Christian Lie, sjefstrateg
November ble en måned der det meste handlet om USA. Valgvinner Trump har varslet en økonomisk politikk som tolkes som positiv for amerikansk næringsliv, men muligens mer negativ for andre regioner. Dette bidro til rekordtegning i amerikanske aksjefond og nye toppnoteringer for S&P 500 og teknologiindeksen NASDAQ, mens aksjer i Europa og fremvoksende økonomier hanglet. Investorene håper lavere selskapsskatt og deregulering av blant annet energi- og finanssektoren vil løfte amerikansk økonomi, samtidig som tariff-truslene hovedsakelig er forhandlingsutspill. Det er samtidig forventninger om at den amerikanske sentralbanken vil kutte styringsrenten videre i 2025. Med andre ord håp om å få både i pose og sekk, altså sterkere økonomisk vekst kombinert med lavere renter.
Flere investeringsbanker har nedjustert sine resesjonssannsynligheter for USA de neste 12 månedene til lavest mulige nivå. Verdsettelsen av amerikanske aksjer og globale selskapsobligasjoner reflekterer forventninger om at 2025 blir et år uten store negative overraskelser. Bank of America peker på at kombinasjonen av positive økonomiske signaler og utsikter til rentekutt, er en relativt sjelden begivenhet.
Det har kun skjedd 4 ganger historisk at S&P 500 har gitt over 20 prosent avkastning to år på rad. Mange analytikere forventer tosifret avkastning også i 2025. Tre år med tosifret avkastning har kun skjedd en gang tidligere, under oppseilingen til IT-boblen. At risikoviljen er høy reflekteres i at Bitcoin steg 38 prosent i november og er opp 130 prosent siden årsskiftet.
Aksjer: For amerikanske aksjer ble november årets hittil beste måned. Både S&P 500 og NASDAQ steg rundt 6 prosent, noe som trakk det globale markedet opp 3,9 prosent, målt både i norske kroner og dollar. Måneden ble særdeles positiv for småselskaper, ettersom den forventede kombinasjonen av sterkere økonomi og lavere renter i USA, kan gi medvind. Russel 2000-indeksen i USA steg 11 prosent, mens en global småselskapsindeks steg over 5 prosent, i dollar. Utenfor USA var det mer dempet, der Oslo Børs og det europeiske markedet steg rundt 1 prosent: Fremvoksende markeder endte ned over 3 prosent, målt i dollar. Meravkastningen fra store amerikanske børsnoterte aksjer er på vei mot det beste året relativt til resten av verden siden 1997, og relativt til Europa siden 1976.
Globalt ble den teknologirelaterte diskresjonære forbruksvaresektoren best med 9 prosent avkastning, mens finansaksjer steg nesten 8 prosent, i dollar. Desidert svakest var aksjer innen fornybar energi, som falt 8 prosent på frykt for redusert offentlig støtte fra Trump 2.0. Bare 30 prosent av aksjene gjorde det bedre enn MSCI World All-Countries i november, og bare 14 selskaper bidro med halvparten av samlet global indeksavkastning.
Renter: Den tiårige amerikanske statsrenten steg inn mot presidentvalget, og tok flere rykk opp etter 5. november ettersom Trump 2.0 kan føre ikke bare til sterk økonomisk vekst, men økende budsjettunderskudd og mer statsgjeld. Gjennom siste halvdel av måneden falt renteforventningene tilbake, blant annet etter valget av Scott Bessent som finansminister. Investorene tror Bessent vil rette mer oppmerksomhet mot budsjettunderskuddet, og samtidig påvirke Trump i retning av en mindre aggressiv handelspolitikk. Det prises nå inn at Fed vil senke styringsrenten med 0,8 prosentpoeng innen utgangen av 2025. I Eurosonen ventes drøye 1,5 prosentpoeng ytterligere rentekutt, mye grunnet en svakere økonomisk situasjon. Også i Norge og Tyskland falt langsiktige renteforventninger, og for sistnevnte mye på grunn av dystre økonomiske utsikter i kombinasjon med politisk usikkerhet.
Obligasjoner: Renteoppgangen i starten av måneden tynget avkastningen, men både lavere renteforventninger inn mot desember og lave risikopåslag bidro til gjennomgående svakt positiv avkastning for måneden. Risikopåslagene for globale selskapsobligasjoner med høy og lav kredittkvalitet er begge nær historisk lave nivåer.
Valuta: Måneden ble preget av en sterkere dollar. Dollarindeksen steg 1,7 prosent, og mot norske kroner 0,4 prosent. Euroen hadde sin svakeste måned mot dollar siden tidlig 2022. Norske kroner styrket seg 2,5 prosent mot euro.
Optimismen rundt amerikansk økonomi synes å øke mer enn pessimismen rundt europeisk eller kinesisk økonomi. Derfor forventer mange økonomer at global økonomi samlet sett vil ha samme marsjfart i 2025 som i 2024, og at året vil preges av amerikansk eksepsjonalisme. Økonomiske indikatorer varsler fortsatt sterk vekst i USA, stabil utvikling i Kina og økende bekymring rundt Europa. Både i Tyskland og Frankrike er det politisk ustabilitet, og for sistnevnte er det gryende frykt for en budsjettkrise. Dette reflekteres i at investorene nå krever like høy rente for å låne penger til den franske staten, som til den greske. For 2025 venter analytikerne i gjennomsnitt godt over to prosent BNP-vekst i USA (Goldman Sachs venter 2,5 prosent) og litt under 5 prosent i Kina. Mange økonomer har nedjustert sine prognoser for Eurosonen, og Goldman Sachs venter der kun 0,8 prosent BNP-vekst. Mange for spesielt bekymret for utviklingen i tysk økonomi.
2025 er ikke uten risikofaktorer, ettersom det i USA er langt mindre rom for at økonomien og aksjemarkedet kan vokse enn da Trump ble valgt i 2016. Den gang var;
Med et stramt arbeidsmarked i tillegg, skal det ikke store vekstakselerasjonen til før økonomien får voksesmerter. Eksempelvis i form av stigende inflasjon og/eller vedvarende høye renter, samt økende investorskepsis til amerikanske statsfinanser.
For global økonomi vil en aggressiv handelspolitikk med høye importtariffer, som igjen utløser motsvar fra EU og Kina, gi en negativ impuls. Hvordan Trump håndterer konfliktene i Ukraina og Midtøsten, kan enten øke eller redusere det geopolitiske spenningsnivået.
Kommentaren fortsetter under
Investorene har priset inn mye av det positive som kan skje i 2025. Realiseres forventningene om en fortsatt sterk global økonomi, med solid selskapsinntjening også i alle de store markedene, kan aksjemarkedene stige videre. Skulle inflasjonen falle videre og sentralbankene kan senke styringsrentene, kan dette sementere den optimistiske markedsstemningen ytterligere.
Det er likevel guffent at optimismen rundt USA og amerikanske aksjer synes å være så befestet, for man kan spørre seg hvor mye mer penger som er tilgjengelig for å drive disse indeksene enda høyere. Har ikke de fleste som ønsker å posisjonere seg for amerikansk eksepsjonalisme, gjort det allerede?
I denne kommentaren pekte jeg på flere avgjørende jokere for finansmarkedene fremover. En av dem var muligheten for en boble i det amerikanske aksjemarkedet. Bobler er som kjent morsomme å være med på når de blåses opp. Min mening er at dagens markedssituasjon taler for investeringsporteføljer som kjennetegnes av bred risikospredning, fremfor av de investeringene som har gjort det aller best de siste kvartalene. Følsomheten for skuffelser i finansmarkedene er nå høy.
I finansmarkedet snakkes det mye om alternative investeringer. Men hva slags investeringer er det? Denne guiden gir deg et kjapt overblikk over de ulike investeringskategoriene som inngår i alternative investeringer samt fordeler og ulemper ved denne type investeringer.
Les mer
De ti største selskapene i S&P 500 utgjør nå 36 prosent av indeksen, det mest topptunge aksjemarkedet i USA siden 1932. Utgjør høy konsentrasjon en risiko, eller er det normalt at noen få giganter dominerer? Jeg har hørt på en podcast der to eksperter med ulikt syn på temaet settes opp mot hverandre. Diskusjonen byr på god lærdom for oss fondsinvestorer.
Les mer
I årene etter finanskrisen var investorer og sentralbanker mest opptatt av at inflasjonen var for lav. I kjølvannet av pandemien har vi hatt en periode med det motsatte. Når prisveksten nå nærmer seg komfortsonen igjen, blir det store spørsmålet om vi er på vei mot stabilitet eller volatilitet. Det er gode argumenter for at «normalen» for inflasjon og renter de neste årene blir uforutsigbarhet.
Les mer
I en fersk rapport advarer den europeiske sentralbanken om muligheten for en ny gjeldskrise i regionen. Svak økonomisk vekst, politisk usikkerhet og høye gjeldsbyrder kan bli en giftig kombinasjon de kommende årene. Hva er egentlig status for europeisk økonomi, hvorfor har den havnet i bakevjen og hva må til for å løfte utsiktene? Utfordringene er mange, løsningene er krevende.
Les mer
