Mange ser aldrende befolkning og lavere fødselstall som en tikkende bombe for verdensøkonomien. Demografi er også én av de seks drivkreftene i det jeg kaller en ny økonomisk æra. Men Goldman Sachs utfordrer pessimismen i en ny rapport – og konklusjonen er overraskende optimistisk.
Tar vi feil om den kommende demografiske krisen?
Vi lever lenger. Vi lever sunnere. Og vi jobber lenger. Dette er en undervurdert trend med stor økonomisk betydning. Goldman Sachs sin ferske analyse «The Path to 2075» snur bekymringene om demografisk kollaps og «eldrebølge» på hodet. Budskapet er klart: En aldrende befolkning trenger ikke nødvendigvis bli en byrde, verken for økonomien eller for politikerne.
Fra demografisk dommedag til langsiktig mulighet
At gjennomsnittsalderen i verden vil øke kraftig de neste årene og tiårene, har blitt fremstilt av meg og mange andre som en økonomisk trussel: Flere pensjonister kan bety høyere offentlige utgifter til helse, trygd og pensjon, og færre yrkesaktive som gir skatteinntekter til staten. Det er riktig at andelen av befolkningen i såkalt arbeidsfør alder (15–64 år) i utviklede økonomier har falt fra 67 prosent i 2000 til 63 prosent i dag, og ventes å synke videre til 57 prosent innen 2075. Selv i fremvoksende økonomier ventes andelen i denne aldersgruppen å falle fra 66 i dag til 61 prosent i samme periode.
Utviklingen må likevel sees i lys av to samtidige trender: Økende gjennomsnittlig levealder og bedre helse i høy alder. I 1950 var global forventet levealder 62 år; i dag er den 75 år. I utviklede økonomier er tallene enda mer slående: fra 72 år i 1975 til 82 år i dag. Samtidig indikerer en ny, omfattende studie fra IMF at en 70-åring i 2022 hadde samme kognitive evner som en 53-åring i år 2000. Like interessant at dagens 70-åring har samme fysiologiske forutsetninger som en 56-åring i år 2000, ifølge IMF.
Med andre ord: «70 er det nye 53».
Ønsker du et bedre alternativ til private banking? Kontakt oss så tar vi en uforpliktende prat.
En lengre og mer produktiv arbeidslivsreise
Den beste måten å løse de økonomiske utfordringene fra en aldrende befolkning, er verken høyere skattenivå eller kutt i offentlige utgifter, men derimot at flere av oss vil stå i arbeid lenger enn før. Et annet svært så positivt funn i rapporten er at mens forventet levetid i utviklede økonomier har økt med fem prosent siden 2000, har den effektive yrkesaktive perioden økt med 12 prosent, fra 34 til 38 år. Yrkesdeltakelsen målt som andel av totalbefolkningen har dermed økt fra 46 til 48,3 prosent, selv om selve andelen 15-64 åringer, altså den demografiske arbeidsstyrken, har krympet.
Dette har skjedd i stor grad uavhengig av endringer i pensjonslovgivning og offentlig pensjonsalder, og indikerer at vi selv velger å jobbe lenger så lenge vi føler vi har den mentale og fysiske kapasiteten.
Kan kompensere for lave fødselsrater
Rapporten peker på at det globale fertilitetsnivået har falt fra 5,4 barn per kvinne i 1963 til 2,1 i dag. I utviklede økonomier har fødselsraten falt fra 1,9 i 1973 til 1,5 i dag, og i fremvoksende økonomier fra 4,6 til 2,2 i samme periode. Globalt omtales en fødselsrate på 2,1 som «erstatningsraten», altså den som må til for å opprettholde befolkningsantallet. Hvis man derimot justerer for økende gjennomsnittlig levealder, indikerer rapporten at en fødselsrate på 1,6–1,7 kan være nok.
FN forventer fortsatt vekst i verdensbefolkningen fra dagens 8 milliarder til rundt 10,3 milliarder i 2075, selv i scenarioer med lave fødselsrater.
Store økonomiske ringvirkninger: Arbeidsmarked, helse og produktivitet
- Motvirker lavere vekst i arbeidsstyrken: Ved å utvide yrkeslivet med 4–5 år, som allerede er i ferd med å skje, kan vi kompensere for konsekvensene av fallende fødselsrater og dermed lavere vekst i arbeidsstyrken. For myndighetene kan dette bidra til at skatteinntektene i større grad kan opprettholdes og kan balansere ut utgiftsøkningene knyttet til stigende gjennomsnittsalder i befolkningen.
- Helse og livskvalitet: Bransjer som utvikler helse- og medisintilbud, samt teknologi som forlenger liv og funksjonalitet har definitivt fremtiden foran seg. Etterspørselen etter slike tjenester vil ikke bare handle om omsorg for de svakeste eldre, men i økende grad om en «aktiv alderdom». I vestlige økonomier er det i dag 200 millioner mennesker over 65 år. Innen 2050 vil antallet nå 330 millioner. I 2050 vil 1/5 av verdens befolkning være over 60 år. Ifølge McKinsey vil denne aldergruppen da stå for ¼ av forbruket globalt – en dobling av andelen siden 1997.
- Produktivitet og AI: Teknologiske fremskritt, spesielt innen kunstig intelligens og robotikk, kan gi kraftige bidrag til økt produktivitet for alle aldersgrupper i yrkeslivet. Også dette vil bli en viktig faktor for å motvirke negative ringvirkninger fra demografiske skifter. En rapport fra Bank of America spår at det innen 2040 vil finnes 100 milliarder AI-agenter i verden. Dette er digitale assistenter og roboter som kan hjelpe oss med ulike gjøremål, inkludert fysiske oppgaver.
På høy tid med demografisk optimisme
Goldman Sachs-rapporten bekrefter at verden allerede er godt inne i en ny demografisk æra. Men så langt ser vi ut til å tilpasse oss bedre enn mange hadde trodd. At vi lever lengre, holder oss friskere og dermed kan forlenge arbeidslivet, kan gi store, positive økonomiske konsekvenser. Rapporten avsluttes med; «In a world with a growing number of seemingly intractable problems – from climate change to economic populism – population ageing is one less thing to worry about. Living longer is really a good thing”. Litt vel positivt kanskje, men uansett forfriskende med litt udelt optimisme.
Kilder:
Goldman Sachs Global Investment Research, «The Path to 2075», mai 2025
Bank of America Global Research: “The Artificial Intelligence Dictionary”, mai 2025