Finansavisene preges av en frisk kombinasjon av hardfør optimisme og advarsler om kommende markedstrøbbel. Etter snart fire strake sterke børsår er det gode argumenter for videre oppgang, men heller ikke mangel på bekymringer. Jeg har ingen spåkule, men forsøker å forklare hva som er bra, hva som er litt guffent og hva som kan bli avgjørende.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Bra ting:
Selskapsinntjeningen: Over tid stiger aksjekursene ofte fordi selskapene tjener mer penger. I 2026 har både selskapenes faktiske resultater og forventningene til fremtidig inntjening vært positive. Analytikere tror at selskapene i det globale aksjemarkedet i snitt vil tjene over 30 prosent mer per aksje i år enn i fjor. De forventer også at inntjeningen vil vokse med ytterligere 14 prosent i 2027.
Det er særlig teknologiselskapene som trekker veksten opp, med en forventet økning i inntjeningen på nær 80 prosent i år. Samtidig ventes også andre bransjer å få en sterk utvikling. Energiselskaper forventes å øke inntjeningen med 64 prosent, selskaper innen materialer med 50 prosent og kommunikasjonsselskaper med 37 prosent.
Positive økonomiske signaler fra USA og Europa: Gjennom sommeren har økonomiske data fra USA og spesielt Europa overrasket positivt. Støtte fra offentlig pengebruk, lav arbeidsledighet, avtagende inflasjon og formueseffekter fra oppturen i aksjemarkedet har bidratt positivt. En indikator som viser om økonomien skyter fart eller bremser opp, tegner et positivt bilde i begge regioner. En indikator fra Goldman Sachs som måler marsjfarten i verdensøkonomien var ved inngangen til august høyere enn det banken mener er «normalnivået».
Aksjemarkedet står på flere ben: Kursfallet for AI-aksjer i sommer har bidratt til en sunn risikospredning hos mange investorer, der sektorer som energi, materialer, finans og helse og industri har sett økt interesse. Dette viser at den globale investeringsboomen ikke bare handler om teknologi og AI, men også om forsvar, infrastruktur og energisikkerhet. Amerikanske og globale aksjeindekser er fortsatt konsentrerte rundt de største tek-selskapene, men balansen har blitt litt blitt bedre.
Investeringsbølgen – en økonomisk motor: De største selskapene i USA ventes å investere over 1.000 milliarder dollar hvert år fra 2027 til og med 2030. Til sammenligning er dette om lag på samme nivå som det amerikanske forsvarsbudsjettet og USAs renteutgifter på statsgjelden. En rapport fra den amerikanske sentralbanken indikerte at AI-investeringer sto for to tredjedeler av BNP-veksten i USA i første kvartal. Noen mener USA ville vært i resesjon uten disse investeringene. I Europa investeres det vesentlig mindre i kunstig intelligens, men betydelige summer i forsvar, elektrifisering og infrastruktur. Dette er en kilde til motstandsdyktighet i en tid med økte energipriser, klimautfordringer og handelshindringer.
Mulige utfordringer:
Stigende statsrenter er en trussel. I USA, Europa og Japan har statsrenter med lang løpetid nylig nådd nivåene fra før finanskrisen. Dette er likevel en større utfordring nå ettersom statsgjelden er mye høyere og politisk vilje til å redusere underskuddene synes fraværende. I 2007 hadde USA 9.000 milliarder dollar i statsgjeld mot 40.000 milliarder i dag. At disse rentene stiger knyttes til skepsis til statsfinansene, til usikkerhet rundt inflasjon og til kapitalbehovet fra den globale investeringsboomen. Høyere statsrenter betyr at myndigheter, bedrifter og husholdninger må betale mer for å finansiere seg. Samtidig øker renteavkastningen i obligasjoner, som kan friste investorer til å ha mindre i aksjer og mer i renteplasseringer. At amerikanske myndigheter er ukomfortable, ble tydelig da finansministeren denne uken innførte tiltak i forsøk på å bremse renteoppgangen.
Usikkerhet rundt AI-lønnsomhet. Gavekal Research uttrykker det slik: «When China enters the room, profits walk out. And, if one’s business model involves competing with China, then one does not have a business model…one has a problem”. Gigantselskapene i USA tjener store penger, men investerer nå så mye at de i økende grad må finansiere med gjeld. Det øker følsomheten for skuffelser i omsetning eller fortjenestemarginer. Kina har overlegen industriell kapasitet og myndighetenes strategi er å bli verdensledende innen kunstig intelligens, primært gjennom å konkurrere på pris. Det har nylig vært episoder der AI-agenter har løpt løpsk, og 1200 forskere og ansatte i ledende AI-selskaper har advart mot at utviklingen kan måtte bremses for å unngå samfunnskritiske hendelser. Politisk regulering kan bli enda en x-faktor for AI-selskapenes lønnsomhet, kanskje allerede etter mellomvalget i USA.
Amerikansk økonomi avhenger av aksjemarkedet. Tidligere kunne man si at aksjemarkedet speilet økonomien. I dag er økonomien vel så avhengig av aksjemarkedet. Tillit fra markedsaktørene er en forutsetning for at tek-selskapene får finansiert AI-investeringene, som nå er motor både for amerikansk økonomi og inntjeningsveksten på børsene. Oppturen i aksjemarkedet de siste årene har også gitt positive formueseffekter som støtter forbruksveksten. For første gang siden andre verdenskrig har amerikanske husholdninger nå større verdier i aksjer enn i eiendom. En større nedtur i aksjemarkedet innebærer dermed betydelig resesjonsrisiko.
Kinesisk vekstbrems: Det som tidligere var verdens viktigste vekstmotor har giret ned. BNP-veksten i andre kvartal var den laveste siden pandemien og investeringer, forbruk, industriproduksjon og eiendomsmarkedet hangler. Lyspunktet er sterk eksportvekst og høyteknologisk satsing på eksempelvis AI, elektriske biler og fornybar teknologi. Dette gir prispress og konkurranse for næringslivet i andre land.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
Jokerne: hva kan bli avgjørende?
Stigende statsrenter en kritisk risiko? Fortsetter trenden kan det utløse en krise for statsfinansene i eksempelvis USA, Frankrike eller Japan og det kan bli for dyrt for tek-gigantene å gjennomføre planlagte AI-investeringer. Høyere obligasjonsrenter og usikkerhet rundt statsfinanser og AI-aktører kan samtidig øke etterspørselen etter obligasjoner på bekostning av aksjer.
Kommende Iran-inflasjon? Trafikken gjennom Hormuz-stredet er fortsatt begrenset og diesel-, flybensin og bensinpriser er stigende. Blant annet fordi raffinerier i Midtøsten, Russland og Ukraina er stengt. Oljeprisen er over 90 dollar og reservelagre av råolje og petroleumsprodukter er lavere enn ved krigsutbruddet. Vedvarer utfordringene vil dette løfte prisene på blant annet varetransport, kostnader i jordbruket og utbyggingen av infrastruktur. Tegn til høyere inflasjon kan bidra til enda høyere renter.
Reaksjonen på mellomvalget i USA? En spørreundersøkelse blant kapitalforvaltere tyder på en forventning om delt kongress etter mellomvalget. I prediksjonsmarkedene indikeres derimot rundt 50 prosent sannsynlighet for en blå bølge med samlet demokratisk flertall. Et slikt valgutfall kan gi frykt for skatteøkninger og mer regulering av teknologisektoren blant investorer.
AI-optimisme ved et veiskille? Investorene har blitt mer opptatt av balansen mellom investeringer, kontantstrøm og gjeld hos tek-gigantene. Mer gjeld betyr at selskapene også bedømmes via risikopåslagene i obligasjonsmarkedet, der signalet er at risikoen er økende. Store børsnoteringer som SpaceX i juni og Anthropic senere i høst, kan påvirke stemningen i aksjemarkedet når innledende investorer kan selge aksjene. AI kan gi forventede produktivitetsgevinster, men uten garanti for at markedsmakten havner hos noen få børsnoterte selskaper.
Hvis, hva om og dersom
Det er alltid krevende å forholde seg til utviklingen i økonomi, markeder eller politikk på kort sikt. Bekymringene er mange, men det er også helt normalt. Amerikanske aksjer har siden starten på år 2020 gitt 16 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning i dollar. Vi har vært gjennom pandemi, krise i globale forsyningskjeder, krise i det kinesiske eiendomsmarkedet, inflasjon på 9 prosent i USA, invasjonen av Ukraina og parallelt kursras for aksjer og obligasjoner i 2022. I 2023 så vi renter som steg fra tidligere 0 til 5 prosent og frykt for bankkrise i USA. I 2024 markedsuro rundt japanske yen og i 2025 ekstreme tolltariffer og historiens lengste offentlige nedstengning i USA. 2026 har vært preget av Iran-krigen. Hvert eneste kalenderår etter 2020 har det vært advarsler om økonomisk resesjon uten å treffe.
Tålmodighet og fremtidsoptimisme har definitivt kastet bedre av seg enn kortsiktige markedsbekymringer de siste årene. Trolig den beste oppskriften også fremover.