Pensjonsåret 2021 – hva kan skje?

Personlig økonomi / Alexandra Plahte
2021-01-21

Her er de viktigste pensjonsforholdene du bør følge med på i 2021. 

Den største nyheten i dette nye året er innføring av Egen pensjonskonto. Egen pensjonskonto berører alle som er omfattet av en innskuddsordning gjennom sitt arbeidsforhold. Kort fortalt innebærer Egen pensjonskonto at opparbeidet innskuddspensjon fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) automatisk overføres til pensjonsleverandøren hos din nåværende arbeidsgiver, med mindre du velger å reserve deg mot dette. Dette kan du lese mer om her.  Men det er flere andre forhold rundt pensjon du bør følge med på inneværende år. Her er de viktigste:

1. AFP er under vurdering


Reglene for AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor er brutale i den forstand at enten fyller man vilkårene for AFP, eller så gjør man det ikke. Det er ingenting som heter «litt» AFP. Det er hundre prosent eller null. Med en nåverdi som fort ligger på 1,4 millioner kroner, sier det seg selv at det oppleves brutalt dersom man den ene dagen ligger an til å få AFP, for dagen etterpå oppleve at rettigheten er satt til null kroner.

Partene i arbeidslivet er enige om at det skal utredes en mulig ny AFP-ordning. Det endelige resultatet ser imidlertid ut til å vente på seg.

Partene i arbeidslivet er enige om at det skal utredes en mulig ny AFP-ordning. Det endelige resultatet ser imidlertid ut til å vente på seg. Utredningen har allerede vært utsatt flere ganger. Årsaken skyldes nok at det er mange ulike interesser og hensyn som ikke lett lar seg forene.

Mål om en mer forutsigbar ordning

Partene synes imidlertid å være enige om noen viktige grunnprinsipper for en eventuell ny AFP, blant annet at AFP skal godskrives for årene man har vært omfattet av AFP-ordningen, ikke for alle år. Det skal dessuten vurderes om endringen på sikt kan erstattes med en opptjeningsordning. I så fall vi man kunne få en forholdsmessig AFP-pensjon opptjent i de årene man tidligere har vært omfattet av ordningen, selv om man ikke lenger jobber i AFP-bedriften når man blir 62 år.

Det er et felles mål at ordningen skal bli mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon. Gitt at man enes om en ny AFP-ordning, vil det sikres overgangsregler mellom eksisterende og ny ordning. De som har fylt 62 år og vil kvalifisere til AFP etter gjeldende regler innen ny ordning trer i kraft, vil bli værende i dagens ordning.

Forhåpentligvis ferdigstilles utredningen i år.

2. AFP for offentlig ansatte født i 1963 eller senere


I tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om en ny alderspensjons- og AFP-ordning for ansatte omfattet av offentlig tjenestepensjon født i 1963 eller senere. Endringene trådte i kraft 01.01.2020. AFP-ordningen skal i hovedsak speile AFP-ordningen i privat sektor. Reglene for ny AFP foreligger imidlertid ikke, noe som trolig skyldes at man forventer endringer i AFP-ordningen i privat sektor. Det ble nemlig tatt forbehold om at avtalen kan endres dersom det skjer store og uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen. Endringer i AFP-ordningen i privat sektor ble eksplisitt nevnt som en endring som kan utløse dette.

Få uker etter tariffoppgjøret i offentlig sektor ble det enighet i tariffoppgjøret mellom LO og NHO i privat sektor om å utrede en mulig ny AFP-ordning i privat sektor. Reglene for ny AFP for offentlig ansatte født i 1963 eller senere må selvsagt på plass, men kan hende også 2021 går før det endelige regelverket er på plass.

3. Debatten rundt særaldersgrenser fortsetter


Nesten hver tredje ansatt i offentlig sektor er omfattes av såkalt særaldersgrenser.  I dette ligger at de har plikt til å fratre før den ordinære aldersgrensen, som i offentlig sektor p.t. er på 70 år. Dette gjelder typiske yrker med fysiske eller psykiske belastninger. Politi, brannfolk, helsepersonell og ansatte i forsvaret er blant de største yrkesgruppene som har særaldersgrenser. For de fleste gjelder en særaldersgrense på 60 eller 65 år. Gitt at summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan de gå av med tjenestepensjon inntil tre år før særaldersgrensen.

Det som tidligere var å anse som et «tungt» yrke, er ikke nødvendigvis tilsvarende «tungt» i dag. Ikke minst skyldes dette utviklingen av stadig ny teknologi. På den annen side er det klart at det fortsatt vil være enkelte yrkesgrupper som av både helse- og sikkerhetsmessige hensyn vil ha behov for å kunne fratre med pensjon tidligere enn «hovedregelen».

Særalderspensjonen justeres ikke for levealder, noe alderspensjonen gjør fra fylte 67 år.

Særalderspensjonen justeres ikke for levealder, noe alderspensjonen gjør fra fylte 67 år. I tillegg medfører tidlig fratreden færre år med pensjonsopptjening. Mange vil med andre ord få en vesentlig nedgang i årlig ytelsesnivå den dagen de går over på ordinær alderspensjon.

Konsekvensene av tidlig fratreden vil diskuteres

Med dagens regler ligger ansvaret for å kompensere for levealdersjusteringen hos den enkelte, mens forutsetningene for kunne kompensere er høyst individuelle. Diskusjonene, som kommer til å fortsette godt ut over i 2021, handler i hovedtrekk om hvordan man kan finne en løsning som gjør at man ikke sender arbeidsføre, friske folk ut døren med full tjenestepensjon, samtidig som man i god nok grad ivaretar de som av ulike årsaker ikke har muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Særlig for den yngre generasjonen som faller ut av arbeidslivet tidlig, blir konsekvensene for livsvarig alderspensjon stor.

Særlig for den yngre generasjonen som faller ut av arbeidslivet tidlig, blir konsekvensene for livsvarig alderspensjon stor.

Diskusjonene rundt Regjeringens forslag, kommer nok ikke primært til å gå på selve forslaget om fjerne plikten til å fratre tidlig, men på konsekvensene for alderspensjonen fra 67 år for dem som likevel fratrer tidlig. Man kan jo håpe at partene evner å enes om en endring av reglene for særalderspensjon som sikrer at man unngår tvungen pensjonering, legger til rette for alternativt arbeid samtidig som man fanger opp og ivaretar de som virkelig har behov for det.

Økt aldersgrense: Regjeringen la i fjor frem forslag om å øke den generelle aldersgrense i staten til 72 år.

4. Økt aldersgrense for statlige ansatte?


Regjeringen la i desember i fjor frem forslag om å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Forslaget er sendt på høring med frist 28. februar. Vedtas forslaget vil altså statsansatte med ordinær aldersgrense ha rett til å stå i stilling til fylte 72 år, ikke til fylte 70 år som i dag.

5. Gjenlevendepensjon (etterlattepensjon)


Det kan ventes store endringer i regelverket for gjenlevende pensjon fra folketrygden. Dagens regler er ikke tilpasset de nye beregningsreglene for alderspensjon og uføretrygd i folketrygden. I tillegg er det liten tvil om at økt kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet og endrede samlivs- og familiemønstre gjør at det også er behov for en gjennomgang og endring av reglene for ytelser til etterlatte.

Regjeringen har derfor lagt frem forslag til endringer som bygger på hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe. Endringene skal bygge opp under arbeidslinja og opptjening av egen pensjon skal være førstevalget.

6. Endring i regelverket rundt opparbeidet pensjon fra ytelsesordninger (fripoliser)


Allerede i 2019 ble det lagt frem forslag om endringer på regelverket for fripoliser. Forslaget innebar blant annet at den enkelte skal kunne si fra seg rentegarantien mot betaling.

En fripolise gjenspeiler pensjonsrettigheter opptjent i en ytelsesordning hos arbeidsgivere. Dersom man slutter eller arbeidsgivere endrer fra ytelsesordning til annen tjenestepensjonsordning, utstedes en fripolise.

De fleste fripolisene gir rett på en livsvarig årlig alderspensjon. Det er i utgangspunktet pensjonsleverandørens risiko når levealderen øker og årlig ytelse skal dermed utbetales over en lengre periode enn hva innbetalingene til ytelsesordningene var basert på.

Garantert minimums avkastning

I beregning av kostnadene på en ytelsesordning ligger det innbakt en form for premierabatt. I dette ligger at pensjonsleverandøren er forpliktet til å levere en minimums avkastning (grunnlagsrente) hvert år. Jo høyere garantert avkastning (grunnlagsrente) leverandøren er forpliktet til å levere, jo lavere blir premien for arbeidsgiver. For den ansatte spiller det strengt tatt mindre rolle hvordan ordningen finansieres så lenge man er omfattet av ordningen helt frem til uttak av pensjon. Arbeidsgiver belastes en kostnad for rentegarantien.

Når man meldes ut av ytelsesordningen før uttak av pensjon, utestedes en fripolise og premierabatten (grunnlagsrenten) fungerer da i praksis som en minstegaranti om en garantert tilført årlig avkastning tilført fripolisen.

Nivået på den garanterte renten har variert, men snittet på opparbeidede fripoliser har ligget på drøye tre prosent.

Den som har en fripolise, har i utgangspunktet krav på den årlige pensjonsytelsen som er oppgitt på fripolisen. I den årlige ytelsen er det allerede forskuttert at den årlig garanterte avkastningen (grunnlagsrenten) blir tilført. Selve pensjonsytelsen blir følgelig ikke regulert med mindre tilført avkastning overstiger den garanterte reguleringen (grunnlagsrenten).

Stille rundt forslaget

Det har vært merkelig stille rundt temaet i etterkant av forslaget. Samtidig er det liten tvil om at det er behov for å gjøre noe med rammevilkårene slik at midlene som ligger i fripolisene ikke forsetter å forvaltes slik de gjør i dag! Vi kan jo håpe at 2021 blir året der dette kommer på plass.

7. Endring av regulering av alderspensjon under utbetaling


Det synes å være enighet om å endre beregningsmodell for alderspensjon under utbetaling.

Det var bred politisk enighet om at alderspensjon under utbetaling ikke lenger skulle reguleres med den generelle lønnsveksten (G), men noe lavere. Opprinnelig ble det foreslått at alderspensjonen skulle reguleres med halvparten av prisveksten og halvparten av lønnsveksten. Modellen som ble valgt, innebærer lønn fratrukket 0,75 prosent, men tanken bak var den samme: at alderspensjonen skulle ligge på nivå med halvparten av prisvekst og halvparten av lønnvekst.

De siste årene har alderspensjonistene likevel endt med negativ reallønnsvekst. Riktignok har de i tidligere år fått høyere regulering enn det som er tenkt, men det er liten tvil om at reguleringen de siste årene har endt på et lavere nivå enn det som var opprinnelige intensjon.

Nå ser det ut til at beregningsmodellen endres for 2021 slik at man går tilbake til det opprinnelige forslaget om å regulere pensjonene i takt med gjennomsnitt av lønnsveksten og prisveksten. For å unngå at pensjonistene får høyere regulering enn den generelle lønnsveksten i samfunnet, settes en begrensning om at pensjonene uansett ikke skal øke mer enn lønnsveksten.

8. Økt minstepensjon


Enslige minstepensjonister får en økning i alderspensjonen sin med 5000 kroner per år fra 1. juli 2021

9. Evaluering av pensjonsreformen


Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Selv om arbeidet først ventes ferdigstilt i 2022 er det all grunn til å forvente at vi i 2021 vil få høre om funnene de gjør seg og hvilke mulige endringer det på sikt vil kunne medføre.

 

 

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.