Hvis du eier et investeringsselskap kan du trolig en hel del om hvordan du håndterer det skattemessige. Men kanskje har du også noen hull? Her ser vi på fem ting du bør være klar over.
I forbindelse med skattereformen i 2005 hadde privatpersoner mulighet til å legge investeringer i aksjer og andre verdipapirer skattefritt over til et nyetablert aksjeselskap i et kort tidsrom. Selskapene omtales som holdingselskap eller investeringsselskap. Et holdingselskap defineres ofte ved at de har eierandeler i selskap med bestemmende innflytelse. Et investeringsselskap omtales i denne artikkelen som et selskap med flere investeringer med mindre eierandel i andre selskap. I det følgende vil selskapene omtales som investeringsselskap.
Et investeringsselskap har andre utfordringer enn et selskap med ordinær drift – det har ofte få aksjonærer, ingen ansatte og ingen ordinær omsetning. Inntektene er basert på avkastning på verdipapirer og de fleste problemstillingene er nært knyttet til skattemessige posisjoner.
1.
Presentasjon av inntekter
I et investeringsselskap stammer de skattemessige inntektene fra avkastning på investeringer. I henhold til regnskapsloven skal oppstillingsplanen for resultatregnskapet inneholde en egen gruppering for finansinntekter og finanskostnader under driftsresultatet. Denne presentasjonen er ment for å vise hvilke kostnader et driftsselskap har for å skaffe kapital i sin virksomhet. For et investeringsselskap skal avkastning på finansinvesteringer presenteres som driftsinntekter og inngå i driftsresultatet. Ved å presentere avkastning på finansinvesteringer som en driftsinntekt blir selskapene mer sammenlignbare med selskap med annen ordinær virksomhet, og det blir tydelig at finansinvesteringer er selskapets hovedvirksomhet.
2.
Dokumentasjon av transaksjoner
Alle transaksjoner for kjøp og salg av verdipapirer skal dokumenteres med transaksjonskvittering (sluttseddel). I 2016 kom en etterlengtet ny god bokføringsskikk (GBS 18) om bokføring ved utkontraktering av porteføljeforvaltning. Standarden gir rettledning om hvordan bokføringspliktige kan innrette bokføringen når de har satt forvaltning av verdipapirer til en porteføljeforvalter. Standarden gir også god veiledning for dokumentasjon av finanstransaksjoner når man velger å oppbevare dokumentasjonen selv. GBS 18 gir den bokføringspliktige rett til å basere bokføringen på samleoversikter fra porteføljeforvalter og samtidig overlate til porteføljeforvalter å oppbevare transaksjonskvitteringer på vegne av den bokføringspliktige.
Standarden medfører forenkling for den bokføringspliktige, men krever at det er inngått en avtale mellom partene som omhandler oppbevaring, sporing og tilgjengelighet av kvitteringer og spesifikasjoner. Den regnskapspliktige må være sikker på at transaksjonskvitteringen er tilgjengelig i hele oppbevaringsperioden, altså i fem år, også ved bytte av porteføljeforvalter. Dokumentasjonen som oppbevares hos porteføljeforvalter skal kunne fremlegges ved et eventuelt bokettersyn.
3.
Utbytte og utlån
Med regelendringer i 2015 ble det satt en effektiv stopper for å låne ut penger fra eget selskap til seg selv eller sine nærstående. Alle lån fra selskap til aksjonær og aksjonærs nærstående betraktes nå som utbytte på utbetalingstidspunktet. Ved avleggelse av årsregnskapet etablerer selskapet et teknisk utbyttegrunnlag. Det fastsatte utbyttegrunnlaget er gjeldende og kan benyttes for utbytteutbetalinger helt til neste års regnskap avlegges, med mindre det foretas kapitalendringer eller avlegges en revidert mellombalanse. Det er generalforsamlingen som vedtar utbytte basert på styrets forslag, enten på ordinær eller på ekstraordinær generalforsamling.
4.
Begrenset revisjonsplikt
I 2011 ble det innført regler som gjør det mulig for visse aksjeselskap å velge bort (fravelge) bruk av revisor. Det er imidlertid fortsatt slik at mange transaksjoner krever attestasjon fra revisor. Videre kan enkelte finansinstitusjoner ha krav om reviderte regnskap som en del av betingelsene for lån og garantier.
Men er det en god idé? En evaluering foretatt av professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI viste at selskaper som fravalgte revisor i 2012 samlet sett sparte 1.28 milliarder kroner. Undersøkelsen viser også at selskap som har fravalgt revisor ikke fikk høyere renter på lån eller har dårligere tilgang på kreditt. Evalueringen viste imidlertid også at selskapene som har fravalgt revisor hadde lavere kvalitet på ligningsoppgavene når de valgte å levere disse selv. Selskapene som valgte å fortsatt benytte en autorisert regnskapsfører opprettholdt derimot kvaliteten på samme nivå.
5.
Valg av regnskapsfører
Regnskapsbransjen er ulik andre bransjer når det gjelder spesialisering. Det er forholdsvis få aktører som har valgt å spesialisere seg, og de fleste regnskapskontor har oppdrag innenfor en variert kundemasse. For et investeringsselskap hvor bilagsmengden er liten, men arbeid med årsavslutning og ligningspapirer er krevende, er det viktig å velge en regnskapsfører som kjenner utfordringene og kravene som stilles til disse selskapene.
Satsingsområde for Skatteetaten – flere kontroller i vente
Skatteetaten avdekket ved kontroller en tid tilbake mangler og feilføringer ved innrapportering i handel med finansielle produkter og kapitalendringer i aksjeselskap til en samlet verdi på over ti milliarder kroner. Etaten har derfor videreført en arbeidsgruppe med hovedfokus på kontroll av riktig rapportering i ligningspapirene. Det er grunn til å tro at vi også i perioden fremover kan vente flere avgrensede kontroller knyttet til finanstransaksjoner for investeringsselskap.