Derfor teller adferd

I moderne økonomi og finans antok man lenge at markedene er efisiente og at økonomien består av rasjonelle agenter. «Tap og vinn med samme sinn», heter det i ordtaket, som gjerne brukes av den skade- fro når han observerer at folk har tapt penger.

Ordtaket er neppe ment å beskrive hvordan vi mennesker vurderer tap og gevinst, for mennesker veier normalt et tap omtrent dobbelt så tungt som en gevinst. Likevel antok hovedmodellen i økonomi og finans at «tap og vinn med samme sinn» var en relevant beskrivelse av menneskenaturen. Hovedmodellen hadde heller ikke plass til mennesker som individuelt eller på aggregert nivå velger feil på systematisk vis.

Hovedmodellen i økonomi og finans utfordres

I likhet med den jordsentriske verdensmodellen, som på 1500- og 1600-tallet måtte vike for den solsentriske modellen til tross for protester fra kirken, har hovedmodellen i økonomi og finans blitt utfordret av så mange faktiske observasjoner at det virker kunstig å basere en state-of-the-art rådgivningsmodell på den gamle hovedmodellen i finans. Moderne og kunderettet rådgivning må baseres på menneskers faktiske atferd og atferdens betydning for investeringsvalg og aktivapriser.

Adferdsfinans

I løpet av 1980-tallet vokste det frem en minoritet i akademisk finans og økonomi som utsatte den til da den rådende hovedmodellen for målrettet kritikk; denne kritikken tok etter hvert form gjennom det som i dag kalles behavioral finance, eller atferds finans. Allerede i 1984 begynte professor Robert Shiller ved Yale University å kartlegge investorsentiment gjennom The Investor Behavior Project, som han fortsatt leder. Professor Richard Thaler oppsummerte den nye fagretningen i 1993 i boken Advances in Behavioral Finance (Roundtable Series in Behavioral Economics). Det blir galt å fremstille det som om Shiller og Thaler var de aller første til å utfordre hovedmodellen, men de var kanskje rette menn på rett plass til rett tid; timing er viktig, og ofte ligger det også en god porsjon aks bak den beste timingen.

I 2002 fikk psykologen Daniel Kahneman Nobels minnepris i økonomi. Han fikk prisen for forståelsen av menneskers atferd i økonomisk relaterte beslutningsprosesser; enkelt forklart mottok han den gjeve utmerkelsen for å ha dokumentert at vi mennesker ikke taper og vinner med samme sinn. Kahneman har flere ganger poengtert at han aldri har tatt et kurs i økonomi.

I 2013 gikk Nobels minnepris i økonomi til den tidligere nevnte Robert Shiller for å ha bidratt til en bedre forståelse av finansielle aktivapriser. Shiller er kanskje mest kjent for å ha identifisert aksjeboblen på 1990-tallet og eiendomsboblen i USA på 2000-tallet. Mens økonomer som baserer verdensanskuelsen sin på den gamle hovedmodellen ikke tror at bobler finnes, er relevante eller at de kan identifiseres, har Shiller åpnet mange fagfolks øyne for at markedet kan bevege seg langt bort fra teoretisk riktig verdi, og at vi dermed opplever lange perioder med sterk over- eller underprising av finansielle aktiva.

Den gamle hovedmodellen i økonomi og finans lever fortsatt i beste velgående ved mange universiteter; selv om den heliosentriske modellen etter hvert overtok for den jordsentriske, tok det tid før kirkens skolastikere ble erstattet av vitenskapsmenn. Den heliosentriske verdensmodellens opphavsmenn, representert ved kjente navn som Nikolaus Kopernikus (1473-1543) og Galileo Galilei (1564-1642), banet veien for den vitenskapelige revolusjon – men revolusjonen gikk fremover bare én begravelse av gangen. Slik er det i økonomi og finans også; den faglige utviklingen går sin gang, men det er en prosess som tar tid.

Annerledes og langsiktig

Når vi i Formuesforvaltning velger å vektlegge atferd i rådgivningskonseptet vårt, vil vi nok fremstå som litt annerledes i kommunikasjon og form enn konsensus og bransjen for øvrig. Vi vil ikke la akademisk treghet stå i veien for at du skal få rådgivning basert på vitenskapens siste fremskritt. Vi vil heller ikke la finansbransjens gamle fokus på transaksjoner og dealer stoppe oss i utviklingen av et konsept som bare står på kundens side når vi vet at hyppige handler har vært den fremste kilden til lav kundeavkastning. Over tid håper vi at du setter pris på denne annerledesheten som kommer ut av et rådgivningskonsept basert på det nye finansfaget; et fag som er mer atferdsorientert enn det tradisjonelle finansfaget.

Du kan finne flere liknende artikler på vår blogg her