Enjoying a story

Hvordan kan vi forberede neste generasjon til et samfunn vi bare kjenner konturene av?

Hvordan kan vi forberede neste generasjon til et samfunn vi bare kjenner konturene av? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan vi kan bevege oss mot en ny tid med mange X-faktorer.

Årets «Partnership for Change»-konferanse – Empowering Youth – setter søkelys på den unge generasjon. På den ene siden har de unge et større spenn av muligheter enn noen generasjon tidligere har opplevd, og på den andre siden er utfordringene så komplekse og omfattende at tradisjonell kompetanse ikke er tilstrekkelig til å møte verken utfordringene eller fmulighetene.

Vi kan snakke om revolusjon, paradigmeskifte, teknologiskift eller megatrender. Uansett hva vi kaller dette, er virkeligheten den at endringer skjer i en takt og i et omfang som ingen myndighet, næringsorganisasjon eller andre alene kan fatte konturene av. Langt mindre kan en enkeltaktør demme opp for utfordringene eller skape et relevant læringstilbud.

Det vil være innovatørene – enkeltpersonene – fra alle ledd i samfunnet som blir avgjørende for å skape de endringene og nyvinningene som behøves. Det kreves et samarbeid mellom de ulike aktørene, og det er helt avgjørende at forandringsagentene, som ser behov og muligheter, får med seg støttespillere for å skape innovative løsninger som til sammen gir en utvikling slik samfunnet trenger.

I konferansen viser vi eksempler på enkeltpersoner – sosiale innovatører – som har identifisert behov i forhold til dagens og fremtidens utvikling. De har startet opp en virksomhet for å finne en løsning. I mange tilfeller har de blitt videreutviklet fordi entreprenøren har fått med seg bedrifter eller myndigheter – eller begge – da de så at idéen bidro til positiv sosial endring.

Kunnskap er makt – men hvilken kunnskap behøves?

Hvem som helst kan i dag med et tastetrykk finne data om stort sett hva som helst. Monopol på kunnskap er ikke lenger en maktfaktor. Dette monopolet ble først truet da Gutenberg begynte med masseproduksjon av bibler, og Martin Luther oversatte bibler til befolkningens eget språk. Masseproduksjon av data har fortsatt til det fenomenet vi i dag kaller «The Big Data». Det er forventet at lagringsbehovet for data i verden vil femtidobles fra 2010 til 2020. Utviklingen går nå så raskt at nye lagringsformer og såkalt «cloud computing» ikke lenger er fremtidsvyer.

Tilgangen på data stiller imidlertid større – ikke mindre – krav til den enkeltes kunnskap. Vi må forstå sammenhenger, vi må kunne evaluere kvaliteten i den informasjonen vi får og vi må kunne benytte informasjonen konstruktivt. Dette stiller store krav til akademisk kunnskap, teknisk kunnskap og ikke minst sosial kunnskap.

For å forstå den verden vi lever i, må vi forstå hvor vi kommer fra. Vi må kjenne vår egen og andre kulturers historie og prioriteter. Det er enda viktigere i dag enn tidligere, fordi vi nå lever i multikulturelle samfunn i større grad enn før. Det er lettere å respektere andre kulturer dersom du forstår hvordan og hvorfor de har oppstått, og hvor vår egen kultur kommer fra. Hat bunner ofte i uvitenhet og frykt. Kunnskap og forståelse er motsatsen til dette. Propaganda som skaper hat har dårlige vekstvilkår der det er åpenhet og kunnskap. Trollet dør når det kommer ut i lyset.

Videre må vi forstå basale matematiske sammenhenger. Når telefonen lett kan gjøre regne-stykkene for oss, og elevene allerede i første klasse får beskjed om å bruke kalkulator, mister vi den forståelsen. Vi mister også trening i logisk tenkning. Det er da vi får det som vår kunnskapsminister beskriver som «en nasjon med matteskrekk». Hvorfor er dette farlig? Når sykepleiere regner feil i dosering av medisiner kan det være dødelig. Når vi misforstår enkle økonomiske sammenhenger, kan vi lett gjøre kostbare feil. Når vår logiske evne brister, kan vi gjøre fatale feilslutninger.

Vi må forstå fysiske og kjemiske sammenhenger for å innse alvoret i klimatruslene, og hva vi kan gjøre for å motvirke dem. Det er vel og bra at noen eksperter kan finne de gode løsningene, men hver og en av oss må kunne forventes å ha et minimum av forståelse for naturens fenomener, slik at vi forstår hva de sier, og kan gjøre vår egen vurdering av det som blir sagt.

En kunnskap som blir viktigere i et komplisert samfunn er dessuten den sosiale kunnskapen. For å lykkes i vårt samfunn kreves velutviklet empati, interesse og forståelse for medmennesker, og evne til å skape entusiasme og samarbeid. I et samfunn med stadig raskere forandringstakt er samarbeid og evne til å lede prosesser viktige egenskaper. Her har både hjem, skole og media et ansvar.

Hvordan sikrer vi best at barn og unge får den kunnskapen de trenger?

Skolesystemet både i Norge og internasjonalt er i stor grad bygget opp etter universitetsprinsippet. Skolefaget tar utgangspunkt i fagets oppbygging og krav på universitetsnivå, og forenkles til å møte barn og unges forståelse.

Er dette den riktige måten for å sikre fleksibilitet og kreativitet i undervisningen? Klarer vi å skape tilstrekkelig engasjement og entusiasme hos elevene? Klarer skolen å legge inn ny kunnskap etter hvert som den utvikles? Klarer elevene å finne sammenhengen mellom fagene, når de skilles så sterkt fra hverandre?

En rekke sosiale innovatører har bidratt til å skape fornyelse og forbedring i systemet, og vi trekker i konferansen frem noen av dem vi ser som viktige i dette arbeidet.

Maria Montessori skapte tidlig i forrige århundre revolusjon i undervisningen fordi hun tok et helt motsatt utgangspunkt. Hun studerte barna for å se hva som trigget deres nysgjerrighet. Hvordan tok de til seg lærdom hvis de ble stilt fritt, hva fenget deres interesse og hvordan skulle man møte deres nysgjerrighet best mulig? Resultatet ble en pedagogikk der det enkelte barn er i sentrum, der skoledagen preges av arbeidsglede, disiplin (styrt av det enkelte barn), nysgjerrighet og helhetlig forståelse snarere enn strengt oppdelte fag. Moderne hjerneforskning har de siste ti-år bekreftet at hennes observasjoner stemmer med hjernens funksjoner. Maria Montessori var en av de viktigste sosiale entreprenører i det forrige århundret. Skoler basert på hennes pedagogikk vokser frem over hele verden, og siden 1991 har vi også fått en stor fremvekst av Montessori-skoler i Norge.

Steven Hughes – en ledende nevropsykolog – har utviklet begrepet Education 2.0, der han ser på hvordan Montessori-pedagogikken bygger på barnets faktiske utvikling, og er hva han kaller «not AN alternative, but THE alternative».

Den første norske Ashoka-fellow – Hanne Finstad – bekymret seg over at naturfagundervisningen i norsk skole var kjedelig, gammeldags og lite inspirerende. Hun startet Forskerfabrikken – der barn i 10-årsalderen fikk «leke på roteloftet». En dag i uken fikk de ta på seg forskerfrakk, hente frem laboratorieutstyr og lage magiske gasser, studere magien i DNA og drive avansert etterforskningsarbeid. Forskerfabrikken er blitt en landsomfattende suksess, og er i ferd med å endre måten naturfag undervises på i skolen i dag

I tillegg til å bidra til mer oppdaterte lærebøker, og kursing av lærere, gir Forskerfabrikken muligheten til å «sprite opp» undervisningen i offentlig skole. Forskerfabrikken ble presentert på PfCs første konferanse i 2011.

Salman Kahn ville hjelpe sine kusiner og fettere i Pakistan med matematikkleksene. Han filmet seg selv på video, mens han «tegnet og forklarte», og sendte filmene til familien. Dette ble svært vellykket, og stadig flere ønsket å bruke filmene. Tilbudet er nå utvidet til de fleste realfag, og filmer finnes innen alle elementer av fagene. Alle kan bruke dem gratis, og de konverteres nå til en rekke språk, deriblant norsk. Kahn Academy ble stiftet som et non-profit-selskap i 2006, og omsetter i dag for over 2 milliarder dollar. Selskapets visjon er som følgende: “Providing a high quality education for anyone, anywhere”.

En rekke offentlige skoler over hele verden benytter i dag Kahn Academy’s tilbud systematisk i undervisningen. Dette gjør det mulig for lærerne å tilby mer individuell oppfølgning av elevene der de står fast.

Mary Gordon utviklet «Roots of Empathy» med målsetting å utvikle empati hos barn og voksne for å skape et mer omsorgsfullt og fredelig miljø. Fra en beskjeden start i noen få barnehager i Canada i 1996, har «Roots of Empathy» nå spredt sine røtter og grener over hele USA og store deler av Europa, og over 450.000 barn tar del i programmet. I samarbeid med Ashoka arbeider Mary Gordon nå for å skape mobbefrie skoler over hele verden, og å skape bevissthet rundt viktigheten av empati som en bærebjelke i samfunnet.

Dette er bare noen få av en lang rekke eksempler på enkeltmennesker som setter i gang en nasjonal bevegelse for å skape endring. I de tilfeller der sterke nettverk, som Ashoka eller Skoll foundation, blir oppmerksomme på mulighetene, blir bevegelsene globale, og dype fotspor settes over hele verden.

Hva skjer når vi ikke lykkes med å møte den enkelte unges behov?

Vi mennesker utfordres på ulike måter. Vi inspireres ikke av de samme tingene, og vi har ulike læringsmønstre. I et gjennomregulert samfunn kan det være mange faktorer som får en ungdom til å «falle utenfor». Det å føle seg utenfor samfunnet, mobbing i barne- og ungdomsår, utilstrekkelig oppfølgning fra skolen, lærevansker, kjedsomhet eller rene tilfeldigheter kan være utslagsgivende for at en ungdom velger veier som ikke fører frem.

Både innen det offentlige, i skoler og blant sosiale entreprenører, skapes det tilbud der målet er å hjelpe disse unge tilbake på en farbar vei.

Kronprinsparets Fond jobber med en målsetting om Å SE. Fondet arbeider for å bidra til økt fokus på de ungdommene som trenger hjelp til å mestre livet. Ved å støtte og samarbeide med sosiale entreprenører som finner styrken i disse ungdommene, vil kronprinsparets fond bidra til å skape et bedre samfunn. Fondet har fire prosjekter i sin portefølje; Kjør for livet, Pøbelprosjektet, Arbeidsinstituttet og Street Art Academy.

Det unike med Kronprinsparets Fond er at vi har et kronprinspar som viser et ektefølt og genuint engasjement for de ungdommene det gjelder. De engasjerer seg sterkt personlig, og ønsker å bruke sin posisjon i samfunnet til å sette søkelyset på det viktige arbeidet som gjøres for å hjelpe ungdom som ikke passer inn i det regulerte mønsteret. Det skaper også en stolthet hos de ungdommene det gjelder. En stolthet som kan være med på å bygge opp deres verdighet – noe som igjen kan være det som skal til for å ta steget tilbake til en bedre fremtid.

Gjennom fondets samarbeidspartnere – store norske virksomheter – og deres ledere og ansatte – utvides bidraget til de sosiale entreprenørene. Når Rema 1000 – som partner i fondet – selger pøbelbrød og ansetter «pøbler» i sin organisasjon, bidrar de til Pøbelprosjektet, men også i stor grad til sin egen organisasjon, fordi dette skaper stor entusiasme i bedriften. Dette skaper verdighet ikke bare for ungdommen som har fått muligheten, men også for ledelse og ansatte i Rema 1000.

Sosiale innovasjoner starter med enkeltindivider som ser et behov, og som har kraft til å gjøre noe med det de ser. Den store forandringen oppnås når disse enkeltpersonene får med seg bedrifter, organisasjoner, myndigheter og/eller private investorer eller filantroper.

I vår første PfC-konferanse presenterte Frederic Hauge prosjektet Sahara Forest Project. Hauge er en av vår tids viktigste sosiale entreprenører. Han har kjempet ufortrødent i snart 30 år for å advare mot og motvirke klimaødeleggelsene vårt samfunn skaper. Hans og Bellonas arbeid har skapt stor oppmerksomhet og gode løsninger, og han er i dag en av verdens viktige stemmer innen miljøvern

Prosjektet Sahara Forest Project lanserte sitt første pilotanlegg i Qatar i 2012, og har med seg norske og Qatars myndigheter så vel som store private virksomheter og private filantroper.

Hauge er et godt eksempel på hva som skjer når en ildsjel vil flytte fjell, og når myndigheter, næringsliv og filantroper forstår at han eller hun har den nødvendige etiske standard og entreprenørkraft som skal til, og derfor blir med på ferden.

Ønsker du mer innsikt? Finn flere artikler om filantropi her