Statsbudsjettet – hvordan kan dette påvirke deg?

Regjeringen Solberg la torsdag 6. oktober 2016 frem forslag til statsbudsjett for 2017. Når det gjelder skatt så videreføres den mini-skattereformen som det ble lagt opp i budsjettet for 2016.

Her går vi ikke inn på alle de enkelte forslagene, men omtaler de forslag som har betydning knyttet til følgende problemstillinger:

  • Satsen for formueskatten endres ikke, men det kommer regler om redusert formuesgrunnlag på arbeidende kapital og begrensninger i fradrag for gjeld. Hvordan vil dette påvirke din formuesskatt?
  • Skatt på utbytte øker fra 2016 til 2017, og antas å øke ytterligere i 2018. Bør det tas ut ekstra med utbytte i 2016?
  • Vi får lavere marginalskatt på lønn, pensjon og næringsinntekt ved at skatt på netto inntekt reduseres mer enn skatt på brutto inntekt øker. Men er dette noe som alle tjener på?
  • Aksjesparingskonto fra 2017 – er dette en god ordning for alle?
  • Nye regler om at formueskatten kan utsettes når selskapet har underskudd – er dette virkelig et godt alternativ for noen?

Forslag til skattesatsene for 2017 følger nederst.

Det understrekes at regjeringen Solberg er en mindretallsregjering hvilket betyr at det kan bli endringer før endelig budsjett vedtas i andre halvdel av desember 2016.

Grunnlag for formueskatt:

Driftsmidler, aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandel i verdipapirfond og andeler i deltakerlignede selskap:

  • Medtas hos selskap med 100 % av formuesverdien (selskap betaler ikke formuesskatt).
  • Medtas hos personlig eier med 90 % av formuesverdien (80 % fra 2018).

Sekundærbolig og næringsbygg:

  • Medtas hos selskap med 89 % av sjablongmessig formuesverdien i selskapets 2016 selvangivelse (selskap betaler ikke formuesskatt). Rammer først personlig eier som økt formuesverdi fra 2017 og da gis det 10 % rabatt for aksjer. For 2017 medtas 100 % av formuesverdien i selskapets selvangivelse.
  • Medtas hos personlig eier med 80 % av sjablongmessig markedsverdi (uendret).

Formuesskatten

For de som hadde trodd at Solberg-regjeringen ville fjerne formuesskatten i løpet av denne stortingsperioden er budsjettet skuffende lesning. Det er ikke engang foreslått en reduksjon av satsen, som vil bli stående på 0,85 %.

Fribeløp for formuesskatt øker kun med kr 80.000, fra kr 1.400.000 til kr 1.480.000.

Det skjer mye mer med formueskatten enn det som fremgår direkte av satser og fribeløp. Dette henger sammen med hvordan en rekke eiendeler får fastsatt sitt grunnlag for formuesskatt. For 2017 og 2018 vil enkelte få en betydelig reduksjon i formueskatten, mens andre vil oppleve en økning.

Dette kommer som en følge av de nye reglene for verdsettelse av arbeidende kapital og nye regler som begrenser fradrag for gjeld.

Det å redusere formuesbeskatningen for arbeidende kapital er et forslag som har dukket opp med jevne mellomrom i mange tiår. Hver gang har gode intensjoner strandet på mangel av en god definisjon av hva som er arbeidende kapital.

Nå gjøres det på en måte som både er enkel og praktisk: Arbeidende kapital er aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignet selskap og driftsmidler.

Slike formuesobjekter får en rabatt på 10 % i 2017, og det er varslet 20 % rabatt fra 2018.

Rabatten er kun aktuell der den formueskattepliktige eier eiendelen direkte. Eksempelvis vil selskapet X medta verdien av de aksjer selskapet eier med 100 %, personlige aksjonærer i selskapet X får en rabatt på den formuesverdien de ellers ville ha hatt.

For deg som har et eget aksjeselskap medfører reglene at du får lavere formuesbelastning på innskudd på bankkontoen til selskapet ditt enn på innskudd på din egen bankkonto.

Når det gjelder fast eiendom som sekundærbolig og næringseiendom, fastsettes formuesverdien til en andel av en sjablongmessig markedsverdi. Andelen som skal medtas har økt de siste år og har i 2016 kommet opp i 80 %.

For personlige eiere så blir verdsettelsen på 80 % videreført. Dvs. slike eiere har en rabatt på 20 %.

For selskap skal verdsettelsen økes til 89 % i 2016 (som normalt først får virkning for aksjonær i 2017) og til 100 % i 2017. En slik økning av verdigrunnlaget i selskapet vil kompenseres gjennom rabatten på aksjer.

Så lenge man ikke har gjeld vil ovennevnte regler gi en reduksjon av formueskatten for de med aksjer o.l. For slik formue blir faktisk formueskattebelastning 0,85 x 90 % = 0,765 %. (For 2018 – 0,85 x 80 % = 0,68 %.)

For den som har sekundærbolig eller næringseiendom og heller ikke har gjeld, blir det ingen endring i formueskattebelastningen fra 2016 til 2017.

Redusert fradrag for gjeld

Nytt fra og med 2017 er at for personlige skattytere som får formuesrabatt, som nevnt over, vil det skje en begrensning av fradraget for gjeld. Først skal det skje en forholdsmessig fordeling av gjelden på de aktuelle formuesgjenstandene, så vil gjelden fordelt på formuesgjenstander med en rabatt, reduseres med samme prosentsats som faktisk rabatt. For 2017 – 10 % for aksjer og 20 % for sekundærbolig og næringseiendom (2018 – 20 % for alt).

Eksempel:

  • Primærbolig (egen bolig) – sjablongmessig verdi kr 10 mill., ligningsverdi kr 2,5 mill.
  • Aksjer med andel av selskapets formuesverdi på 10 mill., ligningsverdi kr 9 mill.
  • Sekundærbolig, sjablongmessig verdi kr 10 mill., ligningsverdi kr 8 mill.
  • Samlet gjeld kr 6 mill.

Samlet gjeld fordeles forholdsmessig ut fra virkelige verdier – her med kr 2 mill. for hver av de tre delene. Fradraget for gjeld tilordnet aksjer reduseres med 10 % (2017) fra kr 2 mill. til kr 1,8 mill., fradrag for gjeld tilordnet sekundærbolig reduseres med 20 % fra kr 2 mill. til kr 1,6 mill., og de kr 2 mill. tilknyttet primærbolig (eller andre formuesgjenstander som bl.a. bankinnskudd) reduseres ikke. Samlet fradrag for gjeld kr 5,4 mill.

Skatt på utbytte og ekstra utbytte i 2016

Skattesatsen for selskap og for alminnelig inntekt var 27 % for 2015, 25 % for 2016, foreslås til 24 % for 2017 og antydes til 23 % for 2018.

Samtidig som selskapsskatten har gått ned, har det vært ønsket at samlet beskatning av eier av selskap skulle opprettholdes på samme nivå.

Slik samlet beskatning var for 2015, 46,7 % – med selskapsskatt på 27 % og utbytteskatt på 27 % vil overskudd i selskapet på 100 gi 73 som deles ut som utbytte, 73 x 27 % = 19,71, dvs. samlet skatt 46,71.

For 2016 med en reduksjon av skattesatsen til 25 % ble økningen av beskatning av eierinntekt rent praktisk gjort ved at utbytte/gevinst skulle medtas med en faktor på 1,15. Dette ga en faktisk utbytteskatt med 28,75 % (= 25 x 1,15). For selskap og aksjonær under ett ble da skatten 46,5625 %.

For 2017 skal det for utbytte/gevinst benyttes en faktor på 1,24, som gir en faktisk utbytteskatt på 29,76 % (= 24 x 1,24)

For 2018 vil en selskapsskatt på 23 % gi en utbytteskatt på ca. 30,7 %.

Så skatt på utbytte forventes å stige med omtrent 2 prosentpoeng de neste to årene – dette tilsvarer en økning i skattesats med nesten 7 % (fra 28,75 % til 30,7 %) for perioden.

Mange tok ut stort utbytte i 2015, men som for 2015 vil man også i 2016 måtte stille seg spørsmålet om det kan og bør tas ut utbytte av en slik størrelsesorden at man har for noen år fremover.

Det å ta ut utbytte på et tidligere tidspunkt gjør at skatten må betales tidligere.

Hva som lønner seg blir en vurdering av hvor god avkastning som oppnås for skatteutsettelsen.

Det må en svært god avkastning til for at det ikke vil lønne seg å ta ut utbytte for noen år fremover i tid, eksempelvis minst 3-5 år. Det skal skje mye for at det ikke er et godt råd. Usikkerheten ligger i hva som kan komme av nye regler eller nye satser.

Hvilken sats vi vil ha på utbytte i 2019 og etterfølgende år er vanskelig å spå, men med de politiske signaler som foreligger er muligheten for en fortsatt økning av skatt på utbytte større enn muligheten for en reduksjon av satsen.

Det er ikke bare når det trengs utbytte til å dekke løpende kostnader at utbytte i 2016, for flere år fremover, bør vurderes. Det er også en faktor som henger sammen med hva selskapet er investert i. Skatt på utbytte øker – skatt på renter går ned.

Hvis dette blir varig vil renteplasseringer være skattemessig bedre å ha på privat hånd. Sammenlignes avkastning etter skatt der man i alternativ 1 lar renteplasseringer stå i selskapet, og tar avkastning etter skatt ut som utbytte, vil man sitte igjen med mindre avkastning etter skatt enn om man tok renteplasseringene ut som utbytte i 2016 og fikk renteavkastning på nettobeløpet. I tillegg vil grunnlaget for formuesskatt bli lavere siden det må betales en del skatt ved overføring fra selskapet til person.

Økt bruttoskatt og lavere skatt på alminnelig inntekt – hvem sparer på det?

Skatten på alminnelig inntekt reduseres med ett prosentpoeng, fra 25 % til 24 %. Samtidig øker skatt på brutto inntekt med inntil 0,82 %. Økningen i trinnskatten blir lavere for personinntekt under kr 580.650. Samtidig justeres minstefradrag og personfradrag opp i takt med en forventet lønnsutvikling på 2,7 %.

De aller fleste vil få redusert skatt for 2017 som en følge av dette.

Særlig vil dette gjelde for personer med større kapitalinntekter enn kapitalfradrag.

Selv om fradragene reduserer skatten mindre enn tidligere, skal det ganske store fradrag til for at endringen gir økt beskatning. Men for eksempelvis personer med så store fradrag at det uansett ikke blir skatt på netto inntekt (eks. stort tap et år eller fremførbare underskudd) vil en øket bruttobeskatning gi økt skatt.

Et annet forhold er at jo mindre betydning fradragene våre får, jo lettere blir det å fjerne dem helt, noe som igjen gjør kontroll lettere for skattemyndighetene.

Aksjesparekonto – et godt tilbud for alle?

Det åpnes for at privatpersoner i 2017 skal kunne spare i aksjer og kunne få utsatt skatt på gevinster uten eget investeringsselskap, gjennom opprettelse av en aksjesparekonto.

Gjennom en slik konto kan det investeres i aksjefond og børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i EØS. Som aksjefond regnes verdipapirfond med en aksjeandel over 80 % ved årets begynnelse.

Skatteutsettelsen vil kun gjelde for gevinster. Mottatt utbytte, utover skjermet utbytte, vil fortløpende bli beskattet.

Det skal ikke kunne betales renter for beløp som står på konto etter et salg og før reinvestering.

Ved uttak fra kontoen vil man først ta ut den innskutte kapitalen, uten beskatning. Slikt uttak vil redusere grunnlaget for skjerming. Skjerming vil bli beregnet ut fra samlet innskudd på kontoen.

Personlig eide børsnoterte aksjer kan i 2017 overføres skattefritt til en slik konto.

Når innehaveren av en aksjesparekonto faller fra, må kontoen gjøres opp. Den kan altså ikke overføres til arvingene med skattemessig kontinuitet.

En aksjesparekonto vil være en dårlig erstatning for et eget investeringsselskap ved store investeringsbeløp. Dette fordi utbytte beskattes fortløpende, og fordi latent skatt på aksjer på en slik konto ikke kan overføres til arvingene, men må gjøres opp av dødsboet. Så for den som allerede har et investeringsselskap er det ikke noe behov for en aksjesparekonto.

Dersom ordningen ikke medfører særlig kostnader – den bør ikke være særlig dyrere enn dagens VPS-kontoordning – kan den være et greit alternativ for de som ikke har et investeringsselskap.

Særlig for den som allerede har aksjer, som har steget en del, vil overføring til en slik aksjesparekonto i 2017 være gunstig. Da kan man foreta en realisasjon av gevinst uten skatt og reinvestere hele beløpet.

Det vil også være mulig å ta hele opprinnelig investert beløp skattefritt og kun la latent gevinst bli værende igjen på kontoen.

Alle detaljer er ennå ikke på plass, men hvis utbytte fra aksjer på en slik konto reduseres med skjerming ut fra innbetalt på kontoen, og ikke ut fra hver enkelt aksje som det er mottatt utbytte for, vil det også være en fordel med aksjesparekontoen ift. privat aksjesparing utenfor slik konto.

For aksjesparing generelt vil det være av noen betydning at skjermingsrenten økes. Skjermingsrenten skal reflektere risikofri avkastning og har fulgt tre måneders rente for statskasseveksler. Skjermingsrenten skal fortsatt følge denne tre måneders rente, men denne skal tillegges 0,5 prosentpoeng før skjermingsrenten beregnes.

Høyere skjermingsrente gir større skattefritt utbytte.

Aksjesparing gjennom en aksjesparingskonto vil få konkurranse av de forsikringsprodukter som allerede eksisterer. Slike forsikringsprodukter kjennetegnes ved at avkastningen skattlegges som renter selv om det underliggende er aksjer. Renteavkastning skattlegges med en lavere sats enn aksjeavkastning, men deler av aksjeavkastningen kan være skjermet fra beskatning. Det antas å være mer kostnader knyttet til et forsikringsprodukt enn en aksjesparekonto. Hva som blir skattemessig best vil være avhengig av hvor stor faktisk avkastning er ift. skjermingsrenten. Desto høyere avkastning desto mindre del av avkastningen vil være skjermet. Da vil det være gunstigere å få den lavere skattesatsen for renter som følger ved et forsikringsprodukt (inntil reglene eventuelt endres).

Utsatt betaling av formueskatt

For personer som har eierandel i selskap som går med regnskapsmessig underskudd åpnes det for at innbetaling av formueskatt som følge av slik eierandel kan utsettes. En slik ordning er kun foreslått ift. formueskatt som faller på aksjonær i 2016 og 2017.

Aktuelt i disse sammenhengene:

  • Eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret, kan få betalingsutsettelse med formuesskatten i to år.
  • Gjelder kun for virksomhetsformue: aksjer, andel i deltakerlignet selskap og driftsmidler i ENK.
  • Gjelder når samlet utsatt formuesskatt overstiger 30.000 kroner.
  • Rente på utsatt skatt er fem prosent.

Her får man bare håpe at dette neppe blir et alternativ for mange. Til det er renten for høy og utsettelsesperioden for kort. Så for den som virkelig hadde trengt en slik ordning er den ikke god nok.

Skattesatsene for 2017

For selskap

Skatt på alminnelig inntekt: 24 % (2016 – 25 %)

For personer

Skatt på alminnelig inntekt: 24 % (2016 – 25 %)

Skattepliktig utbytte eller aksjegevinst medtas som inntekt etter bruk av en justeringsfaktor på 1,24 , dvs. at skattepliktig utbytte/gevinst på 100 inntektsføres med 124, i praksis gir dette en skattesats på 29,76 % (2016 – 28,75 %)

Formuesskatt
kr 0 – kr 1.480.000 : 0 % (2016 – kr 0 – kr 1.400.000: 0%)
kr 1.480.000 → 0,85 % (2016 – kr 1.400.000 → 0,85 %)
Trinnskatt 2017 (2016)
0 – 164.100 0 % (0 – 159.800 0 %)
164.100 – 230.950 0,93 % (159.800 – 224.900 0,44 %)
230.950 – 580.650 2,41 % (224.900 – 565.400 1,7,%)
580.650 – 934.050 11,52 % (565.400 – 909.500 10,7 %)
934.050 → 14,52 % (909.500 → 13,7 %)
Trygdeavgift
Pensjon: 5,1 % (2016 – 5,1 %)
Lønn: 8,2 % (2016 – 8,2 %)
Næringsinntekt: 11,4 % (2016 – 11,4 %)
Pensjonsfradrag
Klasse 1: kr 53.150 (2016 – kr 51.750)
Klasse 2: kr 78.300 (2016 – kr 76.250)

Minstefradrag:

Lønn: 44 % (2016 – 43 %), maks kr 94.750 (2016 – kr 91.450), min. kr 31.800 (uendret), men begrenset oppad til lønnen.

Pensjon: 29 %, (uforandret fra 2016), maks kr 75.000 (2016 – kr 73.600), min. kr 4.000.

Skattefradrag for pensjonister:

Skattefradrag med kr 29.940 (2016 – kr 29.880), redusert med:

15,3 % av pensjon som mellom kr 188.700 og kr 284.350 (2016 – kr 184.800 og kr 278.950)

6 % av pensjon over kr 284.350

Skattefradrag for enslige forsørgere:

Kr 51.804 – kr 4.317 pr. måned (uendret)

Fradrag for reiseutgifter:

Bunnbeløpet i reisefradraget videreføres med kr 22.000, men kilometersatsen for beregning av slikt fradrag økes fra kr 1,50 til kr 1,56 for de første 50.000 km og fra kr 0,70 til kr 0,76 for de neste 25.000 km. Normalt vil reisefradrag da kun være aktuelt for de som har en daglig reisevei tur/retur som overstiger 61 km.

Ønsker du å få tilgang til våre nyhetsartikler før alle andre? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.