Tillit i finans

Denne artikkelen ble først publisert Dagens Næringsliv onsdag 17. juni 2015.

Kundene har ikke tillit til bank og finans. Hvorfor?

Vellykket interaksjon mellom mennesker er avhengig av tillit. Spesielt i spørsmål som har med andres penger å gjøre, bør tilliten være på plass. Derfor er det tankevekkende at banker og kapitalforvaltere ligger langt nede på målinger som Norsk Kundebarometer. Tillitssvikten er imidlertid ikke et særnorsk fenomen.

I mars i år skrev Cambridgeprofessor David De Cremer en artikkel i Harvard Business Review med tittelen «Why Our Trust in Banks Hasn’t Been Restored»; Hvorfor har ikke tilliten til bankene kommet tilbake?

For å kunne svare på spørsmålet må vi kjenne kildene til tillit. Mayer, Davis og Schorman (1995) redegjør for tre kilder til tillit, nemlig kompetanse, ærlighet (integritet) og godhet. Ifølge De Cremer (2015) har finansbransjen fokusert mye på kompetanse og ærlighet.

«Godhet er imidlertid ikke – hvis i det hele tatt – et tema», skriver De Cremer.

Men er det så rart at godhet er ute av ligningen? I 1776 publiserte Adam Smith (1723–1790) verket «Nasjonenes velstand»:

«Det er ikke ut fra slakterens, ølbryggerens eller bakerens godhet at vi venter å få mat på bordet, men fordi det er i deres egeninteresse at vi får det» skrev Smith, som gjerne regnes som økonomifagets grunnlegger.

Du synes kanskje det er rart at jeg bruker et 240 år gammelt sitat. Avdøde John Maynard Keynes (1883–1946) minnet oss imidlertid om at det praktiske livs menn ofte er «slaver av en eller annen avdød økonom». La oss derfor holde oss til døde økonomer litt til, slik at vi ser tankeslaveriet klarere.

I 1970 skrev Milton Friedman (1938–2006) en artikkel i The New York Times med tittelen «The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits». Her slo Friedman fast at forretningsmenn som tok andre hensyn enn profittmaksimering, «forkynte ren og skjær sosialisme».

Mens Adam Smith også skrev bøker som «Moralske følelser» – vokste det i miljøer rundt Friedman & Co. frem en tankeretning hvor egoismen ble dyrket. Friedman, som fikk nobelprisen i økonomi seks år etter NYT-artikkelen, var nyliberalismens faglige frontfigur, men det var nok forfatteren og filosofen Ayn Rand (1905–1982) som fikk mest utbredelse; hun solgte millioner av bøker – og er fortsatt på bestselgerlistene – med titler som «The Virtue of Selfishness»; selviskheten som dyd.

«Kapitalisme og altruisme er inkompatible», slo Rand fast.

La oss gå over til nålevendeøkonomer. I en artikkel i Harvard Business Review i 2011, med tittelen «Creating Shared Valued», åpenbarer det seg en nyorientering hos strategi- og ledelsesguruen Michael Porter:

«Foretakenes formål må omdefineres som det å skape felles verdier [eng.: creating shared value], ikke bare profitt alene […] All profitt er ikke lik. Dette er en idé som er blitt tapt i det smale, kortsiktige fokus i kapitalmarkedene og i mye ledelsesfilosofi. Profitt som involverer et sosialt formål, representerer en høyere form for kapitalisme», skriver den «nye» Porter.

I april i år ga Philip Kotler, en ledelsesteoretiker med like stort nedslagsfelt som Porter, ut en bok med tittelen «Confronting Capitalism». Boken er en kritikk av trekk i det moderne kapitalistiske systemet.

Både Porters og Kotlers valg av tema kan tolkes som at to av verdens nålevende og mest innflytelsesrike tenkere innenfor ledelsesfaget søker etter ny inspirasjon for en bedre kapitalisme i kjølvannet av det siste tiårets erfaringer. Hvis man er optimistisk, ser man i Porter, Kotler, De Cremer og andre kimen til et annerledes, men høyere økonomifag – og dermed veien til et rikere liv.

Adam Smith foreslo for 240 år siden å ikke basere økonomisk virksomhet på godhet. I den nye liberalismen ble det argumentert for å fjerne verdier og moral fullstendig, og i stedet dyrke selviskheten og foretakets profitt. I slik jord visner godheten. I bank og finans har man vært flink til å praktisere ren nyliberalisme.

Den som neglisjerer godheten, sitter kanskje igjen med en god slump profitt i egen lomme – men tillit kan han se langt etter.