Støres statsbudsjett

Skrevet av Tore Fritsch

Økning i formueskatten, betydelig økt skattesats på utbytte og aksjegevinster samt oppjustering av formuesverdien knyttet til feriebolig.  Det er noen av nyhetene som kom da statsminister Jonas Gahr Støre la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

Det understrekes at regjeringen Støre er en mindretallsregjering, hvilket betyr at det kan bli endringer før endelig budsjett vedtas i andre halvdel av desember 2021.    

Vi går ikke inn på alle de enkelte forslagene her, men omtaler de forslag som er mest aktuelle for våre kunder. En fullstendig oversikt over alle forslag kan leses her.

Ønsker du mer informasjon? Meld deg på vårt skattewebinar fredag 12. november her.

Økt skatt på aksjeutbytte og -gevinster

I 2015 ble det innført oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter. Dette ble innført for å motvirke at aktive eiere sparer skatt ved å ta ut reelle arbeidsinntekter fra egen bedrift som utbytte fra selskapet. For å få til dette, må marginalskattesatsene på utbytte (inkludert selskapsskatt) og lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) være om lag de samme.

Denne oppjusteringsfaktoren har de siste årene vært 1,44. Det betyr at dersom man tar ut utbytte på 100 kroner, så betaler man skatt av 144. Dette gir en reell skattesats på 31,68 %.

Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren til 1,6, noe som vil gi en reell skattesats på aksjeutbytte og -gevinster på 35,2 %. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil marginalskatten – inkludert selskapsskatt – øke fra 46,7 % til 49,5 %.

Har man sitt eget investeringsselskap og dermed selv kan bestemme størrelsen på utbyttet, vil det for mange være en hensiktsmessig tilpasning å beslutte et utbytte i 2021, som dekker antatt utbyttebehov for de kommende årene.

Økt formueskatt

Som forventet foreslår regjeringen økning i formueskatten. Selve satsen foreslås øket fra 0,85 % til 0,95 %. For 2022 blir da formueskatt til staten på 0,25 %, og formueskatt til kommunen inntil 0,7 % (kommunen vedtar selv sin skattesats). Bunnfradraget foreslås økt fra kr 1,5 mill. (kr 3 mill. for ektefeller) til kr 1,65 mill. (kr 3,3 mill. for ektefeller).

Det foreslås også en økning i verdsettelsen av formuesgrunnlaget for fast eiendom og aksjer mv.

Redusert formuesrabatt på aksjer

I Hurdalsplattformen står det at aksjer mv. skal verdsettes til 80 % av virkelig verdi. Dette ville i så fall ha medført en formuesrabatt på slike eiendeler med 20 %. Verdsettelsesrabatten for 2021 utgjør 45 %.

Regjeringen ønsker imidlertid en utredning knyttet til driftsmidler med redusert formueskattegrunnlag, og vil i påvente av en slik ny vurdering foreta en moderat økning av verdsettelsen. Formuesrabatten for aksjer mv for 2022 er derfor foreslått satt til 35 %.

Økt formuesverdi av primærbolig med høy verdi

For primærboliger fastsettes formuesverdien til 25 % av en sjablongmessig fastsatt markedsverdi, men ikke høyere enn 25 % av eiendommens dokumenterte virkelige verdi. For 2022 foreslås det at formuesverdien på primærboliger skal økes til 50 % for den delen av sjablongmessig fastsatt markedsverdi som overstiger kr 10 mill. Det er foreløpig ikke sagt noe om forholdet til dokumentert virkelig verdi. For en bolig med en sjablongmessig markedsverdi på kr 16 mill., ville formuesverdien for 2021 vært kr 4 mill., mens den for 2022 blir 5,5 mill.

Økte formuesverdier av fritidsboliger

Formuesverdiene av fritidsboliger foreslås oppjustert med 25 % fra 2021 til 2022. Verdien for fritidsboliger har ikke vært justert siden 2014. Det arbeides med nye regler for verdsettelse av fritidsbolig som kan tre i kraft fra 2024.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Regjeringen opplyser at endringen må ses i sammenheng med at Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning opprettholdes.

Økt bunnfradrag

Bunnfradraget foreslås som nevnt økt fra kr 1,5 mill. (kr 3 mill. for ektefeller) (2021) til kr 1,65 mill. (kr 3,3 mill. for ektefeller). Bunnfradraget for fribeløp til kommunen har for tidligere år vært avhengig av at man hadde rett til fullt personfradrag. Dette vilkåret foreslås fjernet fra 2022, men erstattes med et vilkår om at bunnfradrag bare kan gis til personlige skattytere. Dette vil medføre en besparelse for personer bosatt i utlandet som er begrenset skattepliktige til Norge, eksempelvis har fritidseiendom i Norge.

Reisefradraget endres

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeids­reiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. Regjeringen foreslår å redusere bunnfradraget til kr 14 000 (fra kr 23 900), samt videreføre Solberg-regjeringens forslag om å erstatte de to tidligere kilometersatsene, med én sats på kr 1,65.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

I november 2017 ble det innført en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS). Sparebeløpet ble fastsatt til kr 40 000, og man fikk skattefradrag (22 %) for hele sparebeløpet. Utbetalingene fra IPS-ordningen skal beskattes som kapitalinntekt, og ikke som pensjonsinntekt som var reglene etter den tidligere ordningen. Regjeringen foreslår å redusere det maksimale årlige sparebeløpet fra kr 40 000 til kr 15 000. Årlig skattefradrag ved maksimal sparing i IPS vil utgjøre kr 3 300.

Ønsker du skatteråd? Ta kontakt med oss her.

 

Del artikkel

Tore Fritsch