Brexit: Flag of EU with Big Ben in the hole

Brexit og Pareto

Denne artikkelen ble først publisert i  Dagens Næringsliv onsdag 6. juli 2016.

Brexit ble utfallet og Pareto er forklaringen. Det er ikke alltid pengemakt og folkemakt går i takt.

Basert på odds fra britiske bookmakere, var det 75 prosent sannsynlighet for at britene ville bli værende i EU. Da utfallet ble annerledes, ble mange tatt på sengen. Folket har sett seg selv i speilet og ser bare Pareto. Det er et skremmende syn. La meg forklare.

Vilfredo Pareto (1848–1923) var en italiensk intellektuell med mange interesser. I dag kjenner vi til italieneren fordi han dokumenterte det vi kaller en paretodistribusjon. Pareto så på inntekts- og formuesdata i europeiske land og kom til den erkjennelsen at samfunn preges av systematiske ulikheter. Han fant blant annet at omtrent 30 prosent av den britiske befolkningen satt igjen med 70 prosent av inntektene i landet.

Den franske økonomen Thomas Piketty dokumenterte i boken Capital in the Twentyfirst Century (2013) at økonomiske ulikheter har vokst i nyere tid. Forstår ikke politikerne det som skjer?

Bernie Sanders, inntil nylig presidentkandidat i USA, viste ifjor til statistikk som dokumenterte at den øverste 0,1 prosenten (1 av 1000) i det amerikanske samfunnet har like stor formue som de nederste 90 prosentene. At de økonomiske ulikhetene i det moderne samfunnet er større enn i Storbritannia på 1800-tallet, var kanskje årsaken til Sanders’ overraskende popularitet? Men til slutt måtte han gi tapt for Hillary Clinton, som sannsynligvis blir USAs neste president.

Fra 2013 til 2015 fikk Clinton betalt 22 millioner dollar for å holde 92 taler for private foretak og organisasjoner, som Goldman Sachs, Morgan Stanley, Deutsche Bank, Bank of America, General Electric og Ebay. Forøvrig har ektemannen, Bill, mottatt 27 millioner dollar i talehonorarer i samme periode. Mens Sanders brukte økende ulikheter som kilde til stemmesanking, blir Clinton kritisert for å høste inntekter fra gårsdagens vinnere i den moderne økonomien hvor likhetsprinsippet svekkes.

«Vi har nå blitt et oligarki i stedet for å et demokrati», slo Jimmy Carter fast ifjor.

Pareto-fordelingen har alltid vært en kilde til gnisninger i demokratier. Uhindret kapitalisme tilsier at hver dollar teller like mye; omskrevet til amerikanske forhold betyr det at 0,1 prosent bestemmer alt. Men demokratiet er basert på andre prinsipper, nemlig tanken om at hver stemme teller like mye; omskrevet til brexit betyr det at 52 prosent bestemmer alt i dette ene enkeltspørsmålet.

Å balansere disse prinsippene – dollar og pund mot stemmer – krever en god porsjon statsmannskunst. Har Carter rett i at det var bedre før?

Utfallet av brexit kan med fordel ses i lys av kampen mellom pengemakt og folkemakt. At folk tar tilbake litt av makten skremmer åpenbart deler av pengemakten. Som investor er det ikke så mye annet man kan gjøre enn å spre risikoen best mulig. Skremt av utsiktene? Da passer det å minne om jordbærfilosofien: Det hjelper ikke å klage over de bærene vi har.

Hvis du vil lese mer om dette temaet anbefaler vi disse artiklene.