Etter en nedgang på over 20 prosent siden midten av januar, preges oljemarkedet av usikkerhet både med hensyn til tilbud og etterspørsel. Handelskrigen skaper bekymring og kan bremse verdensøkonomien og dermed oljeetterspørselen. I tillegg har landene i OPEC-samarbeidet varslet en overraskende produksjonsøkning. Lavere oljepriser i kombinasjon med en svakere amerikansk dollar kan isolert sett være bra for verdensøkonomien.
Hvorfor øke oljeproduksjonen i et marked der oljeprisen faller?
Nyheten tidlig i mai om at OPEC+, som består av 23 oljeproduserende land med Saudi-Arabia og Russland i spissen, vil øke oljeproduksjonen, kom overraskende og førte til et kraftig oljeprisfall. Analytikere i Gavekal Research oppfatter likevel argumentasjonen bak som litt spesiell, ettersom Saudi-Arabia kan ha ønsket å sende et signal til OPEC-medlemmer som Irak og Kasakhstan, som ikke har vært disiplinerte nok med å overholde avtalte produksjonskvoter. Målet kan ha vært å synliggjøre de negative konsekvensene av manglende disiplin, og slik forsøke å bevare kartellets langsiktige samhold.
Økt produksjon reflekterer også en kamp om markedsandeler
Goldman Sachs tolker beslutningen også som et uttrykk for at Saudi-Arabia ønsker å endre strategi fra å prioritere kontroll over oljeprisen, til en mer langsiktig strategi med mål om å sikre egne markedsandeler. Lavere oljepriser kan tross alt bidra til å begrense veksten i amerikansk skiferoljeproduksjon. Goldman Sachs tror prisen på brent-olje i snitt vil ligge på 60 dollar fatet i resten av 2025, og 56 dollar gjennom 2026.
Mer olje i markedet vs. resesjonsfare i USA
Oljeproduksjonen er økende ikke bare hos OPEC+, men også fra land som Brasil og Guyana. USA har for lengst blitt verdens største oljeprodusent etter at skiferoljerevolusjonen skjøt fart i 2011. Den gang produserte USA rundt 5 millioner fat per dag, mot 13,4 millioner fat olje i dag. Fortsetter trenden, samtidig som verdensøkonomien holder koken, tror flere oljeanalytikere på et tilbudsoverskudd gjennom andre halvår. Dette kan legge ytterligere press på oljeprisene.
På etterspørselssiden er det særlig amerikansk økonomi som følges tett, av den enkle grunn av USA er verdens største forbruker av olje, med rundt en femtedel av samlet globalt forbruk. Den uvanlig høye usikkerheten knyttet til Trump sin politikk og handelskrig har økt muligheten for en resesjon i USA, altså en periode der den økonomiske aktiviteten og dermed energiforbruket faller markant. Mye tyder på at amerikansk økonomi vil rammes hardere enn andre land av de høye tollsatsene, spesielt mot Kina.
Goldman Sachs mener det er 45 prosent sannsynlighet for resesjon i løpet av de neste 12 månedene, mens andre ser langt høyere sannsynlighet. Så langt har amerikanske nøkkeltall vist god motstandsdyktighet, men disse kan reflektere at både privatpersoner og bedrifter passet på å øke sine kjøp og investeringer i forkant av tariffene. De negative effektene ventes i større grad å synes i tallene de kommende ukene og månedene. Jo lenger usikkerheten vedvarer og tollsatsene opprettholdes, desto større kan de negative effektene bli. I en resesjon tror Gavekal Research at globalt oljekonsum kan falle med én til to millioner fat per dag – noe som historisk har sendt oljeprisen kraftig ned.
Fallende oljepris står i kontrast til stigende aksjemarkeder
Oljeprisen har falt samtidig som de globale aksjemarkedene har vist styrke gjennom siste halvdel av april. Mens lavere oljepriser kan tolkes som et signal om lavere økonomiske vekst, reflekterer stigende aksjekurser oftere økonomisk optimisme. At to markeder kan gi to ulike signaler om utsiktene, kan være fordi noen aksjeinvestorer tenker at det verste er bak oss med hensyn til politisk usikkerhet, mens aktørene i oljemarkedet responderer både på økt produksjon, men også gjenstående fare for en økonomisk nedtur.
USA og Kina kan utnytte lavere oljepriser
Skulle oljeprisen faller videre øker sannsynligheten for at land som USA og Kina vil gripe anledningen til å fylle opp sine offentlige strategiske oljelagre. Eventuelle nyheter om slike kjøp vil kunne gi et positivt signal og motvirke videre prisfall. Særlig de strategiske oljelagrene i USA har vært gjenstand for diskusjon, ettersom de nylig var på laveste nivå siden midten av 80-tallet.
Etter Russlands invasjon av Ukraina tappet Biden-administrasjonen fra disse lagrene for å dempe oljeprisoppgangen, slik at amerikanske forbrukere skulle bli skånet for en eventuell global energikrise. Lagrene ble også tappet for å dempe amerikanske drivstoffpriser inn mot mellomvalget i 2022. For kinesiske myndigheter kan økte kjøp av råvarer som olje, være en måte å spre risiko på og som en del av en plan om å bruke en mindre andel av dollarreservene til kjøp av amerikanske statsobligasjoner.
Lavere oljepriser vil normalt også føre til at oljeselskapene selv reduserer produksjonen. Dette kan også begrense hvor mye olje som etter hvert tilføres markedet, og dermed dempe prisfallet. På sikt vil redusert oljeproduksjon kunne løfte prisnivået, som dermed gir insentiver til økt produksjon og lavere oljepriser. En fin runddans i oljemarkedet.
Lavere oljepris og svakere dollar kan gi støtte til verdensøkonomien
Fallende oljepriser er ingen gavepakke til land som er avhengige av oljeeksport. For resten av verden kan likevel lavere energipriser være positivt både for husholdninger, bedrifter og myndigheter. Kombinert med en svakere dollar mot mange andre lands valutaer, gjøre dette at olje, som prises i dollar i de vestlige markedene, dermed blir enda rimeligere å kjøpe. Eksempelvis har euroen nå styrket seg rundt 8 prosent mot dollar siden årsskiftet. Målt i euro har dermed oljeprisen falt 28 prosent siden 15. januar.
En svakere dollar gjør både kapital og råvarer billigere for store deler av verden, og kan lette presset på land med høy dollargjeld. Med økende skepsis til amerikansk økonomi og amerikansk politikk, ser vi at mange internasjonale investorer ønsker å redusere sine investeringer i USA noe. Når mange andre valutaer styrker seg mot dollar, forsterker dette interessen for verdipapirer i andre markeder.
Oljepris vs. Donald J. Trump
Den amerikanske presidenten har lenge hatt et ønske om lavere olje- og energipriser som et virkemiddel for å få inflasjonen og rentene ned i USA. En svakere dollar er også en del av ambisjonen, da dette kan øke konkurransekraften for amerikanske eksportvirksomheter. Likevel, drivkreftene bak markedsbevegelsene er nok ikke i tråd med administrasjonens intensjon. Hvis oljeprisen trekkes ned av frykt for resesjon i USA, og dollaren svekkes som følge av stigende mistillit fra utenlandske investorer og myndigheter, vil de negative konsekvensene kunne bli større enn de positive, i hvert fall på kort sikt. Lavere oljepriser vil bli tatt godt imot av amerikanske forbrukere, men det vil trolig ikke hjelpe så mye på humøret hvis de mister jobben.