Skyfri himmel

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 16. juli 2014.

Det finnes mye statistikk som viser at aksje-analytikerne melder aller mest godvær, men økonomiske spådommer indikerer at sjeføkonomene er i ferd med å gå dem i næringen.

Hva gjør man med dårlig vær? Jo, man ber meteorologen melde bedre vær. Det er sommer og det knytter seg naturligvis spenning til været i morgen. Med stor variasjon i været får meldingene fra Meteorologisk institutt mye oppmerksomhet i Norge.

For noen år siden sendte reiselivssjefen i Geiranger en formell klage til meteorologene. Han fryktet at turistene ble skremt vekk på grunn av værmeldingen.

«Det er en katastrofe for reiselivet når de ikke klarer å få værmeldingene riktig. Det virker som om de melder regn uansett for å gardere seg», sa reiselivssjefen til Sunnmørsposten.

Å spå er krevende, spesielt om fremtiden. Meteorologene har imidlertid statistikken på sin side. Met Office, det britiske meteorologiske instituttet med aner tilbake til 1850-tallet, kan vise til stadig høyere treffsikkerhet i meteorologiske prognoser. Det er ikke fordi de er blitt mer lydhøre for reiselivsnæringen eller andre særinteresser. Økt prediksjonevne kommer i kjølvannet av bedre teknologi i kombinasjon med et omfattende empirisk erfaringsgrunnlag og en forfinet teoretisk forståelse av komplekse sammenhenger.

Hvis meteorologene skulle hørt på reiselivsnæringen, ville det nok blitt meldt mer skyfritt. Hadde vi vært tjent med det? De meteorologiske tjenestene ville mistet verdi for dem som trenger et mer nyansert budskap. Tenk på fiskere som planlegger dagens tur eller yrkessjåfører som vurderer å kjøre over glatte fjellpartier. Kanskje det ikke er så dumt å overlate værmeldingen til meteorologene, så får vi andre tilpasse oss virkeligheten slik den er.

Det er imidlertid ikke bare meteorologene som spår. Økonomer går meteorologer en høy gang i prognoseproduksjonen. Dessverre er det ingenting som tyder på at økonomene treffer bedre i dag enn før. Det er imidlertid mye som tyder på at økonomer lytter mer til andre interesser fordi de har incentiver til det.

Dette går kanskje ut over evnen til å spå korrekt?

Aksjer i amerikanske småbedrifter i USA, representert ved Standard & Poor’s 600indeksen, er i dag priset til 50 ganger sitt langsiktige inntjeningspotensial. I 2000 var den amerikanske hovedindeksen, Standard & Poor’s 500indeksen, priset til 45 ganger sitt langsiktige inntjeningspotensial. Det var få som advarte mot den høye prisingen av amerikanske aksjer generelt på slutten av 1990tallet, og i dag er advarslene mot aksjer i amerikanske småbedrifter nesten fraværende. En opp telling viser at det er bare åtte–ni prosent salgsanbefalinger på aksjene i småbedriftsindeksen Standard & Poor’s 600. Med andre ord meldes det om mer enn 90 prosent skyfritt og godværsskyer.

Det finnes mye statistikk som viser at aksjeanalytikerne melder aller mest godvær. Fenomenet kalles «stockbroker economics», og kan oppsummeres i to enkle regler:

  1. markedet er alltid billig.
  2. alle nyheter er gode nyheter.

De siste årenes erfaring med makroøkonomiske spådommer indikerer imidlertid at sjeføkonomene er i ferd med å gå aksjeanalytikerne i næringen med overoptimistiske prognoser. La meg illustrere poenget basert på data fra Bloomberg:

  • I 2011 spådde makroøkonomene en global økonomisk vekst på 3,3 prosent, men fasiten endte på 2,8 prosent.
  • I 2012 spådde makroøkonomene en global økonomisk vekst på 3,4 prosent, men fasiten endte på 2,2 prosent.
  • I 2013 spådde makroøkonomene en global økonomisk vekst på tre prosent, men fasiten endte på 2,1 prosent.
  • For inneværende år spådde makroøkonomene en vekst på nesten 3,2 prosent, men halvveis ut i 2014 ligger prognosene på knappe 2,7 prosent.

Det er modig å spå og lov å bomme, men skjevheten i retning av optimisme blant sjeføkonomene er åpenbar.

USA spiller en sentral rolle i verdensøkonomien. Derfor gjelder det å forstå det som skjer her. Gjennom hele 2011, 2012, 2013 og frem til nå i 2014 har makroøkonomene lovet et positivt omslag i amerikansk vekst. Underveis er den amerikanske økonomien blitt omtalt som robust og i bedring.

Godværsmeteorologer

Figuren viser fasiten. To offisielle nøkkeltall fra de amerikanske myndighetene, fra henholdsvis produksjons og inntektssiden (representert ved bruttonasjonalproduktet og bruttonasjonalinntekten) i økonomien, viser at årsveksten toppet ut i tredje kvartal 2010 var på 3,3 prosent. Siden den gang har veksten avtatt og årsveksten er nå helt nede i 1,4 prosent.

Avtagende og oppsiktsvekkende lav vekst i USA er ikke tema på værmeldingen fra sjeføkonomene. Overoptimismen skyldes kanskje incentivstrukturen og «stockbroker economics». Optimisme selger best og illusjonen vinner dermed over virkeligheten. Det er bare den naive som overraskes over at prognosene ikke blir spesielt treffsikre når konklusjonen foranlediger analysen.