Pensjon: Dette må du som bedriftseier vite

Skrevet av Alexandra Plahte

Private arbeidsgivere er pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte – såkalt tjenestepensjon. Men hvilken ordning må man ha? Hva kan man ha? Og – ikke minst – hva bør man ha?

Hva må man ha?

Arbeidsgivere i privat sektor er lovpålagt å ha tre ordninger for alle ansatte:

  • Yrkesskadeforsikring
  • Alderspensjonsordning
  • Styringsgruppe for pensjon – gitt at man har minst 15 ansatte

Yrkesskadeforsikring

Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av arbeidstakernes eventuelle yrkesskade og/eller -sykdom. Man må gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Forsikringen skal gjelde både for heltids- og deltidsansatte. Alle som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste defineres som arbeidstakere.

Alderspensjonsordningen

Obligatorisk tjenestepensjon innebærer at ansatte har krav på en alderspensjonsordning tilsvarende minst 2% av lønn opp til 12 G.  Frem til 01.07 kunne man unnlatt å innbetale fra første krone, men det er nå historie.

Det er også kommet nye regler som gjør at alle ansatte skal inn i pensjonsordningen. Det er ikke lenger anledning til å holde ansatte som har mindre enn 20% stilling og er under 20 år utenom pensjonsordningen. Alle ansatte som er over 13 år, skal inn i ordningen dersom inntekten deres overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen. Denne grensen er som hovedregel på 1 000 kroner.

Styringsgruppe for pensjon

Uavhengig av hvilken form for tjenestepensjonsordning man har, skal endringer i pensjonsordningen behandles i styringsgruppen for pensjon. Sistnevnte er lovpålagt for alle selskap som har minst 15 ansatte.

Styringsgruppen skal ha minimum 3 medlemmer og minst ett av medlemmene skal være valgt av medlemmene i pensjonsordningen (de ansatte).

Styringsgruppen er ikke et besluttende, men et rådgivende organ som skal uttale seg i saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Alle endringer skal behandles i Styringsgruppen for det vedtas.

Interessert i pensjon? Du finner flere artikler rundt pensjon her. 

Hva kan man ha?

Innenfor alderspensjon er det primært tre ulike ordninger i privat sektor; ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybrid tjenestepensjon. Den helt klart dominerende alderspensjonsordningen er innskuddspensjon. Det er imidlertid stort handlingsrom når det gjelder valg av innskuddssatser. Nedenfor følger en oversikt som viser forskjellen på det arbeidsgiver må ha (obligatorisk tjenestepensjon) og det arbeidsgiver kan ha (maksimale innskuddssatser). Forskjellene er naturlig nok avhenger av lønnsnivå.

Illustrasjonen viser ytterpunktene. Handlingsrommet er stort når det gjelder ulike satser og fordelingsprofil.

Risikodekninger

Det er ikke pålagt for arbeidsgivere i privat sektor å ha risikodekninger (uføre- og etterlattepensjon) for ansatte. Mange arbeidsgiver har imidlertid valgt å tilknytte uførepensjonsordning til innskuddsordningen.

Også her er det stor valgmulighet når det gjelder dekningsnivå og fordelingsprofil. Erfaringsmessig er det stor forskjell på prisingen av denne type dekninger hos de ulike leverandørene.

Ønsker du mer innsikt fra våre eksperter. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hva bør vi ha?

Hvilke ordninger som er riktig i den enkelte virksomhet, avhenger av en rekke forhold. En fellesnevner er imidlertid at man bør ha ordninger som treffer riktig og som bidrar til at man både beholder og tiltrekker seg riktig arbeidskraft. Hvilke ordninger som treffer best, vil med andre avhenge av hvem man konkurrerer med/rekrutterer fra samt sammensetningen av arbeidstokken som sådan. I vurderingen av hva som synes riktig, er det viktig å se pensjon og forsikring under ett.

Er det noe man ikke bør ha?

Har selskapet ytelsesordning bør man være klar over at man sitter med en ordning som ingen leverandør i dag ønsker å levere. Det finnes derfor ikke noe konkurranse eller flyttemarked for ytelsesordningene. Er man misfornøyd med leverandøren er det med andre ord «ingen andre steder å gå». Manglende konkurranse gjenspeiles også selvsagt i prisen. Midler som burde gått til pensjon, går dermed isteden til kostnader for administrasjon etc. Det sier seg selv at dette er en situasjon som verken arbeidsgivere eller arbeidstakere er tjent med.

Hva bør man gjøre?

Alle burde med jevne mellomrom gå igjennom pensjons- og forsikringsordningene i selskapet for å se om de treffer riktig og – ikke minst – er riktig priset. En slik gjennomgang trenger på ingen måte være en stor og omfattende prosess. Det viktige er bli gjort oppmerksom på hvilke valgmuligheter man har, og hvilke alternativer man kan/bør vurdere hva gjelder ordningenes sammensethttps://formue.no/kontakt/ning og nivå. Erfaringsmessig er det mye å hente både ved å sjekke om dagens ordninger treffer som tiltenkt og – ikke minst – om de er riktig priset.

Ønsker du å snakke med en pensjonsrådgiver? Send inn kontaktskjema her 

Del artikkel

Alexandra Plahte

Nyhetsbrev