Forslag til ny arvelov

I februar la regjeringen frem et forslag til ny arvelov. Om det i det hele tatt blir noen ny arvelov i denne omgang, når en slik lov eventuelt vil komme og i hvilken grad denne vil samsvare med dette forslaget, er vanskelig å forutsi. Vi ønsker likevel å knytte noen kommentarer til forslaget og de foreslåtte endringene, for å belyse hvilke konsekvenser en ny lov vil kunne ha for Formuesforvaltnings kunder.

I denne artikkelen vil vi særlig se på de foreslåtte endringene i ektefellers og samboeres arverett, i tillegg til reglene om hva man kan disponere over i testamentet. Kort oppsummert innebærer forslaget en styrking av ektefellers/samboeres rettigheter og en endring av testasjonsfriheten.

Arverett for samboere og ektefeller

Etter dagens lov vil ikke samboere automatisk ha arverett med mindre samboerne har eller venter felles barn. Lovforslaget går ut på at dersom man har felles barn eller har vært samboere i mer enn fem år skal man arve hverandre som om man er gift. Særlig med femårsregelen vil mange flere enn tidligere få arverett som følge av samboerskap. Ektefellens arverett er foreslått utvidet på flere måter, som også vil gjelde for samboere med arverett. For det første er det foreslått at den delen av arven som skal tilfalle ektefellen/samboeren skal være halvparten, i stedet for en firedel som i dag (der avdøde har livsarvinger). Minstearven er foreslått økt fra 4G (p.t. cirka 340.000 kr) til 6G (p.t. cirka 510.000 kr).

For det andre er det foreslått at gjenlevende ektefelle/samboer skal arve alt, dersom nærmeste arvinger er foreldre, søsken eller nevøer/nieser. I dag er ordningen at ektefellen i disse tilfellene arver halvparten, dog minimum 6G (cirka 510.000 kr). Dette innebærer en stor endring og dersom man ønsker et resultat nærmere dagens ordning, vil man med ny lov måtte opprette et testament. Sammen med utvidelsen av ektefellens/samboerens arverett, foreslår utvalget at førstavdødes slektninger i de samme tilfellene skal ha en såkalt «sekundærarverett». Dette innebærer at førstavdødes foreldre, søsken eller nevøer/nieser har rett på arv når lengstlevende dør. Denne sekundærarveretten faller imidlertid bort dersom gjenlevende gifter seg på nytt, har vært samboer med noen i fem år, får barn eller oppretter et testament som fordeler arven annerledes. Dersom dette blir vedtatt, vil det nok for mange være behov for å opprette et testament hvor sekundærarveretten reguleres, for eksempel ved at det bestemmes at gjenlevende må skifte med førstavdødes slekt dersom han/hun skal inngå et nytt ekteskap, eller at gjenlevende har begrenset testasjonsrett. Dette for å unngå at førstavdødes familie mister all rett til førstavdødes midler.

Retten til uskifte videreføres med noen endringer

I dag er det kun ektefeller som har rett til å sitte i uskifte, med unntak av en uskifterett for samboere med felles barn knyttet til bestemte eiendeler. Forslaget om likestilling av samboere innebærer at disse vil få samme uskifterett som ektefeller. Innholdet i uskifteretten er i det store og hele foreslått videreført, men det er noen endringer som er verdt å nevne. For det første er det foreslått at man gjennom et testament skal kunne frata gjenlevende ektefelle/samboer retten til å sitte i uskifte, så lenge gjenlevende ektefelle/samboer har fått kunnskap om dette testamentet. For det andre innebærer den foreslåtte styrkingen av ektefellers/ samboeres arverett etter loven at det kun er i boene over 6G (cirka 510.000 kr) at uskifte i realiteten vil bli aktuelt. Der hvor boet er mindre, vil gjenlevende ektefelle/samboer være enearving grunnet minstearven. Det er her også naturlig å nevne den foreslåtte endringen i reglene om overtakelse av gjeldsansvar. Det foreslås å begrense arvingenes gjeldsansvar til dødsboets størrelse. I uskiftetilfellene innebærer dette at gjenlevende ikke risikerer å «tape» på å sitte i uskifte grunnet avdødes gjeld, fordi man ikke overtar mer gjeld enn eiendeler.

Endringer i pliktdelsreglene og testamentsfriheten

Når det gjelder hva man kan råde over i testamentet, er det foreslått flere interessante endringer, som potensielt kan ha stor betydning. Minstearven til ektefelle/samboer er som nevnt foreslått økt til 6G (cirka 510.000 kr). Videre foreslås det å endre barnas pliktdel fra 2/3 av dødsboet til halvparten, noe som innebærer at testator i mange tilfeller får større frihet til å bestemme over sin egen formue. Det er også foreslått en endring i hvordan pliktdelen beregnes. Mens den i dag regnes ut fra dødsboets størrelse, sier forslaget at pliktdelen skal beregnes ut fra den delen av dødsboet livsarvingene har krav på etter loven. Der hvor testator er gift/ samboer, vil en slik endring gi store utslag. Eksempel: Marte og Per er gift og har datteren Lise. Martes formue er på 1,5 millioner. Etter dagens ordning vil pliktdelen til Lise fra Marte utgjøre 2/3 av 1,5 = 1 million. Forslaget innebærer at Lises pliktdel skal regnes ut fra det Lise har krav på etter loven, og når Marte også etterlater seg ektefelle, har Lise krav på halvparten. Pliktdelen vil derfor beregnes ut fra 750.000, i stedet for 1,5 million. Lises pliktdel vil da utgjøre ½ av 750.000 = 375.000. Pliktdelen vil med andre ord legge mindre begrensninger på hva Marte kan testamentere over enn etter dagens regler. Fra å utgjøre 2/3 av det totale dødsboet, utgjør livsarvingenes pliktdel etter forslaget bare ¼ hvor avdøde etterlater seg ektefelle/samboer. Etter dagens ordning vil pliktdelen til Lise (1 million) + Pers minstearv (cirka 340.000) utgjøre totalt 1,34 millioner, og Marte kan testamentere over cirka 160.000. Forslaget innebærer at pliktdelen (375.000) + Pers minstearv (cirka 510.000) utgjør 885.000 og Marte kan testamentere over cirka 615.000.

Dagens arvelov har en beløpsbegrensning på 1 million kroner til hvert barn (barnets linje). Arvelovutvalget har foreslått at beløpsbegrensningen skal endres til 40G (p.t. cirka 3,4 millioner) til hvert barns linje. I de tilfellene hvor formuen er av en slik størrelse at beløpsbegrensningen kommer inn, vil dette forslaget kunne føre til en begrensning i testasjonsfriheten sammenlignet med hva den er i dag. I lovforslaget åpnes det for kontant oppgjør av pliktdelsarven. Slik reglene er i dag, vil pliktdelen kunne hindre en ektefelle i å testamentere bort bestemte eiendeler, dersom disse i verdi krenker pliktdelen til ektefelle eller livsarvinger. Forslaget innebærer at man kan testamentere bort bestemte eiendeler til de man måtte ønske, så lenge arvingene får pliktdelen sin oppgjort gjennom gjenstander og/eller kontanter.

Avslutning

Lovforslaget inneholder etter vårt syn flere hensiktsmessige endringer i forhold til dagens lov, særlig med tanke på å bringe arvereglene mer i overensstemmelse med dagens samlivsformer. Samtidig ser vi at flere av de foreslåtte endringene kan gi store – og kanskje uheldige – utslag. For eksempel gjelder dette den foreslåtte sekundærarveretten, som er tenkt å kompensere for at avdødes foreldre, søsken og ektefeller/nieser ikke skal arve hvor avdøde er gift/samboer. Dersom det ikke er opprettet noe testament mens begge ektefellene/samboerne er i live, er det så lett for gjenlevende å frata førstavdødes familie sekundærarveretten, at man kan spørre seg hvilken beskyttelse den i realiteten gir førstavdødes familie. På bakgrunn av de foreslåtte endringene vil vi anta at det med en eventuell ny lov vil være minst like viktig som i dag å sørge for at man har et testament, som sikrer den fordelingen man ønsker. På noen områder vil nok flere oppleve at behovet for et testament vil øke dersom forslaget vedtas.

Hvis du vil lese flere artikler innenfor samme tema kan du gjøre det her.