Businessman requesting for money loan

Store skatteletter til «de rike»?

Den samlede innbetaling av formuesskatt har vært jevnt økende siden 2006. Antall nordmenn som betaler skatten er halvert i samme periode.

De siste årene har debatten rundt formueskatten i stor grad dreid seg om hva som er en rettferdig formuesskatt og hvor mye «de rike» har fått i skattelette. I denne debatten er det ene ytterpunktet at «de rike» alltid kan tåle å betale mer (de er tross alt fortsatt rike), mens den andre ytterfløyen mener at formueskatten må fjernes helt fordi den fører til at eierne må tappe bedriftene for kapital for å dekke den personlige formueskatten.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at siden 2006 er antall nordmenn som betaler formuesskatt halvert. Samtidig har samlet innbetaling av denne skatten økt hvert eneste år frem til 2017. Det har medført en økende belastning på de som faktisk betaler formuesskatt. I 2006 var det rundt 1,1 million nordmenn som i snitt betalte drøyt 8 500 kroner i formuesskatt. I 2017 var det kun 540 000 nordmenn som i snitt betalte nesten 30 000 kroner.

Hva har skjedd?

Hvilken retning utviklingen går, er avhengig av våre politikere, og det vil fremover bli kursendringer som følge av regjeringsskifter.

Men hvordan har statens inntekter fra formuesskatten utviklet seg fra den forrige store skattereform i 2006 og frem til i dag? Er det slik at de samlede inntektene fra formuesskatten økte under den rødgrønne regjeringen, mens den har falt under den den blåblå regjeringen? Som tabellen viser; inntektene fra formuesskatten øker fra år til år. Her ser vi på alle som rammes av formuesskatten som en samlet gruppe. Hadde vi sett på enkelttilfeller, ville det vært flere eksempler på både redusert og økt formueskatt, avhengig av hva formuen hovedsakelig besto av.

Rødgrønn regjering

Under perioden med rødgrønn regjering, fra høsten 2005 til høsten 2013 skjedde følgende:

    • Satsen på formueskatt var uendret på 1,1 prosent.
    • Fribeløpet økte fra 200.000 kroner til 870 000 kroner.
    • Antall personer som betalte formueskatt sank fra en topp på rundt 1,1 millioner i 2007 til rundt 640 000 i 2013.
    • Statens inntekter fra formueskatten økte fra 9,8 milliarder kroner i 2006, til 14 milliarder kroner i 2013.

Mye av økningen under den rødgrønne regjeringsperioden skyldtes at eiendom, med unntak av egen bolig og fritidseiendom, fikk en betydelig økning i sin skattemessige formuesverdi. Formuesverdien for næringseiendom og sekundærboliger økte fra 40 prosent av en stipulert markedsverdi til 80/90 prosent. En slik økning av skattemessig formuesverdi for fast eiendom har fortsatt frem til og med 2017. Og formueskatt kommer jo som et resultat av grunnlag multiplisert med skattesats, ikke av skattesatsen alene – slik det virker som enkelte politikere tror.

Solberg-regjeringen

Under Solberg regjeringen, siden høsten 2013 har følgende skjedd:

    • Satsen for formueskatt er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent.
    • Fribeløpet er økt fra 870.000 kroner til 1 480 000 kroner i 2017.
    • Antallet som betaler formueskatt er redusert fra 644 935 til 524 611 personer.
    • Statens inntekter fra formuesskatten har økt fra 14 milliarder kroner til 15,4 milliarder kroner.

Tallene viser at statens inntekter fra formuesskatten har økt med 10 prosent fra 2013 til 2017. I samme periode økte konsumprisindeksen også med nøyaktig 10 prosent.

Formuesrabatten endrer bildet.

Det er grunn til å tro at inntektene fra formueskatten vil bli redusert for 2018 og 2019 (tallene for 2018 er ikke publisert ennå). Dette gjelder særlig for de aller rikeste. Dette er fordi det i 2017 ble innført en såkalt formuesrabatt på 10 prosent på arbeidende kapital (blant annet aksjer). Det er ingen tvil om at «de rike» er de som eier mest aksjer. Formuesrabatten økte til henholdsvis 20 prosent i 2018 og vil stige til 25 prosent i 2019. Rabatten innebærer at kun 90 prosent av verdien av arbeidende kapital, som aksjer, ble tatt med i skattegrunnlaget i 2017 (80 prosent for 2018 og 75 prosent for 2019).

Lavere skattesats

I 2017 endret formuesrabatten den faktiske skattesatsen fra 0,85 prosent til 0,765 prosent for de som hadde hele sin formue i aksjer. Her har vi riktignok fått et svært komplisert regelverk siden den som får en formuesrabatt, også vil få en reduksjon av fradragseffekten for eventuell gjeld. Når enkelte som eier aksjer i liten grad merket en slik skattelette for 2017, så kan det henge sammen med at formuesgrunnlaget på fast eiendom også økte dette året.

Reduseres enda mer

Grensen for hvor høyt fast eiendom kan verdsettes ble nådd i 2017. Det betyr at økningen i formuesrabatten i 2018 og 2019 vil gi en enda mer merkbar reduksjon i formuesskatten for alle som har en stor del av formuen i aksjer (og lignende). Med en aksjerabatt på henholdsvis 20 prosent og 25 prosent, blir den faktiske skattesatsen på formue redusert fra formell sats på 0,85 prosent til en faktisk sats på 0,68 prosent i 2018 og 0,6375 prosent i 2019. Så selv om formuesgrunnlaget på eiendom har økt betraktelig de siste årene, har reduserte satser for formueskatt kompensert for dette.

Kan øke betydelig

Dersom en ny regjering vil tilbake til de gamle skattesatsene, dvs. en økning fra 0,85 til 1,1 prosent, kommer samlet formueskatt til å øke betydelig. Økningen i skattesatsen blir riktignok bare 30 prosent dersom formuesrabatt på arbeidende kapital blir liggende på 2019-nivå. Fjernes denne rabatten samtidig som satsen for formuesskatten økes tilbake til 1,1 prosent, kan man få en økning i skattesatsen på over 70 prosent (fra 0,6375 til 1,1 prosent). En så kraftig økning i formueskatten vil skape et enda større skille i skattebelastningen for aksjeeiere bosatt i Norge sammenlignet med de som bor utlandet. Det er da all grunn til å tro at utflytning av skattemessige årsaker vil øke.

Til både den pågående og kommende debatt om hva som er en rettferdig formueskatt vises det til et gammelt sitat fra en kjent politiker: «Det finnes bare en rettferdig skatt – det er den som de andre, og ikke en selv betaler.»

År Innbetalt beløp (1000)Antall personerSkattesats Fribeløp
20069,8 mill 1 087 3081,1 % kr 200 000
200711,8 mill 1 095 0951,1 %kr 220 000
200811,6 mill 896 277 1,1 %kr 350 000
2009 11,9 mill 777 6011,1 %kr 470 000
201012,2 mill639 6851,1 % kr 700 000
201112,7 mill 679 5011,1 % kr 700 000
201213,3 mill 688 6691,1 %kr 750 000
201314,0 mill 644 9351,1 %kr 870 000
201413,7 mill 600 870 1,0 % kr 1 000 000
2015 12,9 mill 546 3530,85 %kr 1 200 000
201614,0 mill 513 5320,85 %kr 1 400 000
201715,4 mill 524 6110,85 %kr 1 480 000

 

Ønsker du en uforpliktende prat om våre advokattjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.