Aksjemarkedene har hatt en fin reise siden oktober i fjor. En svakere krone har samtidig forsterket avkastningen i utenlandske aksjer for nordmenn.  På mange områder nås det stadig nye toppnoteringer, og uten større svingninger. Men i en tid med mye usikkerhet, er det noen som ser med økende skepsis på om oppgangen kan fortsette. Skal vi høre på deres varsko?   

Hva har drevet børsoppgangen?

Det er alltid en kombinasjon av faktorer som gjør at aksjemarkedene stiger. Den aller viktigste er gode utsikter for økonomien og selskapsinntjeningen. Når lønnsomheten stiger blir selskapene mer verdt, noe som over tid gjenspeiles i stigende aksjekurser. Ved inngangen til året trodde aksjeanalytikerne at globale selskaper ville tjene rundt ti prosent mer i 2024 enn i 2023. Ettersom analytikerne av natur har en optimistisk tilbøyelighet, har det likevel vært mer regelen enn unntaket at de opprinnelige prognosene viser seg å være for optimistiske etter hvert som månedene skrider frem.  

Så langt har derimot anslagene holdt seg på rundt ti prosent, noe som øker sannsynligheten for at noe i nærheten av dette nivået faktisk kan realiseres.  

Det er ingen økonomisk feststemning verken i USA, Europa eller Kina. Mens det var tydelig bedring gjennom fjoråret, har utviklingen i år vært mer stabil. Dette er mer enn bra nok, ettersom det øker muligheten for enda lavere inflasjon og rentekutt fra sentralbankene. At bare fem selskaper står bak seksti prosent av kursoppgangen i det amerikanske aksjemarkedet viser likevel hvor topptungt aksjemarkedet igjen har blitt.  

For å få ukeskommentaren på e-post hver fredag meld deg på her.

Stille før stormen, eller kanskje ikke?

Frem til i går har S&P 500-indeksen hatt rundt 330 handelsdager uten et kursfall på to prosent eller mer. Dette nærmer seg antallet dager i det bekymringsfrie året 2017. Samtidig er VIX-indeksen, bedre kjent som «fryktindeksen» for amerikanske aksjer, svært lav og reflekterer liten interesse for å sikre seg mot kursfall. Med et slik bakteppe er det fristende å tenke at stillheten vi hører er et vakuum før stormen kommer. Bank of America (BofA) har sett på hvilke signaler som har vært til å stole på med hensyn til å varsle at aksjemarkedene nærmer seg toppen før et større fall. Av et stort antall kandidater har de endt opp med følgende ti, og under oppsummeres hvorvidt de nå roper «ulv, ulv» (rødt lys) eller om det er «all clear».  

1. Forbrukerstemning: Conference Board sin månedlige spørreundersøkelse blant amerikanske privatpersoner om deres økonomiske situasjon og forventninger, falt til en indeksverdi på 110 innen seks måneder før tidligere markeds-topper. Nylig falt indeksen til 111, noe BofA mener gjør denne indikatoren i praksis rød.  
2. Børsoptimisme: Dersom en positiv nettoandel på minst tjue prosent av respondentene i samme undersøkelse forventer stigende aksjekurser neste tolv måneder, har også det vært et faresignal før tidligere nedturer i aksjemarkedet. I dag er nettoandelen på positive 23 prosent, dermed godt inne i rødt område.  
3. Optimistiske aksjestrateger: En indikator utviklet av BofA måler hvor høy aksjeandel strategene på Wall Street anbefaler til sine kunder. Når de har vært ekstremt negative har dette historisk vært et positivt signal for aksjer, og omvendt. I dag er indikatoren i nøytralt område, og ergo ikke rød.  
4. Langsiktige inntjeningsforventninger: Igjen, veldig optimistiske forventninger har historisk sammenfalt med svakere påfølgende avkastning, mens utpreget pessimisme i større grad har foranlediget høy avkastning. Selv om prognosene har steget det siste året, er de fortsatt moderate og ikke på et rødt nivå.  
5. Unormalt høy oppkjøpsaktivitet: I forkant av både IT-boblen, finanskrisen og nedturen i 2022 steg omfanget av selskapsoppkjøp og fusjoner kraftig. BofA peker på at når aktiviteten blir vesentlig (et standardavvik) høyere enn gjennomsnittet siste ti år, har det vært et faresignal for aksjemarkedet. Men heller ikke her er det noen røde flagg. Det er bedring i aktiviteten, men fra lave nivåer.  
6. Verdsettelse + inflasjon: S&P 500-indeksen har ved flere anledninger toppet ut hvis summen av P/E (basert på rapportert inntjening) og konsumprisveksten var minst et standardavvik over ti års gjennomsnitt. I dag er P/E på 24, mens prisveksten er 3,3, altså en sum på 27,3. Dette er 0,9 standardavvik over normalnivået og dermed tett på å gi et rødt signal, men ikke helt. 
7. Dyre vs. billige aksjer: Under normale markedsforhold skal aksjer med den laveste verdsettelsen (P/E) stige mer i verdi enn aksjer med høyest verdsettelse. Når aksjemarkedene nærmer seg en topp, skjer gjerne det motsatte, altså at det er de dyreste aksjene som stiger mest. Til tross for at aksjemarkedene i dag preges av de amerikanske teknologigigantene, og eksempelvis lavere prisede verdiaksjer har hengt etter, er ubalansen likevel ikke på et rødt nivå, ifølge BofA.  
8. Rentekurven: I forkant av fem av de åtte siste større nedturene i aksjemarkedet, har lange markedsrenter blitt lavere enn korte markedsrenter, bedre kjent som en invertert rentekurve. Den amerikanske rentekurven har vært invertert siden juli 2022, den lengste sammenhengene perioden noensinne. Et åpenbart rødt signal, men ettersom rentekurven så langt har gitt feil signal om en kommende resesjon, har mange mistet tillit til dens evner til å spå. 
9. Stress i kredittmarkedene: En annen indikator fra Bank of America der de ser på situasjonen i obligasjonsmarkedene, inkludert priser, tilgang og usikkerhet. Indikatoren pleier å svekkes betraktelig i forkant av topper i aksjemarkedet, men er så langt rundt normalnivå og dermed ikke rød.  
10. Bankenes utlånspraksis: I USA har bankene gjerne strammet inn i utlånene til bedrifter og husholdninger i forkant av kursfall for aksjer. Bankene har strammet inn i sin kredittpraksis siden 2022, og selv om utviklingen har gått i riktig retning de siste månedene, sier Bank of America at denne fortsatt lyser rødt.  

Minst 70 prosent av disse indikatorene har historisk måttet bli røde for å utløse et tydelig varsel om fallende aksjemarkeder. I dag er andelen førti prosent ifølge banken og er dermed enda en grunn til å forbli investert i aksjemarkedet.   

Aksjemarkedet best for den langsiktige

Forsøk på å benytte modeller, ekspertuttalelser eller magefølelse til å kjøpe seg inn og ut av aksjemarkedene, bringer i det aller fleste tilfeller mer tap enn gevinst. Mens det å investere i aksjemarkedet med en tidshorisont på en dag, ga 46 prosent sannsynlighet for tap i S&P 500 basert på data siden 1929, falt sannsynligheten til 26 prosent med ett års tidshorisont, 15 prosent med tre og 5 prosent med ti års horisont.  

Forsøk på markedstiming øker risikoen for å gå glipp av de beste dagene i aksjemarkedet. Årsaken er at de fleste ekstremt gode dager kommer tett på noen av de dårligste, en periode det ofte er lite fristende å ha aksjer. Basert på tall fra 1930 var gjennomsnittlig avkastning før de ti beste dagene innenfor hvert tiår for S&P 500, negative både tre måneder før, en måned før, fem dager før og en dag før.  

Fra 1930 og frem til i dag har S&P 500 gitt 24.960 prosent avkastning. Uten de ti beste dagene innenfor hvert tiår, er samlet avkastning redusert til 77 prosent.  

Les om hvordan følelser kan påvirke investeringsbeslutningene dine og fire gode grunner til hvorfor du bør unngå å time markedet – last ned vår guide om risiko, følelser og underbevissthet her: