Stø kurs i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2020 videreføres kursen regjeringen har fulgt siden 2015. Vi har plukket ut de punktene som vi tror våre kunder er mest opptatt av.

Utvidelse av opsjonsordningen for oppstartsselskap

Fra 2018 gjelder en særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Under denne ordningen skal skattlegging av opsjonsfordelen først skje ved realisasjon av aksjene (og ikke som ellers ved realisasjon av opsjonen). Ordningen ble innført for å gjøre det mer attraktivt for små oppstartsselskap å benytte opsjoner for å tiltrekke seg og beholde nøkkelpersoner i virksomheten. Regelen gjelder for selskap med omsetning og balansesum inntil 16 millioner kroner, og som er seks år eller yngre. I budsjettforslaget er dagens ordning foreslått utvidet til å omfatte selskaper som har maksimalt 12 ansatte (mot tidligere 10 ansatte). Maksimal opsjonsfordel per ansatt foreslås økt fra 500 000 kroner til en million kroner.

Verdsettelse av nystiftede selskaper

Hovedregelen  ved verdsettelse av formue er at man benytter omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret. Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap verdsettes i stedet til summen av aksjekapitalen og overkurs. Denne regelen har gitt rom for uønskede tilpasninger som kan redusere formuesskattegrunnlaget betydelig. Regjeringen foreslår derfor å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For å fange opp verdiendringer i et aksjeselskap i løpet av inntektsåret, forskyves i dag verdsettelsestidspunktet fra 1. januar til 31. januar når det i løpet av året har vært kapitalendringer i selskapet med tilhørende inn- eller utbetaling.  De samme hensynene som begrunner en slik regel, gjør seg også gjeldende i visse tilfeller hvor det ikke har skjedd kapitalendringer. Det foreslås derfor tilsvarende forskyvning av verdsettelsestidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskap ved såkalte forenklede fusjoner, samt å lovfeste at dette også gjelder ved omvendte mor-datterfusjoner.

 Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser

I forbindelse med Statsbudsjettet for 2019 ble det innført en samlet, øvre beløpsgrense i reisefradraget for pendlere på 97 000 kroner. Departementet foreslår nå at den øvre beløpsgrensen på 97 000 kroner ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Skattefritaket vil være begrenset til de tilfellene hvor pendleren får flybilletter av arbeidsgiver og der arbeidsgiver refunderer pendlerens utgifter til flybilletter mot dokumentasjon.

Endringen vil gjøre det enklere for arbeidsgivere som dekker flybilletter for ansatte som pendler, da de ikke lenger må holde oversikt over arbeidstakers samlede reiseutgifter. Dersom endringen blir vedtatt vil den tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Omlegging av NRK-finansieringen

Dagens kringkastingsavgift er ikke tilpasset utviklingen i medievanene. Kringkastingsavgiften skal derfor avvikles fra 1. januar 2020 og NRK skal i stedet finansieres over statsbudsjettet. Finansieringen av NRKs virksomhet skal dekkes inn ved å redusere personfradraget. Det er foreslått at personfradraget reduseres fra 56 550 til 51 300 kroner. Mange vil, med regjeringens forslag, komme godt ut av omleggingen. Det gjelder spesielt husholdninger med én skattyter som betaler kringkastingsavgift i 2019. Minstepensjonister vil fortsatt ikke betale skatt etter omleggingen og får økt sin disponible inntekt tilsvarende kringkastingsavgiften. For de fleste husholdninger med to skattytere vil omleggingen gi om lag uendret disponibel inntekt. Finansieringen skjer automatisk ved tilpasset løpende skattetrekk og skatteoppgjør, uten at skattyter må foreta seg noe.

Opphevet skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.

Regjeringen foreslår å fjerne fradragsrett og skatteplikt for regelmessig personlig understøttelse.  Den vanligste formen for skattepliktig og fradragsberettiget understøttelse i dag er underholdsbidrag til tidligere ektefelle etter separasjon eller skilsmisse.  For de som yter understøttelse, vil forslaget medføre økt skattebelastning tilsvarende 22 %. (skattesatsen på alminnelig inntekt) av det fradraget som faller bort. Samtidig oppheves skatteplikten for mottakeren.

Aksjesparekonto – utvidet anvendelsesområde

Fra og med 2019 ble ordningen med aksjesparekonto (ASK) utvidet slik at også skatt på aksjeutbytte kan utsettes, på samme måte som skatt på gevinst av aksjer på kontoen. Det er lagt til grunn at ordningen også må gjelde utenlandske aksjonærer bosatt i EØS. Ved utdeling fra ASK til slike aksjonærer skal skattleggingen skje etter reglene om kildeskatt på utbytte. Det foreslås derfor å gi tilbydere av ASK rett til å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra kontoen. Endringen vil få virkning straks, fra og med inntektsåret 2019.

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

For å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og for å hindre at kommuner med lav sats setter den opp til mer enn 4 promille, foreslår regjeringen at kommunenes maksimale eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig skal reduseres fra 7 til 5 promille.

OECD-mester i budsjettbalanse

Statsbudsjettet er en kamp om midler og ofte forsvinner det store bildet i mange detaljer. Det som ofte glemmes i detaljene er den særskilte situasjonen Norge står i sammenliknet med andre land. Mens Norge har en positiv budsjettbalanse (se figur med budsjettbalanse i prosent av bruttonasjonalprodukt), har de aller fleste land i OECD et underskudd. Norge er sånn sett en OECD-mester i budsjettbalanse.

Budsjettbalanse i prosent av BNP

Når vi ser på gjeld i forhold til verdiskapningen (se figur med gjeld i prosent av BNP), kommer Norge best ut også her.

Gjeld i prosent av BNP

Det skyldes oppbygningen av oljefondet, som har dratt oss i motsatt retning av trenden andre steder. Mens OECD -landene samlet sett har bygd seg opp gjeld de siste tiårene, har Norge bygd en betydelig formue. Mestertittelen blir ekstra iøynefallende når utviklede land for øvrig aldri har hatt svakere statsfinanser enn de har i dag.

For mer detaljer om skattesatsene for 2020 viser vi til linken til statsbudsjettet øverst i denne artikkelen.

Ønsker du en uforpliktende prat om våre advokattjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.