Renten på globale statsobligasjoner har steget mye etter pandemien, med nye heftige rykk de siste ukene. Selv om disse rentene løfter finansieringskostnadene for land, bedrifter og husholdninger, har aksjemarkedene vært motstandsdyktige. Er renteoppgangen derfor et sunnhetstegn, eller vil den kunne tvinge aksjemarkedet i kne?
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Økonomisk vekst, gjeld og geopolitikk som drivkrefter
Når statsrenter med lengre løpetid stiger, skjer det fordi myndighetene i ulike land som skal låne penger, må betale en stadig høyere rente for at investorene skal være villige til å investere i statsobligasjonene. At de krever høyere renter kan skyldes ulike ting, som forventninger om høyere økonomisk vekst og høyere styringsrenter, forventninger om høyere inflasjon, usikkerhet rundt statenes gjeldsutvikling eller at andre typer obligasjoner fremstår som mer attraktive – eksempelvis de som utstedes av amerikanske teknologigiganter.
Positive drivkrefter for økonomisk vekst
Fra et optimistisk ståsted har både amerikansk og europeisk økonomi utviklet seg positivt de siste månedene, og inntjeningsveksten hos de børsnoterte selskapene har vært den høyeste på mange år. Hovedmotoren bak fremgangen er to parallelle investeringsbølger; kunstig intelligens, datasentre og databrikker på den ene siden, og betydelig pengebruk på militær opprustning, utbygging av energisystemer, kraftnett og modernisering av infrastruktur på den andre. Utbyggingen krever store mengder kapital som må finansieres, noe som presser «prisen på penger» og rentene opp.
Økt bekymring rundt statsfinansene i mange land
At en god porsjon av disse investeringene gjøres av det offentlige, bidrar sammen med underskudd i statsbudsjettene i land som USA, Frankrike, Japan eller Storbritannia, til at statsgjelden fortsetter å øke. Det er heller ingen synlig politisk vilje til å balansere budsjettene. I USA har statsgjelden passert 40.000 milliarder dollar og Trump-administrasjonen snakker om å øke utgiftene ytterligere. Renteutgifter på statsgjelden er tredje største offentlige utgiftspost i USA, likevel ønsker administrasjonen å øke forsvarsbudsjettet med 50 prosent. USA er samtidig i ferd med å miste flere av investorene som har kjøpt statsobligasjoner uavhengig av pris, som globale sentralbanker og offentlige institusjoner. Disse kjøperne erstattes av aktører som er mer kresne, som forvaltere av obligasjonsfond og hedgefond. Ifølge en artikkel i Financial Times var andelen pris-ufølsomme investorer i amerikanske statsobligasjoner hele 76 prosent for nitten år siden, men bare 43 prosent i dag.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
Geopolitisk spenning og energiskvis
Uroen i Midtøsten har blusset opp igjen, med stigende oljepriser og rekordhøye dieselpriser. Dette nører opp under inflasjonsfrykten og forventninger om rentehevinger fra sentralbankene. Flere banker har oppjustert sine prognoser til oljeprisen, som siden årsskiftet har steget nesten 80 prosent. I Eurosonen har gassprisene steget 190 prosent og sentralbanken der hevet nettopp styringsrenten. Krig belaster statsbudsjettene og kan løfte USA sitt lånebehov ytterligere fremover.
Høyere renter kan utfordre AI-gigantenes investeringsplaner
Tek-gigantene i USA investerer så mye penger at det har blitt en essensiell drivkraft for den amerikanske økonomien. De signalerer selv over 1.000 milliarder dollar i pengebruk hvert år frem til og med 2030, og investeringene er i økende grad finansiert med obligasjonsgjeld. Et stigende rentenivå har så langt ikke påvirket planene, men skulle rentene stige videre er det en fare for et en eller flere av AI-aktørene må moderere investeringene, som igjen kan påvirke både aksjekurser og amerikansk økonomi.
Teori stemmer ikke alltid med praksis
Når statsrentene stiger, kan det i teorien påvirke aksjemarkedet gjennom fire kanaler:
- Høyere lånekostnader for bedrifter og husholdninger demper investeringer og forbruk, som igjen bremser økonomien og selskapenes inntjening.
- Dagens aksjekurser er i teorien nåverdien av fremtidige inntekter. I dette regnestykket inngår en diskonteringsrente, og jo høyere rentenivået blir, desto lavere skal nåverdien og dermed aksjekursene være.
- En norsk eller amerikansk statsrente med 10 års løpetid på henholdsvis 4,4 og 4,9 prosent, betyr at investorer kan låse inn denne årlige avkastningen nesten risikofritt i 10 år. For noen kan det være nok til å redusere aksjeandelen.
- Stigende rentekostnader på statsgjelden kan tvinge frem offentlige innstramminger via utgiftskutt og/eller skatteøkninger, som kan bremse økonomien og selskapsinntjeningen.
Slike mekanismer kan påvirke aksjemarkedet negativt, men store kursfall trenger normalt en trigger eller negativ hendelse for å utløses. Så lenge rentene stiger gradvis, og påvirkes av positive økonomiske krefter som AI-utbygging, god økonomisk aktivitet og solid selskapsinntjening, kan aksjemarkedet stige sammen med rentene.
Hvor er smerteterskelen?
Det finnes ingen enkel formel for når statsrentene bremser aksjemarkedet. Det vil også være avhengig av hva som driver rentene opp. Trolig ville aksjemarkedet ha falt allerede hvis økonomien var svakere og inntjeningsveksten var skuffende.
Flere analytikere har trukket frem en tiårig amerikansk statsrente på 5 prosent som en mulig smerteterskel. Dette nivået kan bidra til at den forventede meravkastningen i aksjer sammenlignet med statsobligasjoner blir så liten at det fremtvinger en rebalansering bort fra aksjer.
Gavekal Research mener smerteterskelen for økonomien og selskapenes inntjening kan knyttes til forholdet mellom bedriftenes avkastning på sine investeringer, og den gjennomsnittlige kapitalkostnaden på investeringene. Analysen peker på at den positive differansen har falt til 0,6 prosent over «normalnivå» siste 20 år i USA, men at en videre oppgang i kapitalkostnadene på 0,6 prosent – uten tilsvarende økning i avkastningen – kan føre til at marginene faller under kritisk nivå.
Hva betyr dette for deg?
Fortsetter statsrentene å stige, vil finansmarkedenes balansegang mellom støttende og truende drivkrefter bli mer ustø. Økonomisk fremgang i USA og Europa har kombinert med sterk selskapsinntjening og AI-optimisme trukket aksjekursene opp. Dette til tross for vedvarende inflasjon, stigende renter og geopolitisk uro. Muligheten for en markedskorreksjon vil øke hvis omfanget av støttende faktorer knyttet til makro og inntjening blir redusert relativt til truende faktorer, inkludert videre renteoppgang.
Et høyt rentenivå kan likevel være positivt for investorer, da det gir høyere løpende renteavkastning i obligasjonsfond, som også har mye lavere risiko enn aksjefond. I aksjemarkedet kan ulike regioner og sektorer reagere ulikt avhengig om rentene går opp eller faller tilbake. Dette gjør at bred risikospredning blir en hensiktsmessig tilnærming.