Et nordisk blikk på aksjeforvaltning

Nært er kjært. Derfor foretrekker folk å kjøpe norske aksjer. Dessverre fører ikke følelsene våre alltid til den beste formuesforvaltningen.

Uansett hvilket land vi går til, finner vi det samme trekket: Folk kjøper mer aksjer fra hjemlandet sitt enn de faglig og rasjonelt sett burde. Denne universelle forkjærligheten for hjemlandet har til og med fått et eget begrep blant akademikerne; «home bias»

Årsaken til at folk fra alle land foretrekker hjemlandet fremfor utlandet ved aksjeinvesteringer, er åpenbar. Nært er kjært. Vi føler vi har kontroll over investeringene når vi investerer i selskaper vi kjenner til. Dessverre er denne følelsen av kontroll ofte falsk. Vi er dårlige til å spå, og selv om vi kjenner meget godt til et par av selskapene i aksjeporteføljen, er det usannsynlig at vi kjenner alle så godt at vi faktisk kan kontrollere risikoen på grunn av kjennskap til porteføljeselskapene.

Godt norsk

I tillegg kommer det nok av at vi er sjåvinistiske. «Godt norsk», sa bøndene i reklamen om matprodukter fra Norge. Hvor sannsynlig er det at produkter fra hjemlandet alltid er best? Kan alle land ha rett i den påstanden på samme tid? Matprodukter med kort holdbarhet bør nok ikke krysse for mange landegrenser før kvaliteten lider, men gjelder det samme for aksjer, som kan kjøpes på tvers av landegrenser i løpet av millisekunder? Vi vet at ikke alle sjåvinister i alle land kan ha rett i antakelsen om at hjemlandets aksjer vil gi høyere avkastning enn aksjer i utlandet.

Hvis det verken er risiko eller avkastning som rasjonelt sett forklarer de aller fleste investorers favorisering av hjemmemarkedet, står vi igjen med de emosjonelle forklaringene på «home bias». Og det emosjonelle aspektet ved investeringer bør ikke underdrives. Hvis en falsk følelse av kontroll betyr at man er i stand til å påta seg mer risiko – slik at man over tid får en litt høyere avkastning – så kan den falske kontrollfølelsen bidra positivt til avkastningen. Likevel tror vi man bør søke å finne en balanse mellom hjemlandet og utlandet, slik at hjemlandet ikke utgjør hele aksjeporteføljen.

Poenget med risikospredning

Hvis man ikke eier utenlandske aksjer, frasier man seg mulighetene til å diversifisere – det vil si å spre risikoen slik at ikke alle eggene er i samme kurv. Hva er egentlig poenget med diversifisering eller risikospredning? Vi vil nå presentere to alternative veier som følge av økt risikospredning:

Alternativ 1:

Økt diversifisering gir porteføljen din lavere risiko enn før, mens forventet avkastning forblir den samme. Det betyr at porteføljerisikoen kan reduseres, slik vi har vist med pil i figuren nedenfor, hvor vi går fra blå utgangsportefølje til grå nyportefølje.

Alternativ 2:

Eventuelt kan du benytte den lavere porteføljerisikoen som følge av diversifiseringen til å opprettholde den gamle porteføljerisikoen ved å utnytte risikobudsjettet på en bedre måte; dermed vil du med samme porteføljerisiko som før kunne øke forventet avkastning, slik vi har vist med pil fra blå utgangsportefølje til blåsvart nyportefølje.

Ny porteføljeløsning

Hvorfor tar vi opp dette temaet nå? I høst lagde vi en ny porteføljeløsning for dem som ønsker å ha én fot i et utvidet hjemmemarked og den andre foten i det globale aksjemarkedet. Ved å utvide hjemmemarkedet fra Norge til Norden, oppnår vi automatisk det som er beskrevet ovenfor under alternativ 1. Alternativ 2 er også mulig fordi den økte diversifiseringen betyr at man kan ta litt mer risiko – for eksempel øke den samlede eksponeringen i aksjer – enn før.

Norge er et syklisk utsatt aksjemarked. Svingningene her hjemme er medsykliske i forhold til de globale konjunkturene. Det er imidlertid ikke bare selskapene på Oslo Børs som får merke konjunktursyklusen på godt og vondt; også den norske kronen er medsyklisk og bidrar dermed til enda større svingninger her hjemme enn når du eier en global aksjeportefølje i utenlandsk valuta.

Mens Norge er et land med fem millioner innbyggere, byr Norden på et hjemmemarked med 25 millioner mennesker. I stedet for én valuta, har du fire ulikevalutaer (Island regnes ikke som et nordisk marked i denne sammenhengen). Oslo Børs har en sektorsammensetning som er tungt eksponert mot olje og offshore, mens næringsfordelingen i en nordisk aksjeportefølje er mer spredt.

Da vi konstruerte den nordiske aksjeporteføljen, gjorde vi det helt enkelt; hvert land – Norge, Sverige, Danmark og Finland – utgjør en fjerdedel hver. På mange måter utgjør en Norden-portefølje mye mer enn en norsk portefølje, uten at innkjøpsprisen vår øker.

Markedet for forvaltningsprodukter i Norden er preget av sterk konkurranse, noe som betyr at innkjøpsprisen vår på nordisk aksjeforvaltning er lavere enn prisen på global aksjeforvaltning. Formuesforvaltnings innkjøpskraft bringer prisen på nordisk aksjefondsforvaltning til under halvparten av den prisen som vanlige privatpersoner betaler.

Hvis vi bruker trappetrinnsfiguren på side 15 om verdiskapende elementer i formuesforvaltningen som utgangspunkt, ser vi at den nordiske aksjeporteføljen er en åpenbar forbedring på det trinnet som vi har kalt «porteføljekonstruksjon», jf. diskusjonen ovenfor og figuren på denne siden. I tillegg er innkjøpskraften i Norden høyere enn globalt, slik at prisen på den nordiske aksjeløsningen er god. Det må også trekkes frem at vi benytter vårt etter hvert omfattende nordiske nettverk, og ikke bare det norske, i seleksjonen av aktive forvaltere. Sånn sett representer en nordisk aksjeløsning flere av trinnene på veien mot god kundeavkastning.

Graf om risikospredning

Risikospredning: Modellen viser to alternative veier som følge av økt risikospredning.

Vil du vite mer? Les flere artikler i samme kategori her.