Impact investing og Venture filantropi som metode for varig sosial endring

Tradisjonell finansiell virksomhet opererer med to dimensjoner, risiko og avkastning. Impact investing bringer inn en tredje dimensjon, nemlig investeringens forventede samfunnsnytte.

Tradisjonell finansiell virksomhet opererer med to dimensjoner; risiko og avkastning, der begge dimensjoner er målbare. En investeringsstrategi vil ha tydelige mål for hvilken risiko man vil ta, og hvilken avkastning som forventes. Impact investing, eller fornorsket til investering for sosial nytte, bringer inn en tredje dimensjon, nemlig forventet samfunnsnytte av investeringen. De fleste investeringer har en betydelig samfunnsnytte, i form av arbeidsplasser, økonomisk vekst og forhåpentligvis produkter og tjenester som dekker et samfunnsbehov. Imidlertid vil også de fleste investeringer og økonomiske aktiviteter ha en mer eller mindre betydelig indirekte samfunnskostnad. Denne kostnaden er det som regel ikke investoren som betaler. Det regnes som en eksternalitet, og blir ikke tatt med i regnestykket. Samfunnsansvarlige investeringer søker å ta hensyn til både samfunnsnytte og samfunnskostnad i beslutningsprosessen. I Impact investing er samfunnsnytten det primære beslutningskriteriet. Finansiell avkastning kan være like stor som ved tradisjonell finansiell investering, og har i mange tilfeller vist seg å være det. Men den behøver ikke være det. Beslutningen er basert på en samlet vurdering av sosial og finansiell avkastning.

Forventet negativ finansiell avkastning

En impact investor kan også velge å investere med forventet negativ finansiell avkastning. I så fall er den sosiale avkastningen så viktig for investoren – og/ eller så betydelig for samfunnet – at det overveier et finansielt tap.

Investeringskriterier

EVPA venture filantropi

Figuren viser European Venture Philanthropy Association´s definisjon av de ulike investeringskriteriene. Som vi ser, er det en glidende overgang mellom disse. Samtidig er Venture filantropi og Impact investing overlappende over store deler av spekteret. En venture filantrop opererer både med rene gaver og med investeringer, men det er hele tiden den sosiale effekten som styrer. Impactinvestoren gir ikke rene gaver, men velger investeringer der det er en viss mulighet for avkastning, og kan også velge å ha et «finance first» fokus, dog med den sosiale avkastningen som avgjørende. Med «finance first» mener vi at første kriterium for utvelgelse er at det skal være forventning om avkastning på et definert nivå, og deretter skal visse sosiale kriterier være dekket. «Social first» innebærer at det er de sosiale effekter som utgjør utvelgelseskriteriene, og i neste steg evalueres mulig finansiell avkastning. Skillet mellom Venture filantropi og Impact investing er ikke alltid like tydelig, og en og samme investor vil ofte operere på begge arenaer.

Fordeler for mottakeren

I motsetning til tradisjonell veldedighet, vil Impact investing og Venture filantropi ha klare fordeler for mottakeren:

  1. Det er et større insentiv til å sikre suksess gjennom grundige forhåndsanalyser (due diligence)
  2. Investoren følger prosjektet over tid
  3. Investoren bidrar med kunnskap og nettverk for å sikre investeringens suksess

For giveren eller investoren vil metodene ha klare fordeler:

  1. Man har større mulighet til å bidra til at resultatet blir som ønsket
  2. Mottakeren får et større incentiv til å gjennomføre prosjektet med suksess
  3. Det bygges en akkumulert læring

For samfunnet er det store fordeler ved å kunne skape en viss finansiell avkastning på å investere i samfunnsnytte:

  1. Etter over et halvt århundre med u-hjelp vet vi at rene gavebidrag ofte kan gjøre mer skade enn nytte
  2. Tilgangen på kapital øker betydelig
  3. Tilgangen på kompetanse innen forretningsutvikling og innovasjon for sosial nytte er signifikant

purpose of business

European Venture Philanthropy Association leder an i kunnskapsutviklingen innenfor Impact investing og Venture filantropi. Mange store finansinstitusjoner, privatpersoner og bistandsorganisasjoner ser nå på Impact investing som en metode. De mest ambisiøse og dyktigste studentene ved ledende universiteter søker seg til faget. I Partnership for Change mottar vi ukentlig henvendelser fra unge studenter og profesjonelle som vil vie sin karriere til sosial forandring gjennom Impact investing. Figur 1  viser unge investorers beslutningskriterier i henhold til en analyse utført av Deloitte. De senere to-tre år øker også interessen fra akademia og konsulenter, og det er i ferd med å utvikles en kunnskaps- og database som vil være til stor nytte for videre utvikling innen sosiale investeringer. Det finnes en rekke nettverksorganisasjoner som arbeider for å bygge og å spre kompetanse. Under årets Partnership for Change-konferanse, Turning the Tide – Methods for lasting social change, presenteres de seneste tanker innen Impact investing, med Abigail Nobel, leder for Impact investing i World Economic Forum.

Viktige momenter som kommer frem ved analyser av Impact investing er:

  • Det er per i dag større tilgang på investeringsvillig kapital for Impact investing enn det er prosjekter som er klare for å kunne gi finansiell avkastning av betydning.
  • Behovet for kapital til sosiale bedrifter er beregnet til rundt 2 billiarder USD.
  • Prosjekter har ofte ikke tilstrekkelig størrelse til å være investerbare for profesjonelle fonds.
  • Det oppstår et «pioneer gap», der de enkelte prosjektene som søker investeringer ikke tilfredsstiller investorenes krav, fordi de er for små, har kommet for kort i utviklingen og/eller de to partene har ikke kunnskap om hverandres eksistens. En analyse utført av Monitor Africa i 2011 viste at kun 6 av de 84 Impact investing fonds som opererte i Afrika tilbød kapital til tidlig fase.
  • For å bygge en tilstrekkelig stor base av attraktive investeringsmuligheter behøves fortsatt rene donasjoner. Disse donasjonene må til for å bringe prosjektene til et tilstrekkelig omfang av sosial nytte kombinert med finansiell avkastning. Derfor er det viktig at ikke pendelen svinger helt bort fra rene gaver. Men gavene må ha forretningsmessig utvikling som metode for at de skal bidra til økt attraktivitet for investorene. Disse donasjonene kalles gjerne «entrepreneurial grants».
  • Investorene bør satse på å bygge bransjer snarere enn bare investere i en enkeltvirksomhet.
  • Utvikling av sosiale bedrifter innebærer ofte også et behov for å skape en infrastruktur og et marked på jomfruelig grunn.
  • Det trenges ofte lovendringer eller tiltak for å fjerne irrasjonelle hindre fra myndighetenes side. Disse hindrene er det tilnærmet umulig for en enkeltbedrift å fjerne, men en hel bransje kan ofte få det til.
  • Investorer må samarbeide seg i mellom for å gi prosjekter og bransjeutvikling tilstrekkelig tyngde. Impact investing som investeringsform er fortsatt i emning, og mye gjenstår å lære i bransjen før Impact investing blir en aktivaklasse med klare kriterier og historiske data for å kunne gjøre en kvalifisert investeringsbeslutning.

Impact investing som aktivaklasse

Formuesforvaltning følger utviklingen nøye, men har foreløpig ikke valgt å gå aktivt inn for å tilby Impact investing som aktivaklasse. Imidlertid er Formuesforvaltning gjennom sin betydelige støtte til Partnership for Change med på å utvikle bransjen. Partnership for Change Social Innovation Fund driver både venture filantropi og Impact investing. Vi har et nært samarbeid med flere impact investorer for å utvikle kunnskapen om feltet. I årets konferanse har vi satt søkelyset på Impact investing som metode for varig sosial endring. Partnership for Change holder også gjennom året jevnlig informasjonsmøter om temaet.

Vil du vite mer? Les flere artikler i samme kategori her.