African Chidren's Hands

Derfor er sosial innovasjon viktig

Vi står overfor store sosiale, miljømessige og økonomiske utfordringer i verden, både på lokalt nivå og på globalt nivå. Eksplosiv befolknings – vekst, menneskeskapte naturkatastrofer og store migrasjoner som følge av dette, vil skape betyde – lige utfordringer i tiden fremover.

Vi vet at i 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorden. For at vi skal klare å leve sammen på en bærekraftig måte, kreves det betydelige endringer i hvordan vi samarbeider og opererer. Paradigmeskifter har vært et ofte brukt begrep på de endringer vi er midt oppe i. Forandringstakten er nå så rask, og endringene så betydelige, at vi stadig oftere hører begrepet tektonisk skifte. Hele samfunnets funda – ment er i endring.

For å møte utfordringene, er vi nødt til å tenke nytt. Det er ikke myndigheter og politikere alene som kan finne løsningene. Ei heller vil næringslivet isolert kunne skape de nødvendige forandringer. Vi må bryte ned båsene mellom sektorene. Vi må bruke næringslivets kompetanse, metoder og finansielle muskler, kombinert med myndigheters beslutningsmyndighet, og der de finnes, finansielle midler. I tillegg trenger vi de sosiale entreprenørenes kreativitet og gjennomføringskraft kombinert med de etablerte frivillige miljøers kompetanse innen sosialt arbeid. Og ikke mindre viktig er teknologenes løsninger og oppfinnsomhet i utviklingen av nye produkter og tjenester som kan bidra til å skape en bedre verden. Og – alt dette må skje i tett samarbeid.

Det er dette vi kaller sosial innovasjon. Fra å ha vært en polarisering mellom næringsliv og politikk, eller mellom sosiale entreprenører og etablert, frivillig sektor, ser vi nå en global trend, der store inter – nasjonale og lokale aktører innen alle sektorer går sammen for å finne løsninger på sosiale problemer, og sammen bidrar de til at disse løsningene får en størrelse og et omfang som gjør at det blir reelle og signifikante resultater. Det er heller ikke lenger et skille mellom “the establishment” og de mer alterna – tive. Her står Bono sammen med Kofi Annan, og “grasrot”-aktivistene samarbeider med bedriftslederne.

Over hele verden møtes de sosiale innovatørene for å finne nye løsninger på verdens utfordringer, og for å bidra til å skape storskalaløsninger. Formuesforvaltning har bidratt til etablering og drift av Partnership for Change, som representerer et av disse initiativene. PfC samarbeider med lignende tiltak over hele verden, og merker en raskt voksende bevegelse og betydelig økt interesse for hvert år.

Fordommer brytes ned

Tradisjonelt har det vært store fordommer mellom sektorene. Spesielt opplever næringslivsledere ofte at mange journalister og meningsbærere ser på dem som kyniske tallknusere, som kun har finansielle resultater som fokus. Virkeligheten er stort sett en helt annen. Skal du lykkes som næringslivsleder, må du ha genuin interesse for samfunnet du skal betjene, og du må være opptatt av både kunders, medarbeideres og leverandørers beste. En dyktig næringslivsleder er gjerne også en kunnskapsrik og engasjert samfunnsborger, med bred kulturell ballast.

Ledere for frivillige organisasjoner kan lett bli oppfattet som økonomisk ukyndige og med manglende fokus på resultater. Dette er like galt. For å lykkes med å skaffe midler, må du kunne vise til gode sosiale resultater fra innsatsen. Sosiale innovatører vet dette, og skiller ikke mellom sektorene. Det er ikke noe “dem og oss”-tenkning hos den som virkelig vil skape sosial forandring. De største forandringsagentene i verden i dag, er like ofte velstående enkeltpersoner eller musikkkjendiser som sosiale entreprenører.

Ikke et enten eller

Det er ikke et enten eller mellom offentlig eller privat kilde til helse, utdannelse eller sosiale tilbud. Investorer behøver ikke lenger sette et skarpt skille mellom finansielle investeringer og filantropi.

Både i den tredje verden og i vår del av verden ser vi i dag utviklingen av nye sosiale virksomheter – bedrifter som etableres med et sosialt mål, men med krav til økonomisk bærekraft, og med næringslivets ubønnhørlige krav til dynamikk for å overleve. Dersom vi skal få til sosial innovasjon i den takten verden trenger, må samfunnet legge ytterligere til rette for vekst for sosial forretningsvirksomhet. Vi må gjøre det mulig for de sosiale virksomhetene å vokse seg bærekraftige.

Viktige prosesser i dette vil være;

  • Et regelverk som legger til rette for sosiale entreprenører, eller sosial forretningsvirksomhet
  • Virkemidler som bringer de sosiale entreprenørene til økonomisk bærekraft

Et regelverk som legger til rette

Tradisjonelt har vi skilt klart mellom næringsvirksomhet og “veldedighet”. Næringslivet skulle operere innenfor markedsmekanismene, og “veldedigheten” eller staten skulle ta ansvaret der markedet ikke egner seg. Regelverk og lover er etablert utfra dette skillet. Sosiale entreprenører som arbeider med et sosialt formål, men som bruker forretningsmessige metoder, faller mellom to stoler i det regelverket som eksisterer i dag.

Hvis du produserer tobakk eller omsorgstjenester for demente, opererer du under det samme skatteregimet. Arbeidsgiveravgiften er den samme enten dine ansatte jobber i Bellona eller de jobber i en sterkt forurensende virksomhet. Noe av MVA-kravet er redusert for en del frivillig virksomhet, men fremdeles betaler en barnehage like mye i merverdiavgift som en som selger pornoblader. (Riktignok tjener sannsynligvis en ansatt i pornobutikken langt mer enn førskolelæreren…)

Når en kommune har kjøpt tjenester av en sosial entreprenør i tre år, og sett at den metoden vedkommende bruker er overlegen de tradisjonelle metodene, må kommunen likevel legge prosjektet ut på anbud. Den billigste tjenesten må velges, selv om denne bare er halvparten så effektiv. Dette har senest i år rammet Pøbelprosjektet i Stavanger. Pøbelprosjektet har stor suksess med sitt program for tilbakeføring av narkomane. Men prosjektet er mer kostbart enn en konkurrent som har langt svakere resultat. Dessverre tvinges da kommunen til å velge en annen. Samfunnsnytten av Pøbelprosjektets arbeid måles ikke i den beslutningsprosessen. En rekke kommunale ledere er like frustrert over dette som de sosiale entreprenørene selv er.

Virkemidler som kan skape økonomisk bærekraft

Enhver entreprenør møter store utfordringer i etableringsfasen. Man skal ha investorer til å tro på prosjektet, markedet skal overbevises og bearbeides, de fleste opprinnelige strategier og planer må justeres underveis, og investorer og ansatte må vise den samme stamina som entreprenøren i en vanskelig fase. Den sosiale entreprenøren møter ofte ytterligere utfordringer. Fordi sosial forretningsvirksomhet faller mellom ulike virkemiddelapparater og regelverk, er som regel offentlige støttetiltak ikke relevante for sosial virksomhet.

Mange sosialt viktige virksomheter har den karakter at det anses uheldig å tjene penger på dem. Derfor er det ofte vanskelig å skaffe investorer i tidlig fase. Videre tar det ofte lang tid å skape forretning, fordi markedet for varen eller tjenesten må skapes først. Jo mer innovativt produktet eller tjenesten er, desto større jobb får innovatøren med å overbevise markedet.

De virkemidlene vi i dag har i Norge er ikke rettet mot sosial forretningsvirksomhet. I tillegg er det bare et fåtall pengeytende stiftelser som ser sitt ansvar for å bidra til sosiale entreprenører. Noen av våre største fonds har endog i sine statutter eksplisitt uttalt at de ikke støtter sosialt entreprenørskap.

Sosial forretningsvirksomhet utgjør en viktig brikke i samfunnet, fordi den balanserer kravet til finansiell og sosial bærekraft. Samfunnet må arbeide for å frigi den forandringskraften som finnes hos sosiale entreprenører og forandringsagenter. Eksisterende metoder for å sikre internasjonal vekst må stilles til disposisjon for sosial forretningsdrift, slik at forandringskraften kan utnyttes maksimalt i en tid der samfunnet er helt avhengig av endring.

Individuelle initiativ og partnerskap for endring

Den internasjonale bølgen av sosial innovasjon er oppløftende. Store individuelle filantroper, som George Soros, Ted Turner, Bill Gates og Jeff Skoll, går i bresjen. De finner sine egne måter å bidra substansielt på. George Soros har bygget opp et helt konglomerat av stiftelser og impact investing fonds, bemannet med eksperter som bistår sosiale entreprenører, myndigheter og næringsliv for å skape forandring i stor skala. Ted Turner har blant annet finansiert etableringen av UN Foundation, som arbeider for partnerskap mellom næringsliv, myndigheter og FN for sosial forandring, med spesielt fokus på tusenårsmålene. Bill Gates samarbeider med blant annet norske myndigheter for å bringe verdens helsevesen opp til et bedre nivå. Jeff Skoll har som sitt primære mål å bringe frem sosiale entreprenører, og å øke kunnskapen om dette feltet. Alle samarbeider de tett med andre filantroper, myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner.

Det er dette som danner grunnlaget for den sosiale innovasjon vi trenger. Partnership for Change arbeider for å få til et sosialt innovasjonsfond i Norge, der myndigheter, stiftelser og næringsliv sammen kan skape et fundament for å skalere de gode sosiale virksomhetene som finnes. Det er flott at TV-aksjonen gir over 200 millioner kroner til demens-arbeidet. Det er enda bedre at sosiale entreprenører, som NOEN, bygger opp en tjeneste som i dag ikke finnes, for å skape et varig tilbud til eldre demente.

Vi må få flere av NOEN på banen, og de må hjelpes i gang.

Vil du ha mer innsikt? Vi anbefaler denne artikkelen om sosial endring.