August ga videre fremgang i de globale aksjemarkedene, med nye toppnoteringer for globale, europeiske, norske og amerikanske indekser. Dette til tross for oppblussing av Iran-krigen, olje over 95 dollar fatet og oppgang i statsrentene. Oslo Børs ble en av vinnerbørsene, mens det europeiske markedet mistet noe av fremdriften. Det økonomiske bakteppet ser fortsatt sterkt ut, ledet an av USA og Europa.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Vedvarende geopolitisk og politisk usikkerhet
Iran-krigen har blusset opp og bidrar til anstrengte energimarkeder, noe som reflekteres i prisene på petroleumsprodukter som bensin og diesel. Dette skyldes redusert raffinerikapasitet i Russland og Midtøsten, og at kapasitetsutnyttelsen i amerikanske raffinerier er på 98 prosent. USA har nå de høyeste dieselprisene siden 2022.
Konsumprisveksten er på 3,4 prosent i USA og steg til 3,3 prosent i Eurosonen i august – sistnevnte påvirket av 160 prosent økning i gassprisene i år. Markedene priser inn 0,7 prosent høyere styringsrente innen 2028 i USA og i Eurosonen. Den amerikanske sentralbanksjefen varslet at de fortsatt har en jobb å gjøre for å dempe inflasjonen.
August ble preget av inngrep fra den amerikanske finansministeren som først bisto sentralbanken i Japan ved å selge amerikanske euro-reserver for å kjøpe yen, og deretter lanserte tiltak for å forhindre videre oppgang i amerikanske statsrenter. USA ønsker en sterkere japansk valuta mot dollar for å hjelpe egen eksportindustri, mens bekymringene rundt stigende renteutgifter på statsgjelden er økende i Trump-administrasjonen.
Aksjemarkedet: Oslo Børs og tek-gigantene i godt driv
Oslo Børs har steget 4,3 prosent siden begynnelsen av august, tett på de 10 største selskapene i USA som er opp over 5 prosent. Det brede amerikanske og globale markedet er opp rundt 3 prosent i lokal valuta i samme periode, mens Europa er ned 0,2 prosent i euro. Den norske kronen er 2 prosent sterkere mot dollar og 1 prosent sterkere mot euro. På sektornivå globalt har materialer, energi, telekom, helse og teknologi steget mellom 5 og 9 prosent i perioden, mens forsvarsektoren er ned 5 prosent i lokal valuta.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
Renter: hva ligger egentlig bak oppgangen i statsrentene?
Avkastningen i obligasjonsfond har vært mager siden årsskiftet. Dette til tross for et hyggelig rentenivå. Utfordringen har vært stigende markedsrenter som bidrar til at kursen på «gamle» obligasjoner med lavere rente faller. I land som USA, Japan, Tyskland og Storbritannia har statsrenter med lang løpetid nådd de høyeste nivåene siden før finanskrisen. For Japan sin del den høyeste tiårige statsrenten siden 1996. Det er flere drivkrefter bak renteoppgangen; sterkere økonomiske signaler fra USA og Europa, høy etterspørsel etter kapital fra AI-selskaper og stater som må finansiere sine budsjettunderskudd og forventninger om mer urolig inflasjon relatert til Iran-krigen. At aksjemarkedet likevel har steget parallelt med rentene, skyldes nettopp gode makroøkonomiske signaler og sterk selskapsinntjening.
Verdensøkonomien: høyere marsjfart i august
Indikatorer fra USA og Europa har steget de siste månedene, og industrisektoren har det sterkeste momentet på fire år. Investeringsaktivitet innen AI, forsvar, elektrifisering og infrastruktur bidrar til stigende produksjon og ordreinngang. Den private forbruksveksten er stabil i begge regioner, ledigheten er lav og aktiviteten i servicesektoren er god.
Kinesisk økonomi viser et todelt bilde. Mens innenlandsk etterspørsel og eiendomsmarkedet fremdeles preges av motvind, kom det styrketegn fra eksportsektoren, høyteknologiske næringer og flere ledende indikatorer.
Goldman Sachs måling av BNP-veksttakten i verdensøkonomien steg til 3,4 prosent i august – godt over det banken mener er normalnivå. Endringstakten i positiv retning fra juli til august var sterkest i japansk, tysk og kinesisk økonomi.
Verdsettelse, inntjening og debatten om AI-boble
Er aksjemarkedet dyrt eller billig, og har vi en AI-boble eller ikke? Svaret på begge deler ser vi nok først i etterpåklokskapens lys, fordi utfallsrommet for de økonomiske effektene fra kunstig intelligens er betydelig.
Basert på tradisjonelle verdsettelsesmetoder som pris/inntjening (P/E) ser aksjemarkedene ikke dyre ut, med en P/E på 16,3 for globale aksjer – litt over gjennomsnittet på 15,8 siden 1998. De 5 største tek-selskapene i USA prises på 21,8 ganger forventet inntjening – langt under gjennomsnittlig P/E på 28 siden 2013.
Men, P/E-tallene har falt fordi nevneren i brøken, inntjeningsforventningene, har steget mer enn telleren, aksjekursene. Spørsmålet er om inntjeningsforventningene er realistiske, noe som i stor grad vil avhenge av lønnsomheten til tek-gigantene i USA.
AI-utviklingen kan deles opp i tre faser; utbygging, adopsjon og produktivitetseffekter. Vi er fortsatt i utbyggingsfasen der etterspørselen etter datakapasitet og halvledere er enorm, med en antatt omsetningsverdi fra databrikker på 863 milliarder dollar i 2026. Lønnsomheten hos de ledende AI-selskapene skiller dagens situasjon fra det vi så under IT-boblen. Goldman Sachs anslår at inntjeningsforventningene i AI-bransjen har blitt oppjustert med 1.100 milliarder dollar siden tredje kvartal 2022.
Med hensyn til adopsjon sier Goldman Sachs at 22,4 prosent av amerikanske bedrifter nå bruker AI, en andel som forventes å nå 1/4 det neste halvåret. I USA er det tegn til at virksomheter som tar i bruk AI opplever produktivitetsgevinster, særlig i bransjer med høy adopsjon. Potensialet øker i takt med at flere tar teknologien i bruk, og modellene samtidig øker sin nytteverdi.
Om vi nå har en boble eller ikke, kan knyttes til to spørsmål: hvor stor blir den samlede inntjeningen fra AI-løsninger, og hvordan vil totalinntektene skal fordeles. Goldman Sachs peker på at tregere adopsjon enn forventet, økende konkurranse, samt stigende finansieringskostnader og/eller energipriser kan bremse utbygging og totalinntekter.
Hvordan totalinntektene skal fordeles vil avhenge av hvem som blir vinnere i AI-kappløpet, der eksempelvis konkurranse fra kinesiske aktører kan true hegemoniet til tek-gigantene i USA. Hvis totalinntektene blir som forventet eller større, og en høy andel av inntektene tilfaller gigantene, har vi ingen AI-boble. Blir kaken derimot mindre enn ventet og stykkene fordeles på langt flere selskaper, er dagens prising for høy.
Investorkonklusjon: et sjeldent godt tidspunkt for bred risikospredning
September har i gjennomsnitt vært den historisk svakeste måneden i året, dog med store variasjoner, så markedstiming anbefales ikke basert på sesongmønstre. Risikoviljen er generelt høy i mange markeder og kan i kombinasjon med det kommende mellomvalget i USA og geopolitisk uro begrense muligheten for store positive byks i aksjemarkedet på kort sikt. Lav resesjonsrisiko, sterke inntjeningsforventninger og moderat verdsettelse begrenser samtidig sannsynligheten for alvorlige tilbakeslag.
Optimismen rundt AI-aksjer innebærer både avkastningsmuligheter og risiko, samtidig som god makroutvikling nå gir støtte til andre deler av aksjemarkedet. Et høyt og stigende rentenivå gjør obligasjonsfond mer attraktive, via økt renteavkastning og etter hvert større sannsynlighet for at rentetoppen passeres og kursgevinster kan realiseres.
Å eie litt av alt uten å ta store veddemål i den ene eller andre retningen virker fornuftig.