Valg av strategi

Wu wei, hvor det går

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv onsdag 17. august 2016.

Noen ganger er det best å ikke gjøre noen ting. I alle fall om du er målvakt, politiker eller investor.

Wu wei er et uttrykk fra daoismen. Det går enkelt sagt ut på at det ofte er best å ikke gjøre noe som helst i stedet for å jages opp av begivenhetene.

I disse OL-tider er det interessant å grave i bunken av forskningsartikler med relevans for både idrett, ledelsesfilosofi og investeringer. I 2007 skrev Bar-Eli, med flere, en artikkel i Journal of Economic Psychology med tittelen «Action Bias among Elite Soccer Goalkeepers: The Case of Penalty Kicks».

«En analyse av 286 straffer i de øverste ligaene og mesterskapene viser at det er en optimal strategi for målvaktene å stå i midten av målet», skrev artikkelforfatterne.

I stedet for å følge optimal strategi – som er en variant av wu wei – hopper målvakten nesten alltid til høyre eller venstre. Hvorfor hoppes det, mens det hadde vært bedre å stå på samme sted? Det påpekes at normen er å hoppe. Normteori utviklet av blant andre Daniel Kahneman – en tidligere nobelprisvinner i økonomi – tilsier at det føles verre å slippe inn et mål når man ikke gjør noe (praktiserer wu wei) enn når man hopper. Dette fører til et adferdsmønster som favoriserer handling over ikke-handling. Selv om målvaktene har en åpenbar gulrot for å velge optimal strategi, velges en dårligere strategi fordi det føles bedre.Straffeanalysen er av stor verdi fordi det er en form for kontrollert eksperiment hvor vi kan studere menneskelig adferd og valg gitt optimal strategi. Analysen har derfor relevans langt utenfor sekstenmeteren.

Det er ikke så vanskelig å finne egenopplevde eksempler på at ledere av og til gjør en hel del som gir innhold til uttrykket «stor ståhei for ingenting», ikke sant? Prosjekter i både privat og offentlig virksomhet settes i gang ut fra det følte behovet for handling, mens ikke-handling hadde vært å foretrekke. Langt mer alvorlig er det når statsledere ga klarsignal til kriger som best hadde vært unngått.

I investeringssammenheng har vi håndfaste bevis for at wu wei gjelder og teller. Ifølge data fra Dalbar, et amerikansk konsulentselskap, fikk den gjennomsnittlige aksjefondsinvestor i USA en årlig snittavkast-ning på 3,7 prosent i 30-årsperioden fra 1985 til 2015; til sammenligning ga aksjemarkedet en snittavkastning på 10,4 prosent årlig. Gapet på 6,7 prosent pr. år skyldes aksjefondsinvestorenes trang til handling. I stedet for å sitte i ro med fondsinvesteringene, handles det. Handlene skjer på systematisk uheldige tidspunkter, hvor folk enkelt forklart kjøper på topp og selger på bunn.

«Godartet unnasluntring er og blir et kjennetegn ved vår investeringsprosess», har Warren Buffett uttalt.

Han har lykkes med investeringer bedre enn de fleste og er blant verdens rikeste personer. Tilsynelatende slår Buffett et slag for inaktive latsabber, bare de vet å gjøre de få små, men relevante tingene helt korrekt på resolutt vis.

Vil du vite mer? Finn flere artikler om lignende temaer her.