Dødsfall Formuesforvaltning

Hva skjer og hva må gjøres etter et dødsfall?

Skrevet av: Advokat Rune T. Rylandsholm og Advokat Helene Leet Bjørge, Formuesforvaltning Advokatfirma AS

Det å miste en av sine nærmeste er en sorgtung prosess. I tillegg til å takle sorgen er det mye praktisk som må ordnes. Som gjenlevende kan man fort føle seg hjelpeløs – hva gjør jeg nå, hvilke praktiske ting må gjøres og hvordan gjør jeg det? Vi har satt sammen en praktisk, fem-stegs oversikt.

Før du leser videre: ord og utrykk

Arvinger: De som i henhold til lov eller testament skal arve avdøde.

Dødsbo: Det avdøde etterlater seg og som skal fordeles mellom arvingene.

Skifte: Når noen dør og etterlater seg en arv (et dødsbo) gjennomføres det en prosess der man finner ut av hvem av arvingene som skal ha hvilke verdier og eiendeler fra et dødsbo, og fordeler disse. Dette kalles et skifte.

Uskifte:  Når den som dør etterlater seg ektefelle, vil ektefellen ofte ha rett til å disponere avdødes formue uten at det gjennomføres et skifte (samboere har en begrenset rett hvis de har felles barn). I praksis kan man si at uskifte er en utsettelse av skiftet og at lengstlevende «sitter i uskifte». Det endelige skiftet gjennomføres når lengstlevende dør (i visse tilfeller før, f.eks hvis lengstlevende gifter seg på nytt).

Skifteattest/Uskifteattest: Dokument som den lokale tingretten utsteder, og som gir arvingene eller ektefellen fullmakt til å disponere over boet.

1.


Skaff dødsfallsmelding

I denne oversikten tar vi deg gjennom de viktigste stegene og detaljene, med særlig fokus på de juridiske og skattemessige aspektene.

Når en person dør skal det snarest mulig utstedes en dødsfallsmelding basert på innsendt dødsattest fra lege eller sykehus. Begravelsesbyrået vil påse at dødsattesten sendes tingretten, men vi anbefaler å dobbeltsjekke at det er gjort.

Når dødsfallsmeldingen er registrert blir Skatteetaten (Folkeregisteret) og NAV informert om dødsfallet. Avdødes tilganger i Altinn sperres

2.


Få oversikt over avdødes gjeld

Det er viktig å skaffe seg oversikt over avdødes forpliktelser (gjeld) på et tidlig tidspunkt. Dette gjelder både gjenlevende ektefelle som vurderer å overta boet uskiftet, og arvinger som skal foreta et skifte.

Ofte det lett å få oversikt over avdødes gjeldssituasjon. Er arvingene usikre på hvilken gjeld avdøde hadde kan de be den lokale tingretten om å utstede et såkalt proklama, som gir kreditorer seks ukers frist på å melde sine krav. Krav som ikke er meldt innen fristen faller bort, med unntak for pantesikrede krav, samt skatte- og avgiftskrav hos myndighetene.

3.


Skifte eller uskifte?

Etterlot avdøde seg en ektefelle eller samboer? Gjenlevende ektefelle har da som oftest rett til å sitte i uskiftet bo. En samboer har også en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo under forutsetning om at de har/har hatt eller venter felles barn. Det finnes imidlertid flere unntak fra regelen om uskifte, og dessuten begrensninger på hva den som sitter i uskiftet bo kan og ikke kan gjøre med eiendelene han/hun disponerer over.

Skifte og uskifte er et omfattende tema. Siden dette er en oversiktsartikkel vil vi ikke forsøke å dekke dette i detalj, men kun peke ut noen viktige spørsmål som bør tas stilling til hvis noen har falt fra og etterlatt seg en ektefelle/samboer med uskifterett:

  • Ønsker den etterlatte å sitte i uskifte, eller foretrekker han/hun å gjennomføre et skifte nå? Hadde den avdøde eksempelvis mye gjeld kan det være en bedre løsning å gjennomføre et skifte, heller enn å sitte i uskifte.
  • Hadde avdøde særkullsbarn, dvs. barn med en annen enn den etterlatte ektefellen/samboeren? I så fall må disse gi samtykke for at den etterlatte skal kunne sitte i uskifte.
  • Hvis den etterlatte skal sitte i uskifte bør han/hun få oversikt over begrensningene lovverket stiller med tanke på hvordan eiendelene kan disponeres. Det finnes blant annet begrensninger når det gjelder å gi bort fast eiendom.

Hvis gjenlevende ektefelle/samboer ønsker å sitte i uskifte må begjæring om uskifte sendes til den lokale tingretten (i Oslo har byfogden denne rollen) innen 60 dager etter dødsfallet.

4.


Gjennomføringen av skiftet

Formålet med skiftet er å avslutte avdødes økonomiske forhold. Avdødes eiendeler skal fordeles eller gjøres om til penger. Når eiendeler er solgt/fordelt og boets utgifter er dekket (herunder avdødes gjeld), skal nettobeløpet fordeles mellom arvingene.

Dersom avdøde etterlot seg et testament, vil testamentet angi hvem som er arvinger og hvordan fordelingen av eiendeler skal skje. Har avdøde oppbevart testamentet hos tingretten vil det automatisk fremlegges, men hbør arvingene undersøke om det finnes et testament andre steder. Finnes det ikke noe testament er det arveloven alene som legger føringer for arveoppgjøret.

Skifter kan gjennomføres privat og offentlig. Privat skifte er vanligst, hvilket enkelt sagt betyr at minst én av arvingene påtar seg ansvaret for å gjennomføre prosessen, og for at gjelden i boet blir gjort opp. Noen ganger hyres det inn en utenforstående advokat el. som leder prosessen. Dette er særlig vanlig for store dødsbo og/eller dødsbo med mange arvinger.

Offentlige skifter er et tilbud fra tingretten om at de styrer skiftet. Dette kan være tilfellet hvor ingen av arvingene vil påta seg ansvaret for gjelden i boet, eller fordi en kreditor eller én av arvingene krever dette. Tingretten oppnevner en advokat som bostyrer, og dette medfører at offentlige skifter  vanligvis er dyrere og mer tidkrevende enn et privat skifte.

5.


Skattemelding for dødsboet

Har gjenlevende ektefelle overtatt boet uskiftet, eller det bare finnes én livsarving, oppstår det ikke et dødsbo. Avdøde lignes da sammen med enearvingen eller gjenlevende ektefelle og det blir følgelig ikke nødvendig med noen forhåndsligning (se nedenfor).

Hvis avdøde gikk bort tidlig på året og ikke fikk levert fjorårets skattemelding, må denne alltid leveres. Ettersom avdødes tilganger til Altinn sperres, må avdødes skattemeldinger leveres på papir. Arvingene må kontakte skattekontoret for å få tilsendt avdødes skattemelding. Ved å sende til skattekontoret får arvingene tilsendt avdødes skattemelding automatisk.

Skal det foretas et skifte sendes det inn felles skattemelding for avdøde og dødsboet i dødsåret. Noen ganger varer dødsbo over flere år – for eksempel fordi arvingene bruker tid på å bli enige eller fordi avdøde hadde bestemmelser om dette i sitt testament. Dødsboet plikter å sende inn skattemelding inntil dødsboet formelt er avsluttet.

Når dødsboet skal avsluttes, kan arvingene kreve forhåndsligning hos Skatteetaten. Dette blir et endelig oppgjør av avdødes skattemessige forhold.

Siste ord

Det er mye som må ordnes etter et dødsfall – ikke minst juridisk og skattemessig. Formuesforvaltning er en helhetlig partner for sine kunder i alle livets faser, og har vårt eget advokatkontor som spesialiserer seg på blant annet arv og generasjonsskifter.

Det er frivillig å oppbevare testament hos tingretten. I de tilfeller hvor testamentet oppbevares hos tingretten vil det automatisk fremlegges for arvingene ved dødsfall (testamentet registreres på personens fødselsnummer). Vi anbefaler generelt å oppbevare testamentet hos tingretten, men ikke alle gjør dette. Et testament som f.eks oppbevares i safen hjemme vil like fullt være gyldig og førende for fordeling av avdødes verdier.

Ønsker du en uforpliktende prat om arv og generasjonsskifte?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.