partnership for change logo

Fem år med Partnership for Change

2015 er det året da millenniumsmålene skal landes, og nye mål – Sustainable Development Goals (SDG) skal settes. Vi har sett store fremskritt, men det er langt igjen. Fattigdom er halvert, malaria og tuberkulose er kraftig redusert, 2,3 milliarder mennesker har bedre tilgang til drikkevann, og flere jenter har fått skolegang.

Klimakonferansen i Paris i desember vil vise om verdens land viser ansvar og handlekraft. Alle vil være en del av løsningen. Vi ser økende vilje til det. Kunnskapen om hva som står på spill må økes i samfunnet generelt. Samtidig er det viktig å få frem alle de mulighetene som skapes i et nytt paradigme.

Derfor har vi i Partnership for Change nå i fem år arrangert den internasjonale konferansen om sosial innovasjon. Vårt mål er å skape en oppmerksomhet om de utfordringer verden står overfor, også hos de som normalt ikke har sitt fokus på disse utfordringene.

Vi vil også vise frem de gode mulighetene som finnes. Derfor samler vi også aktørene – de sosiale innovatørene – som ser uendelige muligheter i det som for andre synes umulig. Da snakker vi ikke bare om sosiale entreprenører. En rekke store næringsbedrifter er skapt på produkter og tjenester som skaper miljømessige eller sosiale løsninger.

I Norge er det fortsatt mange som synes de nye trendene er forvirrende og uklare. Vi håper denne artikkelsamlingen kan gi et innblikk i metoder og uttrykk innenfor sosial innovasjon, slik at leseren ser at det egentlig bare er sunn fornuft, kombinert med et tydelig samfunnsansvar.

Sosialt entrepenørskap

Den første PfC konferansen handlet om sosialt entreprenørskap og filantropi. Målet var å få disse to begrepene på dagsorden i Norge. Etter å ha introdusert Ashoka til Norge noen år tidligere, var det tydelig for oss at det krevdes en mer omfattende informasjon for å skape et fotfeste for Ashoka og sosialt entreprenørskap. Selv i 2011, da vi hadde vår første store konferanse, var begrepene ukjente for mange. Vi brukte Olav Selvaag og Fredrikke Marie Qvam, gründeren bak Norske Kvinners Sanitetsforening, som eksempler på sosiale entreprenører fra tidligere tider. Begge er eksempler på enkeltpersoner som har endret samfunnet. I dag er begrepet langt bedre kjent. Ashoka Norge ble etablert formelt i 2014, og det er i dag syv norske Ashoka fellows, entreprenører som har kommet gjennom et trangt nåløye, og syv norske Ashoka Support Network (ASN) medlemmer. Sistnevnte er profesjonelle enkeltpersoner som gir av sin kompetanse for å hjelpe fellow-ene. I tillegg finnes en rekke organisasjoner som støtter sosiale entreprenører, og en god del bedrifter som bidrar overfor enkelt-entreprenører. Det faktum at fenomenet blir kjent, gjør at andre tør prøve seg, og at omverdenen forstår hva de prøver å oppnå.

I Norge er de fleste sosiale entreprenører leverandører til NAV, fordi de er et supplement til offentlige tjenester. Det er godt at vi har slike alternativer. Men den virkelig store endringen skjer når en entreprenør skaper ”disruptive change”, slik både Selvaag og Qvam gjorde. De endrer systemet eller de skaper løsninger ingen andre hadde sett for seg. Et eksempel er Bart Weetjens i Apopo, som trener opp rotter til å lukte seg frem til landminer. Rottene er for lette til å utløse eksplosjon, men de finner minene. I de fleste konfliktsoner der miner er en fare for befolkningen, går Barts rotter effektivt til verks.

Et annet eksempel er John Marks, som under den kalde krigen ville finne konfliktløsninger som gjorde alle til vinnere – eller der man kunne bygge på noen felles ståsteder. Search for Common Ground er nå å finne i over 30 land. Marks er nå avløst av Shamil Idriss som leder, og Search for Common Ground er viktigere enn noen gang i arbeidet for å motvirke religiøs ekstremisme og tiltrekning til terrorgrupper.

Slike eksempler på entreprenører med løsninger der andre ser problemer finnes det stadig flere av over hele verden, fra Mumbais slum til Oslos vestkant. Utfordringer finnes overalt. Klarer man å skape en økonomisk bærekraftig modell blir det lettere å utvide tilbudet til større markeder.

Filantropi

Ofte behøves mer enn en ildsjel for å skape gode løsninger. Spesielt i starten av et prosjekt må det økonomiske midler til. Mennesker som har økonomiske midler til å gi nødvendig startkapital kalles gjerne filantroper. Filantropi betyr direkte oversatt ’kjærlighet til mennesket’. Selv om det ofte forbindes med velstående mennesker som gir av sin overflod, er det ofte stor giverglede også hos folk flest. NRKs årlige TV-innsamling skaffer gjerne godt over 200 millioner kroner hvert år.

Ettersom velstanden i Norge vokser ser vi en stadig større giverglede. I de senere år har vi sett flere gaver i hundremillioner kroners klassen. Tradisjonelt har velstående filantroper gått svært stille i dørene. Nå er det større aksept for å være tydeligere i sin filantropiske virksomhet. Dette er positivt fordi det inspirerer flere filantroper.

Samtidig som givergleden øker, ser vi også en større forståelse for viktigheten av å skape økonomisk bærekraftige prosjekter. Med det mener vi at prosjektene har en innebygget inntektsmodell slik at man blir mindre og mindre avhengig av støtte.

Venture filantropi

En venture-filantrop gir mer enn penger. Som en venture-kapitalist, vil venture-filantropen bidra med kompetanse både strategisk og operasjonelt, samt bringe inn andre støttespillere. Samarbeidet er langsiktig, og det legges vekt på skalering, og videreføring på en forretningsmessig bærekraftig måte. Jacqueline Novogratz i Acumen er foregangskvinnen innen venture-filantropi. Siden 2012 har Acumen investert 90 millioner USD i 82 innovative virksomheter. 58 000 jobber er skapt, og 125 millioner mennesker har fått et bedre og et mer verdig liv takket være Acumens venture-filantropimodell. Acumen selv mottar donasjoner. Disse investeres som lån eller egenkapital i bedrifter som skaper stor sosial nytte. Acumen bidrar til å videreutvikle disse bedriftene slik at de blir lønnsomme og kan vokse også uten Acumens hjelp. Den inntekten Acumen skaper går til nye prosjekter. På den måten går sosial og finansiell suksess videre. Jacqueline Novogratz ble presentert på vår første PfC-konferanse i 2011, og PfC har bidratt til å etablere Oslo +Acumen. Dette er en lokal organisasjon som bidrar til informasjon og utdannelse innenfor sosiale investeringer, samt innsamling av midler til Acumens arbeid.

Impact investering

Impact investing innebærer investering med tydelig vekt også på den sosiale avkastningen av investeringen. Det vokser frem stadig nye impact investing fond innenfor alle aktivaklasser. Bransjen er relativt ny, og det er foreløpig noe begrenset empiri. Men de dyktigste impact-investorer kan skilte med finansiell avkastning fullt på høyde med rene finansielt motiverte investeringer. Utfordringen kan være å måle den sosiale avkastningen. Avanserte modeller er ikke sterkere enn de forutsetninger som legges til grunn, og objektive kriterier er ikke alltid lette å definere. Det etableres nå en rekke «skoler» innenfor måling av sosial avkastning. Toniic er et ledende, globalt nettverk av impact-investorer, og bidrar både med gode investeringsmuligheter og med metoder og kompetanse innen feltet. PfC har introdusert Toniic til Norge, og er norsk kontaktpunkt for Toniic.

Partnership for Change har siden 2012 vært organisert som en uavhengig stiftelse. Vi er en norsk ideell organisasjon med globalt perspektiv. Vårt mål er å bidra til miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige lokalsamfunn.

Partnership for change visjon

Hvis du ønsker mer informasjon om Partnership for Change kan du følge oss på Facebook, Instagram og Twitter.