Pensjon og forsikring: Dette bør du som bedriftseier vite

Skrevet av Alexandra Plahte

Arbeidsgivere er pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte, såkalt tjenestepensjon. En ting er det lovpålagte, men det er mye å hente på å ta en gjennomgang av både pensjons- og forsikringsordningene. Treffer de treffer riktig, og er de riktig priset? Hvilke ordninger må man ha, hva kan man ha og ikke minst, hva bør man ha?

En vurdering av virksomhetens ordninger for pensjon og personforsikring trenger ikke være en stor og omfattende prosess. Det viktigste er å bli gjort oppmerksom på hvilke valgmuligheter man har når det gjelder ordningenes sammensetning og nivå. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ofte mye å tjene på en slik gjennomgang. Ikke sjelden ser vi at midlene kan brukes på andre måter som innebærer at mere går til pensjon, mindre til administrasjon. Mange bedrifter har dessuten kostbare ordninger som grunnet nytt regelverk og/eller endrede arbeids- og familiemønstre ikke lenger treffer som tiltenkt.

Det er i alles interesse at ordningene treffer som tiltenkt, og at ansatte får mest mulig pensjon for midlene arbeidsgiver innbetaler.

Verdifullt, men ofte lite synlig gode

Det er ikke for ingenting at pensjon ofte – med rette – omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet utover lønn. Tjenestepensjon er det arbeidsgiver sparer til sine ansatte i pensjon. Det sier seg selv at riktige ordninger og god informasjon om disse er viktig både for å beholde og tiltrekke seg riktig arbeidskraft.

Ettersom ansatte i stor grad også kan påvirke egen pensjon er det viktig med informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å få mest mulig pensjon for midlene arbeidsgiver innbetaler. En ting er fokus på hvordan midlene plasseres, men altfor få har et bevisst forhold til hos hvem midlene er plassert. Velger for eksempel ansatte å flytte innskuddspensjonen til en annen pensjonsleverandør enn arbeidsgivers, får de med seg en såkalt standard kompensasjon til dekning av forvaltningskostnadene. Velger de å flytte til en leverandør med lavere forvaltningskostnad, går differansen inn som økt sparing.  Ansatte får på denne måte høyere innskudd uten at arbeidsgiver innbetaler mer inn til pensjonsordningen.

Hva man ha?

Som arbeidsgiver i privat sektor er det særlig fire ting som er lovpålagt; Yrkesskadeforsikring, alderspensjonsordning, informasjonsplikt ovenfor de ansatte og en styringsgruppe for pensjon gitt at man har 15 ansatte eller fler.

Yrkesskadeforsikring

Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av arbeidstakernes eventuelle yrkesskade og/eller -sykdom, og gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Forsikringen skal gjelde både for heltids- og deltidsansatte. Som arbeidstaker defineres alle som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste.

Obligatorisk tjenestepensjon

Nye regler for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innebærer at ansatte har krav på en alderspensjonsordning tilsvarende minst 2% av lønn opp til 12 G.  G er folketrygdens grunnbeløp og utgjør i dag kroner 111 477. Frem til 01.07.2022 kunne man unnlate å innbetale fra første krone, men det er nå historie.

Det er også kommet nye regler som gjør at alle ansatte skal inn i pensjonsordningen. Det er ikke lenger anledning til å holde ansatte som har mindre enn 20% stilling og er under 20 år utenom pensjonsordningen. Alle ansatte over 13 år skal inn i ordningen, gitt at de har inntekt overstigende grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen, som i hovedregel er på 1 000 kroner.

Informasjonsplikt ovenfor de ansatte

Som arbeidsgiver har man plikt til å sørge for at ansatte får nok og relevant skriftlig informasjon over reglene for pensjonsordningen, slik at de får et godt bilde av sine rettigheter og valgmuligheter.  Tilsvarende gjelder opplysninger om eventuell forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Styringsgruppe for pensjon

Med innføring av egen pensjonskonto er informasjonsplikten blitt ytterligere utvidet. Normalt går mye informasjon direkte til ansatte fra pensjonsleverandøren. Det er likevel viktig å være klar over at det i utgangspunktet er arbeidsgivere som er ansvarlig for at lovens informasjonskrav oppfylles. For virksomheter med minst 15 ansatte er det lovpålagt å ha en styringsgruppe for pensjon.  Uavhengig av hvilken form for tjenestepensjonsordning man har, skal endringer i pensjonsordningen behandles i Styringsgruppen.

Interessert i pensjon? Du finner flere artikler rundt pensjon her. 

Hva kan man ha?

Hva gjelder alderspensjonsmodell, er det primært tre varianter i privat sektor; ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybrid tjenestepensjon. Den helt klart dominerende alderspensjonsordningen er innskuddspensjon. Det er imidlertid stort handlingsrom både når det gjelder valg av innskuddssatser og fordelingsprofil mellom ulike lønnsnivåer. Forskjellen på innskuddssatser kan være stor. Differansen for en ansatt med høy lønn kan faktisk være på 165.000 kroner, avhengig av om ordningen er med lovens minimum- eller maksimale innskuddssatser.

store forskjeller på pensjon

Illustrasjonen viser ytterpunktene. Handlingsrommet er stort når det gjelder ulike satser og fordelingsprofil.

 

Hva med risikodekninger?

Det er ikke pålagt å ha risikodekninger, altså uføre- og/eller etterlattepensjon for sine ansatte i privat sektor. Mange arbeidsgiver har imidlertid valgt å tilknytte uførepensjonsordning til innskuddsordningen. Også her er det stor valgmulighet hva gjelder både dekningsnivå og fordelingsprofil. Pensjon og forsikring bør dessuten sees i sammenheng. Vår erfaring er at det er stor forskjell på prisingen av risikodekningene. Vi så nylig et eksempel der en leverandør skulle ha fire ganger prisen det en annen leverandør skulle ha for eksakt samme dekning ved død. Da sier det seg selv at en gjennomgang av ordningene er vel verdt pengene.

Ønsker du mer innsikt fra våre eksperter. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hva bør man ha?

Hvilke ordninger som treffer best, vil avhenge av hvem man konkurrerer med og rekrutterer fra, og sammensetningen av arbeidstokken som sådan. I vurderingen av hva som er riktig for nettopp din bedrift, er det viktig å se pensjon og forsikring under ett. Man bør vurdere om ordningene man har bør forbedres, og om man skal knytte det opp mot lønnsoppgjøret. Hva med øvrige dekninger utover alderspensjon, og betaler man riktig pris i dag?

Forsikringsordninger for de ansatte skal dekke de samme tilfellene som pensjon gitt at det uforutsette kan skje, som sykdom, uføretrygd og død. Mange er for eksempel ikke klar over forsikringsdekninger ved død kan relateres til avdødes årslønn, og ikke bare folketrygdens grunnbeløp. Andre spørsmål man bør stille seg er om det skal være en egen forsikring for ansattes ektefelle eller samboer, om ordningen skal være nedtrappende med alder, om man skal skille mellom forsørger og ikke-forsørger med mer.

Er det noe man absolutt ikke bør ha?

Har man ytelsesordning i dag er det verdt å være klar over at man sitter med en ordning som ingen leverandør i dag ønsker å levere. Det finnes derfor ikke noe konkurranse eller flyttemarked for ytelsesordningene. Er man misfornøyd med leverandøren er det med andre ord «ingen andre steder å gå». Manglende konkurranse gjenspeiles også selvsagt i prisen. Midler som burde gått til pensjon, går dermed isteden til kostnader for administrasjon og lignende.  Dette er en situasjon som hverken arbeidsgivere eller arbeidstakere er tjent med.

Mange tror feilaktig at endring av pensjonsordning nødvendigvis innebærer dårligere alderspensjon for de ansatte. Det trenger slett ikke være tilfelle. Ansatte som eventuelt kommer beregningsmessig dårligere ut kan dessuten kompenseres økonomisk slik at verdien blir ivaretatt.

Ønsker du å snakke med en pensjonsrådgiver? Send inn kontaktskjema her 

Del artikkel

Alexandra Plahte Leder for Formue Pensjonsrådgivning

Alexandra Plahte er jurist og leder for pensjonsrådgivning i Formue. Hun har 25 års erfaring som fagperson innen pensjon for bedrifter og offentlig sektor, og er en kjent profil i media.

Kontakt oss