Det regner penger

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 22. januar 2014.

Den amerikanske sentralbanken lar det regne penger over Wall Street. Federal Reserve lykkes godt med å styre aksjemarkedet til nye rekorder, men mannen i gata lurer på hvor rikdommen går.

Under sentralbanksjefene Alan Greenspan (1987–2006) og Ben Bernanke (2006–2014) vendte aksjemarkedet seg til at de jevnlige rente-møtene i Federal Reserve blåste opp aksjekursene; siden 1987 har aksjeavkastningen vært unormalt høy på de dagene hvor sentralbankens rente-komité møttes for å utforme pengepolitikken.

Den børsvennlige politikken har bare tiltatt i styrke i kjøl-vannet av finanskrisen. Ifølge det amerikanske finansdepartementet har aksjemarkedet i USA steget mer enn 50 prosent siden 2009 i de ukene hvor Federal Reserve aktivt kjøpte obligasjoner i markedet; til sammenligning har aksjemarkedet falt når Fed ikke intervenerte.

Påfallende få uttrykker bekymring over at sentral-banken i USA detaljstyrer kapitalmarkedene; hvem er vel mot høyere verdi på finansaktiva? Av de få kritiske røstene der ute er det interessant å lese Andrew Huszars leserinnlegg i Wall Street Journal fra november ifjor. Huszar ledet Federal Reserves program for kvantitative lettelser i 2009 og 2010, men nå åpner Fed-innsideren innlegget sitt med ordene «beklager, Amerika».

«Jeg har endelig erkjent hva de kvantitative lettelsene egentlig er: Den største skjulte redningsoperasjonen for Wall Street noensinne», fortsetter Huszar.

De kvantitative lettelsene «gjorde ikke kreditt mer tilgjengelig for den jevne amerikaner (…) De kvantitative lettelsene har redusert bankenes kostnader for å gi lån, men Wall Street tok det meste av gevinsten i egen lomme», utdyper Huszar i innlegget med tittelen «Confessions of a Quantitative Easer».

Hva med den fundamental-økonomiske effekten av de kvantitative tiltakene?

«Selv basert på Feds mestoptimistiske prognoser har aggressive kvantitative lettelser over en periode på fem år bidratt med bare noen få prosentpoeng til veksten iUSA», skriver Huszar.

Han mener å se elefanten i rommet; Fed oversvømmer Wall Street med penger, men pengene drypper ikke ned til mannen i gata.

Jeg tror ikke det er mengden penger som tilflyter en privilegert gruppe i de store bankene på Wall Street som er hovedproblemet med eksperimentell,pengepolitikk; pengebeløpet blir som en pølse i slaktetida. Hovedproblemet med sentral-bankens tiltak er at de letter presset på dem som har makt til å ta fatt på de virkelige problemene; maktstrukturene opplever en behagelig status quo fremfor det Joseph Schumpeter (1883–1950) kalte kreativ destruksjon.

Mye av støtten bak de kvantitative lettelsene kommer fra troen på formueseffekten; når verdien av finansielle aktiva er høy, hevdes det at fremtidsoptimismen og investeringslysten øker. Nært beslektet er den likepopulære troen på drypp-effekten (engelsk: trickle-downeffect), som lover at velstand på toppen flyter ned i samfunnet.

Den nye paven, nylig kåret til «årets person» av magasinet Time, er kanskje rett mann for å få frem at mange har en religiøs tro på populære økonomiske teorier til tross for manglende empirisk støtte. I den apostoliske formaning fra november ifjor, under avsnittet om «noen utfordringer i dagens samfunn», sier pave Frans nei til økonomisk ekskludering og peker på at «den sosiale ulikheten trer stadig tydeligere frem».

«I denne sammenheng fort-setter en del mennesker å forsvare drypp-effektteorier som antar at økonomisk vekst,oppmuntret av et fritt marked, vil uunngåelig lykkes med å skape mer rettferdighet og sosial inkludering i verden. Denne oppfatningen, som aldri har blitt bekreftet av fakta,uttrykker en ukritisk og naiv tro på godheten til dem som har økonomisk makt og til de sakraliserte mekanismer i det rådende økonomiske systemet», skriver paven.

Når 2014 står for døren, er amerikanske aksjer på topp, men mål for sosial likhet og inkludering siger mot bunn i mange vestlige land. På sikt må begge mål bringes i balanse, noe den amerikanske sentralbankens pengeregn i beste fall er et uegnet instrument for å lykkes med.

Vil du lese mer? Finn flere artikler på vår blogg her.