Money coins and Stock market.

Lav avkastning i høyrente

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv onsdag 9. mars 2016.

Media omtaler daglig store tap på obligasjoner med høy rente. Bør vi være overrasket over krisen?

I forrige uke leste vi at «World Wide Supply tapte over en milliard ifjor». En obligasjon i selskapet har falt fra 100 kroner i 2014 til 27 kroner i dag. Dette er ikke et enkelttilfelle. I DN lørdag sto det på forsiden at «selskapene får ikke tak i penger».

«Det er sikkert mange selskaper som skulle vært ute i markedet og utstedt lån, men når lånene handles til 50 prosent av pålydende, er det ikke mulig», sa analysesjef for kreditt i Nordea, Lars Kirkeby til DN.

I kaoset av meldinger om gjeldsforhandlinger, omstruktureringer og konkurser er det lett å la seg fange av følelsesutløsende overskrifter i media. Men hva sier de kjølige dataene? Kan fakta fortelle oss noe om mulighetene og risikoen i markedet for høyrenteobligasjoner?

I 2012 skrev NHH-studentene Mads Søyland Bakjord og Sven Ove Berg en masterutredning med tittelen «Analyse av avkastning i highyield-obligasjoner: en empirisk studie av det norske markedet 2005-2011».

«Våre funn viser at høyere risiko ikke har betalt seg i form av høyere avkastning i det norske markedet. Samlet har highyield-obligasjonene gitt en gjennomsnittlig annualisertavkastning på kun 0,51 % i perioden», skrev de to studentene. Til sammenligning var inflasjonen i perioden to prosent årlig.

Perioden 2005–2011 var spesiell, og avkastningen ble preget av finanskrisen.

Derfor er det interessant å se på perioden fra 2012 til i dag. Vi har ikke hatt noen finanskrise denne gang, men råvareprisene har kollapset som følge av fallende vekst i verdenshandelen.

For å måle høyrenteavkastningen fra 2012 til i dag, har vi tatt utgangspunkt i de fire aktivt forvaltede høyrentefondene med kurshistorikk tilbake til 2012. Merk at aktivt forvaltede fond forsøker å være smarte ved å unngå råtne obligasjoner.

I snitt har de fire norske høyrentefondene med kurshistorikk fra 2012 gitt en avkastning på 1,8 prosent. Til sammenligning var inflasjonen i perioden 2,1 prosent pr. år. Bakjord og Bergs konklusjon i 2012 om at «høyere risiko ikke har betalt seg i form av høyere avkastning i det norske markedet», synes å ikke bare beskrive perioden fra 2005 til 2011, men også perioden fra 2012 til i dag.

Hvis vi slår Bakjord og Bergs data sammen med data for aktivtm forvaltede høyrentefond, finner vi at norsk høyrente har gitt en årlig snittavkastning på omtrent én prosent i 11-årsperioden fra 2005 til i dag. I samme periode var inflasjonen to prosent, som betyr at norsk høyrente har gitt negativ realavkastning fra 2005 til i dag.

Overskriftene i avisen om kriser, gjeldsforhandlinger og omstruktureringer er en naturlig del av den verden som kalles høyrente. I jakten på høy avkastning er det lett å glemme at de høye rentene kommer med en bivirkning; tidvis kriser og konkurser som gjør høy rente om til lav avkastning.

Betyr den norske erfaringen med negativ realavkastning i høyrente fra 2005 til i dag at man skal sky denne typen obligasjoner?

I USA har høyrente gitt en avkastning som ligger et par prosent over statsobligasjonsavkastningen i perioden fra 1978 til 2011, ifølge data fra professor Edward I. Altman (2012). Amerikanske høyrenteobligasjoner har altså belønnet risikotagning, slik vi leser om risiko i lærebøkene. At den norske erfaringen med høyrente er dårlig, kan skyldes flere forhold.

Finanskrisen og deretter oppbremsingen i verdenshandelen forklarer mye.

Det samme gjør det norske markedets begrensede erfaring med høyrente. Uerfarne norske investorer har vært optimistiske og betalt for mye for obligasjonene. Når prisen på høyrenteobligasjoner faller i verdi og selskapene tvinges til å selge obligasjoner til en lavere pris, vil vi se at avkastningsutsiktene bedres.

Kriser er verdifulle for opportune investorer, men søvnberøvende for dem som håpet på en krisefri verden.

Ønsker du å lese mer? Finn lignende artikler på vår blogg her.