Fondene som bløffer

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 5. mars 2014.

«Aktiv forvaltning» sier markedsføringen. Kalde fakta forteller noe annet; nemlig historien om fondene som tar seg betalt for en tjeneste de ikke leverer.

Dessverre er ikke all forvaltning med merkelappen «aktiv» det den utgir seg for å være. «Inaktiv» er mer dekkende for skapindeksfondene hvor det meste av fondet er bygd opp akkurat som børsindeksen, en forvaltningsform som en datamaskin gjør til en brøkdel av prisen du betaler for aktiv forvaltning.

I både Sverige og Danmark har myndighetene endelig tatt tak i villedende markedsføring i fondsbransjen.

«Vi vil sikre at forbrukerne får korrekte opplysninger om det produktet de investerer i og at de ikke betaler for en ytelse de ikke får», sa visedirektør Julie Galbo i det danske Finanstilsynet til avisen Børsen i desember ifjor.

Den prisbelønte svenske næringslivsjournalisten Andreas Cervenka legger ikke fingrene imellom når han bruker følgende ord, som står seg best på originalspråket:

«Ungefär som att sälja en påse bajs för tiotusen kronor med hänvisning till en ambition om att den ska innehålla gotländsk tryffel».

Oppslagene i svenske aviser har fått landets regjering på banen.

«Finansmarkedsminister Peter Norman sier at han regnermed at Finansinspektionen og Konsumentverket undersøker saken», skrev Svenska Dagbladet i en artikkel fra 22. november ifjor.

Mens danske og svenske tilsynsmyndigheter undersøker dyre skapindeksfond, er det rolig i Norge.

Betyr det at alt er på stell her hjemme?

På slutten av 1990-tallet jobbet jeg som journalist i Finansavisen. Allerede den gang påpekte jeg at enkelte store norske fond avvek lite fra indeks. Hva har skjedd i mellomtiden?

I 2005 skrev finansforskeren Antti Petajisto en artikkel som var like enkel som den var original og god. Han innførte begrepet «aktiv andel» for å illustrere hvordan USAs største aksjefond, Fidelity Magellan, hadde gått fra å være aktivt forvaltet på 1970-tallet til å bli et skapindeksfond mot slutten av 1990-tallet.

Begrepet aktiv andel forteller deg hvor mye av fondets plasseringer som overlapper med indekssammensetningen og er derfor velegnet for å avsløre skapindeksfond. Et rent indeksfond vil eksempelvis ha en aktiv andel på null; en aktiv andel på 50 prosent betyr følgelig at halvparten av fondet er aktivt forvaltet, mens den andre halvparten tilsvarer indekssammensetningen.

I Formuesforvaltning bruker vi ressurser på å unngå de fondene som ikke holder det de lover; for eksempel holder vi kundene unna dyre skapindeksfond. Vår undersøkelse av over 30 norske aksjefond viser en stor spredning i den aktive andelen; de mest aktive fondene har en aktiv andel på rundt 70 prosent, mens de minst aktive fondene ligger på ti til 20 prosent til tross for høye forvaltningshonorarer. Halvparten av de norske fondene som markedsføres som aktive, har en aktiv andel på 30 prosent eller lavere og fortjener betegnelsen skapindeksfond.

Det er viktig å se at problemstillingen ikke dreier seg om hva som er best av aktiv eller passiv forvaltning. Problemet er at kunder ikke får det de betaler for; det er åpenbart etisk galt å pakke en billig råvare inn i glanset papir og få kunden til å tro at innsiden er håndverk av høyeste kvalitet.

Seiler under falskt flagg

Helt siden jeg skrev om dyre og indeksnære norske fond for 15 år siden, har deler av fondsbransjen seilt under falskt flagg; det betyr at norske fondskunder intetanende har betalt milliarder i honorarer til skapindeksfond. Det er imidlertid ikke verre i Norge enn i Danmark eller i Sverige, så dette er universelle problemstillinger i en fortsatt salgs- og produktorientert bransje.

Dessverre har jeg ikke så stor tro på at endring vil komme fra fondsforvalterne som synder, for det står store penger på spill hos dem som lever av dyr skapindeksering.

En investeringsrådgivers oppgave er å være på kundens side. Det er enkelt å si, men har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis på grunn av finansforetakenes organisatoriske design og incentiver i kombinasjon med en manglende vilje til å prioritere etikk i styre og ledelse.

Foretak som lykkes med å sette kundens interesser først og gi uavhengige råd, kan virkelig sette spor etter seg i finansbransjen.

Ønsker du mer informasjon om hvordan vi tilbyr helhetlig forvaltning? Da kan du lese her.