Økt minstefradrag for pensjonister samt åpning for at midler på en BSU-konto kan brukes til blant annet oppussing og nedbetaling av gjeld. Det er noen av nyhetene i det reviderte statsbudsjettet regjeringen la frem 11. mai 2021.
Her er det viktigste nyhetene i revidert statsbudsjett:
1.Minstefradrag i pensjonsinntekt
Det har vært et mål for regjeringen at alderspensjonister som kun mottar minstenivået i alderspensjonen for enslige – og som ikke har andre inntekter – ikke skal betale skatt. Minstenivået for alderspensjon blir økt med kr 5 000 den 1. juli 2021, og for å opprettholde målsetningen om at slike alderspensjonister ikke skal betale skatt, foreslår Regjeringen å øke satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt fra 32 % til 37 %.
Departementet foreslår at endringen skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret 2021.
2. Bruk av oppsparte midler under ordningen for Boligsparing for ungdom
Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareform som innebærer at skattytere under 34 år kan spare inntil 27 500 kroner i året, og det kan trekkes fra inntil kr 5 500 i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner.
For å benytte de oppsparte BSU-midlene, har det vært stilt relativt strenge krav om at midlene kun kan brukes til å dekke anskaffelseskostnader til egen bolig og til nedbetaling på boliglån. Etter gjeldende praksis kan BSU-midler også brukes til å oppføring av garasje og tilbygg innen fem år etter ervervet av boligen. Det betyr at det ikke har vært anledning til å bruke BSU-midler til vedlikehold eller påkostning på egen bolig.
Regjeringen vil nå endre praksisen rundt bruken av BSU-midler, slik at BSU-midler også kan brukes til vedlikehold og påkostninger på egen bolig. Reglene skal gis virkning fra inntektsåret 2021.
3.Forslag om utfasing av ordningen med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)
I revidert statsbudsjett varsler regjeringen at de ønsker å se på en utfasing av ordningen med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnestiet).
Ved å foreta en frivillig retting kan skattyter slippe tilleggsskatt og straff for ikke å ha rapportert inn formue og inntekt til Skatteetaten. Det er et vesentlig moment at skattepliktige må gi opplysningene til Skatteetaten frivillig.
Dette har vært en populær ordning, og ca. 3 800 personer har benyttet seg av skatteamnestiet fra 2011. Skatteamnestiet har også tilført fellesskapet store skatteinntekter.
Imidlertid medfører blant annet et utstrakt internasjonalt samarbeid på skatteområdet at norske skattemyndigheter nå mottar store mengder opplysninger om formuer og inntekter som norske skattepliktige har i utlandet. Dermed har oppdagelsesrisikoen for skjulte formuer og inntekter i utlandet økt. På bakgrunn av dette mener regjeringen det er grunnlag for å stille spørsmål ved hvor frivillig rettingen er, og følgelig ønsker regjerningen å få vurdert ordningen med frivillig retting.