18th Century Couple in Bed Scared of Danger Outside

I røverens seng

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 20. januar 2015.

Regjeringen nedsetter et utvalg som vurderer aksjeandelen i Oljefondet. Inspirert av den greske røveren Prokrustes?

I gresk mytologi fortelles det om Prokrustes som tilbød veifarende en seng å sove i. Han ville at sengen skulle passe gjestene helt perfekt. De som var for lange for sengen, fikk bena kuttet av. De som var for korte, ble strukket.

Den makabre historien har gitt uttrykket prokrustesseng, definert slik i Store norske leksikon:

«Tvangsseng; legge på prokrustesseng, omforme med tvang; i overført betydning system som øver vold mot virkeligheten for å få den til å passe i systemet.»

I handlingsregelen settes den forventede realavkastningen i Oljefondet til fire prosent årlig. Med dagens lave renter må fremtidig aksjemarkedsavkastning bli mye høyere enn den historisk har vært for å nå fireprosentsmålet. Det gjør det fristende å øke aksjeandelen for å opprettholde samme forventede avkastning som før.

Å vurdere aksjeandelen i Oljefondet høres i utgangspunktet ut som en triviell sak hvis fondets forventede avkastning er gitt. Jo høyere aksjeandel, desto høyere blir forventet avkastning. Ifjor anbefalte to professorer – den ene sitter i regjeringsutvalget – å plassere alt i aksjer.

Men er det ikke noe som skurrer?

Svaret på avkastningsproblemet tvinger en fort inn i den banale løsningen hvor man ender opp med mer aksjer (som øker forventet avkastning) enn i dag. Jo høyere forventet avkastning, desto mindre behov på kort sikt for omstilling og budsjettkutt i kjølvannet av oljepriskollapsen.

Det høres ut som en politisk populær løsning. I Canada har de allerede bestemt seg. Det statlige pensjonsfondet Canada Pension Plan øker nå aksjeandelen fra 65 til 85 prosent.

Vår erfaring er at mange investorer setter seg et avkastningsmål og tilpasser aksjeandelen (det vil si risikoen) deretter. Dessverre begynner man da i feil ende; kjerren settes foran hesten. Det gjelder å stokke bena riktig, slik:

  • Først må investoren diagnostiseres, det vil si å forstå hans adferd og risikotoleranse.
  • Deretter brukes investorens risikoprofil til å legge ham i en «seng» med passe aksjeandel.
  • Forventet avkastning blir da et resultat, implikasjonen av investorens risikoprofil.

Med andre ord står regjeringsutvalget primært overfor et diagnostiseringsproblem, ikke et optimeringsproblem med gitt avkastningsmål. Utfordringen består i å forstå det norske folk så godt at risikoen i Oljefondet tilpasses nordmenns lynne. Det er ingen enkel jobb. Hvis risikoen settes ut fra avkastningsmål, står man i fare for å plassere det norske folk i en prokrustesseng.

Tap og vinn med samme sinn?

For 13 år siden fikk psykologen Daniel Kahneman Nobels minnepris i økonomi. Kahneman lærte økonomene at modellene deres er grunnleggende feil. Modellene er prokrustessenger fordi menneskers adferd tilpasses modellene i stedet for at modellene tilpasses menneskene. Den berømte psykologen viste blant annet at mennesker vektlegger tap mer enn gevinst, mens det i økonomenes modeller praktiseres «tap og vinn med samme sinn».

I regjeringsutvalget sitter ni kompetente personer, men hva med bredden i kompetansen? Åtte av dem har økonomiutdannelse, mens én er spesialpedagog. Har utvalget mer kompetanse i økonomisk optimering enn i diagnostisering?

Øker det risikoen for at forslagene vil kjennetegnes av klassisk, men snever problemløsning hvor det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at den norske befolkningen skal sove søtt i sengen? Selv foretrekker jeg den koselige historien om Gullhår: «Så prøvde hun den bitte lille senga til babybjørnen. – Men denne er akkurat passe, sa hun. Og sovnet».

I adferdsfinans vektlegges menneskers faktiske holdning til usikkerhet. Et relativt nytt eksempel på praktisk anvendelse av Kahnemans innsikt er fagartikkelen «Designing a risk profiler: Which measures predict risk taking?» av Bachmann, Hens og Stössel (2014).

Praktisk anvendbar teori om investeringsrådgivning gjør det åpenbart at folk flest ikke sover søtt i en seng med nesten bare aksjer.

Få innsikt i Formuesforvaltnings investeringsfilosofi her