden – da kan de ha en del fremførbart underskudd som ellers ikke hadde blitt utnyttet. I eksemplene over ville det det økt fordelen med å ha renter i selskap med kr 15.030 * med 1 % avkastning, kr 30.060*med 2 % avkastning og kr 45.090* med 3 % avkastning – men fremførbare underskudd er jo ikke evigvarende og kunne vært brukt til andre ting.

(* Hadde renteinntekten ikke vært skattlagt hos selskapet ville selskapet hatt kr 22.000/44.000/66.000 mer som kunne utbetales som utbytte. Slikt utbytte ville hatt en faktisk skattesats med 31,68% og rest etter skatt blir da kr 15.030/30.060/45.090.)

Oppsummering

Det er ikke lenger noen skattemessige årsaker til å flytte renteplasseringer ut av selskap.

Hvorvidt renteplasseringer skal flyttes inn i selskap er avhengig av avkastningsnivået på renteplasseringene. Med en faktisk renteavkastning på tre ganger skjermingsrente får valget liten betydning. Det skal også være beløp av en viss størrelse før det er utslag av betydning. Siden utslagene normalt vil være ganske begrensede, vil hensynet til en praktisk formuesforvaltning kunne veie tungt ved valget av hvor renteinvesteringer bør ligge.

For selskap med store fremførbare underskudd som ellers neppe ville blitt utnyttet, kan det oppnås god effekt ved å legge renteplasseringer over i selskapet.

For selskap med store fremførbare underskudd som ellers neppe ville blitt utnyttet, kan det oppnås god effekt ved å legge renteplasseringer over i selskapet.

2. Bør flere ha egne investeringsselskap?

For personer som har midler på privat hånd har det ved vurdering av eget investeringsselskap vært vektlagt at aksjeplasseringer i stor grad kan være på Aksjesparekonto (ASK) og så er renteplasseringer privat. Eget investeringsselskap må vurderes opp mot nytten av skatteutsettelse på investeringer i private equity (ikke børsnoterte aksjer o.l.).

Eget investeringsselskap må vurderes opp mot nytten av skatteutsettelse på investeringer i private equity (ikke børsnoterte aksjer o.l.).

Så lenge opprettelse av selskap skal vurderes ut fra økonomiske hensyn så er det ingen større grunn til å ha eget investeringsselskap, siden fordelen av å få formuesrabatt på renteplasseringer ved å ha disse i et aksjeselskap neppe vil overstige merkostnadene ved drift av et selskap.

Det kan imidlertid være andre forhold som ligger bak opprettelsen av et AS. Det å kunne overføre aksjer til barn dvs. overføre verdier og samtidig ha kontroll på verdiene, kan gi en rekke muligheter som har stor personlig verdi. I mange tilfeller vil det at verdiene ligger i et aksjeselskap gjøre det lettere å overføre verdier fra foreldre til barn, siden foreldrene da fortsatt har kontrollen over verdiene. I slike tilfeller kan det også være økonomiske motiver, som ønske om at foreta en overføring før en eventuell arveavgift eller at det spares formueskatt som en følge av at toppen av foreldres formue overføres til barna. Da kan opprettelse av et eget investeringsselskap også være økonomisk fornuftig.

3. Skal man ta markedsrente på fordring på selskapet eller utbytte og bør fordringer på selskapet gjøres opp?

For aksjonærer som låner penger inn til et selskap er det foreslått en endring som innebærer at det innføres samme oppjusteringsfaktor som for skattepliktig utbytte for renter utover skjermet rente.

Dette innebærer at fra og med 2021 oppnår man ingen fordel av å ta en høy rente på lån til aksjeselskapet som et alternativ til utbytte. (Ut fra forslaget til budsjett for 2021 endres også måten renten fastsettes på for lån og så får den det samme tillegget som skjermingsrenten for utbytte (0,5 % brutto, 0,39 % netto).)

Dette innebærer at fra og med 2021 oppnår man ingen fordel av å ta en høy rente på lån til aksjeselskapet som et alternativ til utbytte.

Det er da ingen grunn til å ta høyere rente enn skjermet rente.

For dem som har større tilgodebeløp på selskap bør det vurderes å gjøre om slik fordring til innskutt kapital for å oppnå størst mulig aksjerabatt. (Ved at renteplasseringen kun gir skjermet rente kommer det intet beløp til ekstrabeskatning for 2021 og da er det kun snakk om hvor mye formueskatt som kan spares.)

Det å ha en fordring på en million kroner på eget selskap gir en ekstraskatt med kr 3.825 sammenlignet med å ha denne millionen som innskutt kapital. Så det må store beløp til for å forsvare jobben med omgjøring.

 

 

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.