The Storting, Norwegian parliament in Oslo

Forslag til statsbudsjett for 2018

Forslaget til statsbudsjett for inntektsåret 2018 ble presenter 12. oktober 2017. Det er mange mindre forslag til endringer.

Som forventet kommer det flere ulike endringer i skattesatser (for selskap/aksjonærer; lavere selskapsskatt og økt utbytteskatt – for personer; lavere skatt på netto inntekt og økt skatt på brutto inntekt). Dette er i tråd med skatteforliket fra våren 2016 og en videreføring av den kurs som det ble lagt opp til i budsjettene for 2016 og 2017.

Det understrekes at regjeringen Solberg er en mindretallsregjering hvilket betyr at det kan bli endringer før endelig budsjett vedtas i andre halvdel av desember 2017.

Under omtales en del av forslagene – den nummerering som benyttes er den samme som i budsjettforslaget. Hele budsjettet finnes her.

4. Formuesskatt

Satser og fribeløp

Ingen endring av prosentsats (0,85 prosent) eller fribeløp (kr 1 480 000). Dette kan virke skuffende – men så kommer det heller ingen økning i ligningsverdi for fast eiendom ut over det som måtte følge av markedsutviklingen (fastsettelsen av kvadratmeterprisen bygger på faktisk omsetning).

Rabatt i formuesgrunnlaget på arbeidende kapital

Formue som klassifiseres som arbeidende kapital fikk for 2017 en rabatt i formuesgrunnlaget med 10 prosent og slik rabatt økes til 20 prosent i 2018.

Som arbeidende kapital regnes driftsmidler, aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandel i verdipapirfond og andeler i deltakerlignede selskap. Reduksjon av formuesgrunnlaget for arbeidende kapital er kun aktuelt for personlige skattytere (kun disse som betaler formuesskatt). Et selskap skal i sin skattemelding medta verdien av de aksjer selskapet eier med 100 prosent.

For deg som har et eget aksjeselskap medfører reglene at du får lavere formuesbelastning på innskudd på bankkontoen til selskapet ditt, enn på innskudd på din egen bankkonto.

Når det gjelder fast eiendom som sekundærbolig og næringseiendom, fastsettes formuesverdien til en andel av en sjablonmessig markedsverdi.

Andelen som skal medtas for personlige eiere er 80 prosent for næringseiendom og 90 prosent for sekundærboliger.

Selskap skal medta slike eiendommer med 100 prosent av sjablongverdi i sin skattemelding for 2017. Det er normalt slik at selskapets skattemelding for 2017 legges til grunn for aksjenes formuesverdi det etterfølgende år – her 2018.

Skulle det ha skjedd noe i selskapet som medføre at det er selskapets skattemelding for 2017 som skal brukes som formuesverdi for 2017 (typisk kapitalendring med tilhørende inn-/utbetaling), skal næringseiendom medtas i selskapets skattemelding med 89 prosent av sjablongmessig verdi.

Så lenge man ikke har gjeld vil overnevnte regler gi en reduksjon av formueskatten for de med aksjer o.l – for denne delen av formuen blir faktisk formueskattesats 0,85 x 80 prosent = 0,68 prosent.

Redusert fradrag for gjeld

Dette kom som en følge av reduserte formuesgrunnlag på arbeidende kapital. Fra og med 2017 skal en andel av den gjeld som skal tilordnes arbeidende kapital ikke anses som gjeld ved beregning av formuesgrunnlaget. For 2018 øker satsen for slik begrensning fra 10 prosent til 20 prosent for aksjer og næringseiendom. (Satsen for sekundærbolig er allerede 20 prosent for 2017.)

Rent praktisk skal det først skje en forholdsmessig fordeling av gjelden på de aktuelle formuesgjenstandene. Deretter skal den gjelden som er tilordnet disse formuesgjenstandene reduseres med 20 prosent (2018).

Eksempel:

  • Primærbolig (egen bolig) med sjablongmessig verdi kr 8 mill – ligningsverdi kr 2 mill
  • Bankinnskudd kr 2 mill
  • Aksjer med andel av selskapets formuesverdi på 10 mill – ligningsverdi kr 8 mill
  • Næringsbygg med sjablongmessig verdi kr 10 mill – ligningsverdi kr 8 mill
  • Samlet gjeld kr 6 mill

Samlet gjeld fordeles forholdsmessig ut fra virkelige verdier – her er det to tredeler som er arbeidende kapital, det vil si to tredeler av gjelden (her kr 4 mill) tilordnes arbeidende kapital og reduseres med 20 prosent. Samlet fradrag for gjeld kr 5,2 mill.

5.2. Begrensninger i fradragsretten for pendlere

Dersom pendler kan tilberede og oppbevare mat i pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost.

Eventuelt fradrag for kost og fradrag for losji for pendlere skal begrenses til kun å gjelde for en periode på inntil 24 måneder. For de som allerede er pendlere, regnes disse 24 månedene fra 1. januar 2018.

Dersom pendler både endrer kommune for pendlerbosted og arbeidssted, kan pendler kreve fradrag for kost- og losjikostnader for 24 nye måneder.

Begrensningen gjelder kun for kost og losjikostnader, det kan kreves fradrag for besøksreiser utover 24 måneder.

Det er kun fradragsretten som begrenses. Dersom arbeidsgiver dekker pendlerutgifter foretas en overskuddsberegning på samme måte som tidligere. Det betyr at arbeidsgiver fortsatt kan dekke kostgodtgjørelse skattefritt etter gjeldende satser.

5.4 Skatteklasse 2

Nok en gang foreslås skatteklasse 2 fjernet. For 2017 er fribeløp i skatteklasse 1 kr 53 150 og for klasse 2 kr 78 300.

Slik mulig endring vil gi økt skatt for ektefeller der en av dem har lav netto inntekt (under ca kr 25 000).

5.5 Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen.

Gjelder for ansatte i selskap som er seks år eller yngre, har ti eller færre årsverk og har driftsinntekter og balansesum på kr 16 mill eller mindre. Opsjonsfordelen kan maksimalt være kr 30 000 i løpet av ansettelsesforholdet.

5.6. Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig

Etter dagens regler er inntekt ved utleie av egen bolig skattefri når eier bebor størstedelen av boligen (etter utleieverdi) og boligen ikke har noe mer enn to familieleiligheter. Det foreslås nye regler som vil medføre at inntekter ved korttidsutleie av egen bolig blir skattepliktige. Dette vil gjelde for leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager.

Skattepliktig overskudd for ett eller flere utleieforhold foreslås beregnet på samme måte som ved utleie av fritidseiendom, det vil si med et fribeløp og sjablongfradrag for kostnader. Av inntekter som oversiger kr 10 000 skal 85 prosent regnes som skattepliktig inntekt.  

5.7. Nye regler for fondskonto

Endrede faktiske skattesatser for utbytte og aksjegevinster har gjort at det er blitt stor forskjell mellom aksjeavkastning og annen kapitalavkastning.

Avkastning fra en fondskonto der utgangspunktet er en kapitalforsikring med investeringsvalg, har hittil vært skattlagt som en forsikringsutbetaling, det vil di kun som alminnelig inntekt. Dette har medført at en personlig investor innenfor en fondskonto kan investere og reinvestere i aksjer og andeler gjennom en kapitalforsikring med et lite forsikringselement. Beskatningen ved uttak har vært som annen inntekt selv om underliggende har vært aksjer.

At underliggende har vært aksjer har tidligere ikke gitt rett til skjermingsfradrag. Som varslet endres reglene med virkning fra 1.1.2019 slik at aksjeinvesteringer gjennom kapitalforsikring med «lite» forsikringselement skal skattlegges som investeringer i ordinære verdipapirfond. På den annen side vil da forsikringstaker få beregnet skjerming på grunnlag av aksjeandelen, selv om det formelt sett er forsikringsselskapet som eier aksjene.

For grensedragningen mellom beskatning som fondskonto (som skal skattlegges som før) og fondskonto som regnes som verdipapirfond (ny ordning) er det foreslått regler for beregning av forsikringselementets størrelse. Beregningsmåten vil avhenge av hvorvidt innestående skal utbetales til den begunstigede med et prosentvis tillegg eller et fast tillegg, når forsikringstilfellet inntrer. Forsikringselementet skal anses som lite dersom:

  • Det gis et tillegg til innestående på kontoen med mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning.
  • Det er avtalt utbetaling av et fast beløp som tilsvarer mindre enn total sparebeholdning, fratrukket avkastning.

Dersom en investering etter dette endres fra å være skattemessig kapitalforsikring til å bli en aksjeinvestering (fordi forsikringselementet endres underveis til å bli «lite»), anses kapitalforsikringsavtalen som avsluttet og en fondsavtale etablert.

Ved delvis gjenkjøp av fondskonto er det presisert at en forholdsmessig andel av innbetalt premie og avkastning anses tatt ut fra fondskontoen. I denne sammenheng skal fondskontoen anses som et fond. Dette innebærer at aksjeandelen beregnes ved inntektsårets begynnelse, og at skattemessig gevinst beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig årlig aksjeandel i eierperioden. Videre er det presisert at det ikke skal være mulig å konvertere fondskonto til aksjesparekonto.

5.8. Aksjesparekonto – forlengelse av overgangsregel

Overgangsregelen om at personlig aksjonær kan overføre aksjer til en aksjesparekonto uten at dette utløser gevinstbeskatning før slik gevinst tas ut av aksjesparekontoen var opprinnelig satt til 31.12.2017. Denne overgangsregelen forlenges ut 2018.

Det haster dermed ikke å få opprettet en aksesparekonto før utgangen av 2017.

Skattesatsene for 2018

For selskap

Skatt på alminnelig inntekt: 23 prosent (2017 – 24 prosent)

For personer

Skatt på alminnelig inntekt: 23 prosent (2017 – 24 prosent)

Skattepliktig utbytte eller aksjegevinst samt utdeling fra eller gevinst på andel i deltagerlignet selskap medtas som inntekt etter bruk av en justeringsfaktor på 1,33, det vil si at skattepliktig utbytte/gevinst på 100 inntektsføres med 133, i praksis gir dette en skattesats på 30,59 prosent (2017 – 29,76 prosent).

Samlet beskatning på inntekt i selskap og utbyttebeskatning hos aksjonær 46,55 prosent.

Formuesskatt
kr 0 – kr 1 480 000: 0 prosent (2017 – kr 0 – kr 1 400 000: 0 prosent)
kr 1 480 000 → 0,85 prosent (2016 – kr 1 400 000 → 0,85 prosent)

Formuesrabatt for arbeidende kapital 20 prosent (2017 – 10 prosent)

Trinnskatt 2018 (2017)
0 – 169 000 0 prosent (0 – 164 100 0 prosent)
169 000 – 237 900 1,4 prosent 164 100 – 230 950 0,93 prosent)
237 900 – 598 050 3,3 prosent (230 950 – 580 650 2,41 prosent)
598 050 – 962 050 12,4 prosent (580 650 – 934 050 11,52 prosent)
962 050 → 15,4 prosent (934 050 →  14,52 prosent)
Trygdeavgift
Pensjon: 5,1 prosent (2017 – 5,1 prosent)
Lønn: 8,2 prosent (2017 – 8,2 prosent)
Næringsinntekt: 11,4 prosent (2017 – 11,4 prosent)

Høyeste skattesats (arbeidsgiveravgift ikke medregnet)

Pensjon: 43,5 prosent
Lønn: 46,6 prosent
Næringsinntekt: 49,8 prosent

Pensjonsfradrag
Klasse 1: kr 54 750 (2017 – kr 53 150)
Klasse 2: fjernes (2017 – kr 78 300)

Minstefradrag:

Lønn: 44 prosent (2017 – 44 prosent), maks kr 97 610 (2017 – kr 94 750), min. kr 31 800 (uendret), men begrenset oppad til lønnen.

Pensjon: 29 prosent, (uforandret fra 2017), maks kr 83 000 (2017 – kr 75 000), min. kr 4 000.

Skattefradrag for pensjonister:

Skattefradrag med kr 29 950 (2017 – kr 29 940), redusert med: 15,3 prosent av pensjon som mellom kr 193 250 og kr 290 700 (2017 – 188 700 og kr 284 350). 6 prosent av pensjon over kr 290 700.

Særfradrag for enslige forsørgere:

Kr 51 804 – kr 4 317 per måned (uendret, både for 2017 og 2016).