Verdensbanken spår at marsjfarten for global økonomi i 2025 vil bli den laveste siden 2008, med unntak av kriseårene 2009 og 2020. De spår samtidig at dette tiåret samlet sett vil ha den svakeste økonomiske veksten siden før statistikken ble opprettet på 60-tallet. Tendensen til økt stabilitet er likevel positiv, med sjeldnere resesjoner enn før.
Hvorfor er dette av betydning for investorer?
Økonomisk vekst måles som vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) og gir en indikasjon på hvor mye mer varer og tjenester som produseres for hvert år som går. Økt produksjon og etterspørsel gir næringslivet gode muligheter til omsetnings- og inntjeningsvekst. Stigende produksjon kan også løfte behovet for arbeidskraft, som gir flere arbeidsplasser og økte lønninger. Bedre privatøkonomi for flere, forsterker etterspørsel og produksjon ytterligere. Går økonomien godt nok til å skape grunnlag for inntjeningsvekst i næringslivet, vil stemningen normalt være god i finansmarkedene.
To essensielle drivkrefter for BNP-vekst over tid
Enkelt forklart blir BNP et resultat av antallet mennesker i jobb og deres produktivitet. Eksempelvis hvor mye som skapes av verdier per. arbeidstime. Økonomisk vekst blir dermed et resultat av veksten i arbeidsstyrken og i produktiviteten. Mens demografiske endringer (og for så vidt immigrasjonspolitikk i flere rike land) vil redusere veksten i arbeidsstyrken, er håpet at kunstig intelligens vil løfte produktiviteten. Historisk har det vært dampmaskinen, elektrisitet, forbrenningsmotoren, digitalisering og internett som ga de største produktivitetsøkningene. Globalisering, økt utdanningsnivå, bedre helse, rettsstatsprinsipper og politisk stabilitet har også vært viktige forutsetninger.
Kunstig intelligens: en produktivitetsrevolusjon?
Selv om det finnes positive aspekter rundt de demografiske utfordringene, vil en ny periode med høy vekst avhenge av store teknologiske fremskritt som løfter økonomien samtidig som inflasjonen dempes. Goldman Sachs viser til akademiske studier som anslår produktivitetsøkninger på over 20 prosent. Rapporter fra selskaper som har tatt i bruk kunstig intelligens, tilsier produktivitetsforbedringer opp mot 30 prosent.
Fra en to prosent-verden til en fem prosent-verden
Flere tiår med globalisering, millioner av nye mennesker inn i den asiatiske arbeidsstyrken og lange, men velfungerende forsyningskjeder, bidro til å holde inflasjon og renter nede i rike økonomier. Svak vekst og lav inflasjon etter finanskrisen utløste pengetrykking fra sentralbankene, som gradvis tvang rentenivået ned mot null under pandemien. Inflasjonsbølgen i 2021 og 2022 løftet rentene, og selv om den økonomiske veksten fortsatt er ganske svak, indikerer lange markedsrenter forventninger om et vedvarende høyt rentenivå frem i tid, men av litt andre årsaker.
Jeg er ikke alene om å tro på mer urolig inflasjon de neste årene, drevet av store utgifter knyttet til at både eldrebølgen, militær opprustning, prioritering av energisikkerhet og klimatiltak ventes å gi en markant økning i myndighetenes pengebruk og dermed lånebehov. Samtidig bidrar den amerikanske presidenten til usikkerhet i næringslivet. Et mindre forutsigbart fremtidig økonomisk klima gjør at investorer krever en høyere rente når de skal låne penger til ulike land, inkludert den amerikanske. Det er høyere renteforventninger enn på lenge også i Tyskland og Japan.
Fra vekstaksjer til risikospredning
Bank of America peker på at «to prosent-verdenen» ble utløst av en uvanlig kombinasjon av økonomiske, finansielle og politiske drivkrefter som ga oss rekordlave renter, lav inflasjon og vekst. Perioden fra år 2000 til og med 2020 var preget av at porteføljer med bred risikospredning ble slått av porteføljer bestående av kun vekst/teknologiaksjer og obligasjoner med lang løpetid. Fordi vi nå er på vei inn i det banken tror blir en «fem prosent-verden» med økt uforutsigbarhet, vil risikospredning igjen bli mer lønnsomt.
Lavere, men også mer stabil økonomisk vekst
Ser vi bort fra pandemien, har vi ikke hatt noen alvorlig global økonomisk nedtur siden finanskrisen. Selv om BNP-veksten til dels har vært avtagende, synes hyppigheten av resesjoner å ha avtatt. Dette kan skyldes mer proaktive sentralbanker, økt villighet blant politikere til å bruke finanspolitikken, en strengere regulert banksektor og en stadig større tjenesteytende sektor, som gjerne er mer stabil enn den konjunkturfølsomme industrisektoren. I tillegg har vi gjennom pandemien og renteoppgangen de siste årene, sett at mange bedrifter har kviet seg for å si opp ansatte. Det kan relateres til demografiske endringer og mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer. Lav og stabil arbeidsledighet har fungert som en demper på de økonomiske svingningene.
Stabilitet bør ikke tas for gitt i finansmarkedene
Som jeg har argumentert for i «en ny økonomisk æra» er det flere drivkrefter for et mer urolig fremtidig bakteppe. Teknologiske omveltninger, geopolitisk og politisk spenning, sårbare statsfinanser og eskalerende ekstremvær kan hver for seg og i kombinasjon, påvirke økonomien og finansmarkedene. Dagens verdsettelse tilsier at forventet avkastning i aksjemarkedet de neste ti årene blir lavere, samtidig som utsiktene for avkastning i renteplasseringer har økt. For en langsiktig investor er det et argument for litt mindre aksjer og litt mer renter. Et globalt rentefond som investerer i selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet, altså lav selskapsrisiko, gir i dag rundt 4,5 prosent løpende renteavkastning i 4-5 år fremover. Om innskuddsrenten i Norge skrus ned, beholder man den hyggeligere renten i rentefond. Globale høyrenteobligasjoner, selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet, gir en renteavkastning på syv prosent.
Oppsummering:
Prognosene tilsier fortsatt ganske lave vekstrater i rike økonomier, og avtagende vekstrater i fremvoksende økonomier. Stabilitets-tendensen utfordres av strukturelle endringer som samtidig kan bidra til å holde rentenivået høyt. Med mindre kunstig intelligens utøser en produktivitets-fest, må vi dermed belage oss på mer moderat inntjeningsvekst, påvirket også av økte finansieringskostnader. Investorer bør utvide antallet byggeklosser i porteføljen, utnytte rentenivået via rentefond, samt unngå å sikte på aksjer med kikkertsikte. Det er tross alt gode argumenter for både verdi- og vekstaksjer i den nye økonomiske æraen.
