Winter North Sea

Hva skjer med Norge – og verden?

Rentene har styrtet til historisk lave nivåer – og flere har gått under null. Valutamarkedene svinger dramatisk. Europa har områder med høy arbeidsledighet. Japan har ventet i et kvart århundre på solid oppsving – og venter ennå. Kinas vekst avtar – og landet har boligpriser og aksjekurser som flere klør seg i hodet over. Prisen på verdens viktigste vare, olje, er 40-50 dollar lavere per fat enn bare for kort tid siden.

Skal verdens økonomer være nervøse? Kanskje, men ikke på grunn av oljeprisen. For det første er det ikke uvanlig at oljeprisen går opp og ned. For det andre kan lavere oljepris være en god – ikke dårlig – nyhet for verdensøkonomien. Skal norske økonomer være nervøse? Ja, og da på grunn av oljeprisen. For det første er en betydelig andel av norsk økonomi knyttet til oljeaktivitet. For det andre er det lenge siden vi har fått testet skikkelig hvor omstillingsdyktig den norske økonomien er.

I denne artikkelen skal vi ta et dypere dykk i disse temaene og svare på tre spørsmål: 1. Hva lå bak oljeprisfallet – og er det varig? 2. Hva slags konsekvenser har lavere oljepris for verden? 3. Hvordan berører oljeprisfallet Norge?

Norge taper og verden vinner

La oss ta et kort svar på det siste først. Med prisfall vil Norge oppleve alle oljeeffektene i revers. Det betyr at med lavere oljepris kommer lavere oljeinvesteringer og mindre press i økonomien. Lønnsveksten blir lavere. Det blir relativt billigere å kjøpe tjenester fra skjermet sektor – for eksempel å gå på restaurant. Færre arbeidsinnvandrere kommer, og en del av dem som har kommet, reiser hjem. Kronekursen svekker seg. Boligprisveksten reduseres. Handlingsrommet på statsbudsjettet blir mindre. Renten kan settes lavere.

Hva så med verden? Det korte svaret kan vi gjøre unna raskt: Det er i sum bra for verden at vi har oppdaget hvordan vi skal utvinne hittil utilgjengelig olje og oppdaget hittil ukjente reserver. Men. Det er ikke bra for alle land at vi har gjort disse oppdagelsene – og i forskjellen mellom vinnere og tapere ligger det kimer til uoverensstemmelser. Og hvis vi skal være ordentlig spissfindige, er det ikke en gang sikkert at vi skal gjøre bruk av oppdagelsene – selv om de gir oss muligheten. Nedenfor skal vi se nærmere på hvordan dette henger sammen.

Hva som lå bak oljeprisfallet, finnes det også et kort svar på. Det er at prisen falt fordi det på spotmarkedet ble tilbudt mer olje og etterspurt mindre olje. Dessverre er dette korte svaret ikke spesielt tilfredsstillende. Å svare på den måten er jo omtrent som å svare slik på spørsmålet om hvorfor Usain Bolt løper så fort: «Han flytter beina sine så raskt.» Det er sant, men ikke altfor informativt. Så for å forstå hva som lå bak oljeprisfallet, blir vi nødt til å gå mer i dybden. Og da må vi starte i North Dakota i USA.

Vi vet at noe av forklaringen på oljeprisfallet ligger i oppdagelsen av utvinningsmuligheter av olje fra skifer i USA. En slik oppdagelse gjør at det kan produseres mer olje i verden, og når tilbudet øker, faller prisen – alt annet likt. La oss imidlertid starte med å se på hvorfor dette kan være bra for verden. Det er nemlig mange som stusser over en slik påstand, så det er hensiktsmessig å få etablert en tankeramme.

Fracking Drilling Rig Near a Louisiana Bayou

Halv forklaring: Vi vet at noe av forklaringen på oljeprisfallet ligger i oppdagelsen av utvinningsnmuligheter av olje fra skifer i USA, men det er ikke hele forklaringen.

Kan oppdagelse av oljeutvinning være bra?

Mange tenker at fossilt drivstoff tilhører en del av problemet, ikke en del av løsningen. Tross alt sier forskere i naturvitenskap at fossilt drivstoff er med på å øke utslippene til atmosfæren og at disse utslippene kan skade kloden. Det trenger vi ikke bestride – eller gå inn i. For det å gjøre en oppdagelse, betyr ikke at vi ikke skal forske på grønne løsninger. Det er jo mulig å gjøre to ting samtidig. På samme tid sier miljøvernere at selve utvinningen lager dype sår i jorden, og at vi burde la være. Igjen kan det hende at det er en riktig avveining – det kan vi bare finne ut av ved å holde gevinster og kostnader opp mot hverandre. Uansett hva en måtte mene om visuelle naturopplevelser kontra billig transport, er det vanskelig å gi en beklagelse på en oppdagelse.

Det at vi gjør en oppdagelse, betyr jo at vi har anskaffet oss mer tid. Og tid er bra – veldig bra – for den kan vi bruke til å forske fram grønne løsninger. Alternativet til oppdagelsen kan være mye verre: Drastisk endring på en rekke kilder til velferd – uten tid til å gjøre noe med det. Oppdagelsene gir oss opsjoner vi kan bruke hvis vi vil – men som ingen tvinger oss til å bruke.

Oljeprisfallet var overraskende

I det mellomlange svaret må vi legge til at det ikke kun er skiferolje som ligger bak oljeprisfallet. For hadde det kun vært skiferolje, hadde ikke prisfallet vært så kraftig og kommet så plutselig. Prisen falt jo fra godt over 100 dollar per fat til godt under 50 dollar på fryktelig kort tid. Samtidig har utvinningen av skiferolje pågått i mye lengre tid. Her er det et mis – forhold mellom tidsutviklingen i årsak og virkning.

Den kanskje aller beste måten å se hvor over – raskende dette var, er å studere terminprisene på olje. Hvis du skrur tiden tilbake til sensommeren i 2014 og sjekker spot-prisen på olje da, så oppdager du at du hadde måttet betale omkring 100 dollar per fat. Hvis du så hadde sjekket hva du hadde måttet betale (i 2014) for et fat olje levert i 2015 eller i 2018, så var det også omkring 100 dollar per fat. I markedet for framtidskontrakter lå det altså ikke inne noe om prisfall.

Så plutselig stupte spot-prisen på olje til nesten 40 dollar per fat. De færreste kan si de så dette komme – ellers hadde jo ikke terminprisene vært som de var. Så skiferoljerevolusjonen kan ikke være hele historien. Det må ligge noe mer bak.

En detektivhistorie

For å få en formening om hvor varig prisfallet på olje er, må vi først ha en formening om hva dette noe er. Det har elementer i seg til å bli ganske underholdende, så leseren gjør klokt i å sette seg til rette og ha kaffekoppen ved siden av seg. Det finnes nemlig en rekke teorier. Selv om de neppe er sanne, inneholder de noen nøkkelpunkter som kan gi oss trening i å resonnere rundt oljeprisen. Ta for eksempel teorien om at prisfallet kom i stand etter hemmelige telefonsamtaler mellom lederne i Saudi-Arabia og president Obama. Innholdet i teorien var at Saudi-Arabia var sinte på Russlands holdning i Syria og at USA ønsket å øke presset på Russland etter aktivitetene i Ukraina.

Det er vanskelig å motbevise slike teorier, men jeg skal gjøre et forsøk på svekke dem. For det første er det ikke lett å se for seg at en amerikansk president følger en plan som har to svært uønskede konsekvenser: 1. Konkurser for amerikanske selskaper som leter etter og utvinner olje. 2. Redusert amerikansk oljeproduksjon. Det første ville ha gjort ham svært upopulær i USA – og presidenter gjør mye for å unngå det, for de trenger politisk kapital til å gjennomføre sin politiske agenda. Det andre ville ha torpedert en amerikansk strategi som går mange tiår tilbake, nemlig ønsket om og behovet for å bli uavhengig av olje fra Midtøsten. For det andre ville det være uvanlig for Saudi-Arabia at det ville ha akseptert reduserte oljeinntekter for å straffe en politisk og militær stormakt

Husk forresten på at i en annen variant av teorien var det ikke Russland Saudi-Arabia ønsket å ramme, men Iran. Og i en tredje variant var det verken Russ – land eller Iran som var målskiven til Saudi-Arabia; det var faktisk USA – motsatt de første variantene. I denne tredje varianten er tankegangen at skiferoljeprodusentene har så høy grensekostnad i utvinningen at de ville ha gått konkurs med lav oljepris. I så fall ville Saudi-Arabia ha kvittet seg med noen brysomme konkurrenter ved å sørge for lav oljepris. Denne teorien kan ha mer for seg i og med at den tross alt inneholder rene økonomisk-strategiske elementer.

Likevel har den åpenbare svakheter. Tenk gjennom det. Saudi-Arabia skulle altså ønske seg lav oljepris for en periode, slik at oljeutvinning i North Dakota ble ulønnsom. Dette skulle de gjøre for å få en høyere oljepris senere. Men når oljeprisen ble høyere igjen, ville North Dakota igjen bli lønnsom! Kunnskapen om skiferoljeekstrahering blir jo ikke rammet av lav oljepris, bare selskapene. Med høyere oljepris ville bare andre selskaper starte opp igjen (eller de samme selskapene med andre eiere) – og da ville Saudi-Arabia ha sørget for lav oljepris til ingen nytte. De ville jo ikke være alene om produksjonen når oljeprisen ble høy igjen.

Verktøy

I forsøket på å forklare oljeprisens plutselige stup skal vi derfor gjøre et nytt forsøk, fra en helt annen vinkel. La oss starte med å bruke økonomenes aller vanligste verktøy: markedskrysset. Det er avtegnet i figur 1.

Olje norge og verden

gur 1. I figur 1 ser vi at etterspørselskurven faller og at tilbudskurven stiger. Hvis du holder fingeren på det punktet der de to kurvene (eller linjene) krysser hverandre, og så fører fingeren vannrett til den loddrette aksen, vil du finne den prisen i markedet som balanserer tilbud og etterspørsel. Du kan også finne det kvantumet som balanserer tilbud og etterspørsel. Det gjør du ved å føre fingeren fra krysset rett ned til den vannrette aksen. Dette er et nyttig oppsett, for hvis prisen endrer seg, vet vi at en eller begge kurvene må ha rørt på seg.

Etterspørselskurven heller nedover fordi den rangerer betalingsvilligheter. Tilbudskurven stiger fordi den avtegner hva selgere krever i betaling – den såkalte reservasjonsprisen.

Vi skjønner nå lett at hvis det skjer noe med enten etterspørselen etter olje eller tilbudet av olje, så vil krysningspunktet forrykkes. Det store spørsmålet er da hva som skjedde høsten 2014 og vinteren 2014- 2015. Hva enn det var, så var kom det overraskende på de fleste.

Salg og kjøp på spot-markedet

Det har altså blitt foreslått historier som involverer USA, Kina, Saudi-Arabia, Iran og Russland – og flere store land. En annen mulighet er å skjære igjennom og slå fast at et forhold som overrasket markedet, var utfallet av OPEC-møtet i Wien i november 2014. Da kom det fram at OPEC ikke klarte å bli enige om å sikre høy oljepris ved å kutte oljetilbudet. Av grunner vi ikke kjenner, ville Saudi-Arabia ikke lenger spille rollen som den såkalte «swing producer», altså være garantisten for høy oljepris.

OPEC er et kartell med parter som ofte ikke er enige eller koordinerte. Faktisk er OPEC-partnernes spill blitt studert av spill-teoretikere verden over, og oljeprisens historie avslører at det er rimelig komplisert. Etter møtet i Wien falt prisene.

Det kan imidlertid heller ikke være hele historien, for prisen hadde falt før møtet også. Likevel representerte kunnskapen fra møtet noe nytt. Det ble avslørt at OPEC ikke klarer å koordinere seg. Og i stedet for å involvere noen store aktører som har én storpolitisk strategi, er det mitt forslag at svaret ligger i mange små aktører som ikke hadde noen omforent storpolitisk strategi, altså nærmest det motsatte av de teoriene vi har sett på ovenfor. Vi kan svekke – og kanskje utelukke – teorier som involverer stormakter og land. Det vi står igjen med, er mange små aktører som satt på posisjoner av olje.

Akkurat hvorfor de selger det de gjør der og da, er like vanskelig å svare på som hvorfor noen selger valuta på den tiden de gjør det. Og den sammenlikningen er ikke tilfeldig. Valutakursen fluktuerer, men rammes av såkalte momenter der kursene går i en selvforsterkende trend i en viss tid fordi alle tror at alle tror at den skal det. Slike momenter ser det ut til at oljeprisen også inneholder.

I begrunnelsen for en slik tankeramme ligger også observasjonen at behovet for olje på kort sikt er relativt infleksibelt. Olje trengs til transport, og det foreligger ikke så mange substitusjonsmuligheter. Produksjonen av olje endres gradvis ved tilvekst og avskalling av produsenter og deres kapasitet. Så plutselige endringer i spot-markedet på oljeprisen må i høy grad handle om beslutningene til dem som kjøper og selger dem – uten at de trenger være sluttbruker og sluttprodusent. Det finnes tradere, mellommenn og spekulanter – som av ulike grunner sitter på eierskapet til oljelagre av ulike størrelser. Og de kan noen ganger forårsake dramatiske endringer – det er bare å se på oljeprisens historie – som altså kan bli selvforsterkende.

Jeg underbygger dette synet med tre observasjoner: i) oljeprisfallet gikk hurtig, ii) oljelagrene var svært fulle (da kan fysisk olje raskt skifte eiere) og iii) oljeprisen har relativt raskt gått fra lavt 40-tall til å snuse på 70 dollar per fat bare på noen måneder. Alt dette indikerer at noen handler med olje som de ikke nødvendigvis selv har laget eller selv skal bruke. I denne forstanden likner spot-markedet for olje på valutamarkedet.

På sikt

Hvis du aksepterer det rammeverket, har vi kommet noe videre, for det antyder hvorfor oljeprisen vil fluktuere på kort sikt mens vi for verden og Norge kan se lenger fram. Vi trenger ikke la oss forstyrre av de kortsiktige svingningene. Det er egentlig de langsiktige oljeprisene – trendene – som er viktige. Da er det tre ting å tenke på: 1. Oppdagelsene gjør olje billigere. 2. Framvoksende økonomier vil trenge olje, og det gjør olje dyrere. 3. Verden ønsker seg alternative energiformer, og hvis jakten lykkes, vil olje bli billigere (for mange vil ikke trenge den). I sum kan dette kanskje si noe sånt som at det sannsynlige prisspektrumet for olje ligger under 90 dollar per fat og over 40. Dette betyr i sin tur at oljeprisen trolig vil være lavere de neste fire årene enn den har vært de siste fire årene.

Det er bra for verden. Oljen inngår i en rekke produksjonslinjer, ikke minst transport – og det meste transporteres. En rekke analytikere har forsøkt å tallfeste hva lavere oljepris gir av høyere vekst i verdensøkonomien. La oss bare nøye oss med å si at hvis alt annet er likt, så vil en lavere oljepris høyst sannsynlig gi en bra vekstimpuls.

Politiske konsekvenser

Det var det økonomiske. Men analysen peker også i retning av to store poeng som berører internasjonal politikk:

  • A. USA blir selvberget med olje.
  • B. Russland får lavere eksportinntekter

Det første kan føre til at USA blir mindre interessert i den ekstremt kostbare oppgaven å være verdenspoliti. Det kan gi en labil og uoversiktlig situasjon. Det er mulig å argumentere for at et mektig USA med en overvåkende geopolitisk rolle stabiliserer verden. Fraværet av en slik makt, eller tilstedeværelsen av en slik makt med mer moderat interesse, kan gi verden utfordringer.

Det andre er at et Russland med lavere eksportinntekter kan gi et mer ustabilt Russland, som igjen kan berede grunnen for både maktkamper og behovet for å lage seg ytre fiendebilder. Og i lys av den siste tids utvikling på kantene av Russlands grenser, kan vi også si at dette innebærer utfordringer.

Hva med Norge?

Vi har allerede nevnt hovedeffektene av et oljeprisfall for Norge. Alle de effektene skyldes et fenomen som lesere av Formue har sett tidligere: Balassa-Samuelsoneffekten. Den sier at når et land får en sektor som kan selge noe verdifullt (olje, diamanter, gull, software-program), så vil det landet gjennomgå flere kjente omstillingsmekanismer. Den sektoren som trenger arbeidskraft og kapital, får det fra andre sektorer. Lokkemidlene er høyere lønn for arbeidskraft, og det fører til krymping av konkurranseutsatt sektor, høyere lønninger i hele økonomien, høyere priser i skjermet sektor, arbeidsinnvandring, renteøkning, valutastyrking og økt rom på statsbudsjettet.

Motsatt, når et land mister en sektor som selger noe verdifullt, eller når den sektorens varer blir mindre verdifulle, kommer alle disse effektene med motsatt fortegn. Utfordringen er at det er vanskeligere å omstille seg etter at noe har blitt mindre verdifullt for landet enn det er å omstille seg når noe har blitt mer verdifullt. For det er ikke bare å finne fram til bedrifter og sektorer som da skal sysselsette de ledige arbeiderne. Det tar tid og er smertefullt. Det tar faktisk så lang tid og er så smertefullt at den tilstanden har fått et navn: Hollandsk syke. Det navnet har tilstanden fått etter Nederlands tøffe opplevelser for snart et halvt århundre siden – etter et gasseventyr. Vi har med andre ord kjent til disse effektene en stund.

Hvor hardt vil oljeprisfallet slå? Det avhenger selvsagt av hvilket nivå oljeprisen stabiliserer seg på – og hvor lenge den er der. I en ny analyse har Mork (2015) sett på mulige strukturelle endringer. Cappelen, Eika og Prestmo (2015) mener også at norsk økonomi er robust nok til at ingen kan snakke om en forestående krise. Bjørnland og Thorsrud (2015) er mer skeptiske til hvor lett dette skal gå fordi de finner at norsk økonomi i så høy grad baserer seg – direkte eller indirekte – på oljenæringen.

At norsk næringsliv er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen, illustreres kanskje lettest ved å peke på hvordan kronekursen samvarierer med oljeprisen. I figur 2  har jeg plottet utviklingen de siste fire år, og vi ser et visst mønster. Når oljeprisen stiger, styrker kronen seg. Når oljeprisen faller, svekker kronen seg. Riktignok er valutakursen bare en av mange indikatorer, men figuren støtter karakteristikken av norsk økonomi som oljeavhengig.

olje norge og verden

Kronekursen samvarierer med oljeprisen: Når oljeprisen stiger, styrker kronen seg. Når oljeprisen faller, svekker kronen seg.

Lys i tunnelen?

Er det så ingen lyspunkter? Jo. Vi kan litt stilisert si at hvis et land først skal få tusener av ledige arbeidere, så er det hell i uhell hvis de er ingeniører. Ingeniører er kunnskapsrike, omstillingsdyktige og lærevillige. Deres humankapital er fleksibel og formbar. Verden etterspør det ingeniører kan.

For det andre er det ikke riktig – slik noen gjør – å avfeie strukturen i norsk næringsliv med å si at den er preget av at landet er en råvareprodusent. Det er riktig at olje er en råvare, men med begrepet «råvareprodusent» tenker de fleste på en vare som er arbeidsintensiv og som selges med lav fortjeneste. Norsk oljeproduksjon er en av de mest høyteknologiske produksjonsprosesser som finnes. Oljenæringen har en enormt høy kapitalintensitet. Dette er viktig å vite fordi høyteknologiske prosesser er vanskelige, og land som mestrer én høyteknologisk prosess har en høyere sjanse for å mestre en annen. Sagt annerledes, norsk næringsstruktur indikerer at Norge kan klare å finne fram til andre eksportvarer eller eksporttjenester raskere enn mange andre råvareland.

Husk også på at omstillingsevnen i Norge slett ikke er så ille som mange later til å mene. Et viktig mål på omstillingsevne er hvor raskt arbeidere kan gå fra en stilling til en annen. Salvanes, Møen og Huttunen (2009, side 13) finner at blant dem som mister jobben, er 77 prosent i jobb innen ett år. Det tallet indikerer at overflytting av arbeidsressurser absolutt er mulig i Norge.

Norges framtid

Hva kan vi gjøre – bortsett fra å håpe? Det er trolig en dårlig idé å sette ned en kommisjon som skal peke på den virksomheten vi skal drive på med som erstatning til olje. Hvis det hadde vært så lett, burde vi faktisk ha gjort det for lenge siden, slik at vi allerede hadde holdt på med olje og denne nye aktiviteten. Da hadde vi hatt to bein å stå på.

den. Og konkurransen er hard. At et offentlig norsk utvalg skal kunne oppdage ideer til bedrifter eller sektorer som utenlandsk næringsliv ikke allerede har sett, er ikke sannsynlig. Og historien viser jo at offentlig vinner-identifikasjon ikke er lett. Vi kommer for eksempel kjapt på ideen om at Fornebuområdet skulle bli en høyteknologisk klynge.

I stedet for å satse på å peke på riktig output, kan det være smartere å satse på riktig input. Vi vet ikke i 2015 hva verden vil etterspørre fra oss i 2025, men vi vet at vi er godt stilt til å lage det hvis vi har den rette humankapitalen og den riktige innstillingen. Derfor kan det være en mye bedre idé å peke på skole, omstillingsvilje og innovasjon. Vi kan stimulere til innsats og hjelpe risikovillige entreprenører. Ikke minst kan vi forenkle og avregulere.

olje norge og verden 2

Stor omstillingsevne: Et viktig mål på omstillingsevne er hvor raskt arbeidere kan gå fra en stilling til en annen.

Siste ord

Oljeprisen er mye lavere enn den var for kort tid siden. Samtidig er den noe høyere enn hva den var for enda kortere tid siden. Disse fluktuasjonene i oljeprisen viser at vi ikke må gå i panikk ved raske oljeprisbevegelser.

Oljeprisen de neste fire årene blir nok lavere enn den har vært de siste fire årene. Noe av grunnen ligger i oppdagelsen av hvordan man kan hente fram vanskelig tilgjengelig olje. Isolert sett er det er bra for verden, for det gir verden enklere tilgang til noe den trenger. Samtidig omrokerer det maktforhold i verden, og det gjør bildet uoversiktlig. I tillegg gir det verden mindre impulser til å satse på andre energiformer – noe som det på sikt trolig er en god idé å gjøre.

For Norge vil utviklingen på sikt utfordre oss. Gullalderen er over. Det betyr at oljeeffektene enten reduseres eller reverseres. Likevel er ikke alt håp ute. Norsk næringsliv er relativt omstillingsdyktig. Norske arbeidstakere er svært godt kvalifiserte. Håpet er at innovasjonslysten skal stimuleres når oljens andel av eksportinntektene faller.