Stortingsvalget 2025 ser ut til å bli en triller. Uansett utfall – kan arveavgiften komme i spill. En ting er sikkert – det blir ikke billigere å overføre arven enn det er nå.
Arveavgiften ble avskaffet av Høyre i 2014. Både Høyre og Fremskrittspartiet er i utgangspunktet mot arveavgift, men blir det borgerlig seier kan avgiften bli et forhandlingskort i bytte mot en lavere formuesskatt. Blir det en rødgrønn valgseier, kan MDG, Rødt og SV bruke arveavgiften som et forhandlingskort i eventuelle regjeringsforhandlinger. Går man med tanker om å overføre verdier til neste generasjon blir det ikke billigere enn det er nå.
Det er også mange andre gode grunner til å overføre verdier til barna enn skatt: Har du barn som kanskje behøver økonomisk støtte? Eller har du lenge tenkt på å inkludere barna i bedriften? En slik overførsel kan i tillegg medføre spart formuesskatt for familien. Her tar vi deg igjennom noen praktiske tips, dersom du vurderer å overføre arv nå.
Ønsker du å gi en gave?
Hovedfokuset i denne artikkelen vil være gaveoverføringer i lys av en mulig arveavgift. Men før du i det hele tatt vurderer dette, skal du være sikker på at du virkelig ønsker å gi gaven. Husk at en gave som er gitt, ikke kan kreves tilbake på et senere tidspunkt. Dette gjelder selv om gavemottaker er egne barn.
Svært mange har lagt størstedelen av verdiene sine inn i et investeringsselskap. Gaveoverføringen i form av aksjer i dette selskapet er da mest aktuelt.
Har du behov for rådgivning rundt arv og skatt? Kontakt oss her.
Lag A- og B-aksjer
Dersom muligheten for å spare fremtidig arveavgift er hovedmotivasjonen for gaveoverføringen, er det grunn til å anta at giver ønsker å beholde kontrollen i selskapet også etter overføringen.
Den mest praktiske måten å oppnå dette på, er å gjøre om aksjene i selskapet til A- og B-aksjer. A-aksjene beholder stemmeretten, mens både A- og B-aksjene har utbytterett. B-aksjene kan deretter gis til barna. En endring til to aksjeklasser gjennomføres ved en vedtektsendring i selskapet og utløser ingen form for skatt.
Hvorfor er det viktig at B-aksjene har utbytterett
Ved en eventuell gjeninnføring av arveavgift er det grunn til å tro at bestemmelsen om når (og eventuelt om) det utløses plikt til å betale skatt videreføres. Det avgjørende i denne sammenheng, er at det er reglene den dagen rådigheten til gaven gikk over til gavemottaker som avgjør om det blir arveavgift eller ikke. For å unngå fremtidig arveavgift må derfor rådigheten til aksjene gå over til gavemottaker før arveavgiften gjeninnføres. For aksjer anser man at rådigheten går over den dagen man overtar de «vesentligste eierbeføyelser», det vil si stemmerett og rett på utbytte. Når stemmeretten ikke overføres til barna, blir det derfor avgjørende at aksjene får utbytterett.
Kan gi ulikt utbytte
B-aksjene må som nevnt ha utbytterett. Vedtektene kan imidlertid åpne for en løsning der det kan besluttes ulikt utbytte på A- og B-aksjene. På den måten vil giver ha en fleksibilitet med tanke på utbyttefordeling. Noen ganger ønsker giver mest utbytte selv, mens det andre ganger kan være ønskelig at bare barna mottar utbytte. For å unngå at avgiftsmyndighetene senere påstår at B-aksjene i realiteten ikke har hatt utbytterett, er det uansett viktig at det faktisk besluttes tilstrekkelig med utbytte på B-aksjene. Dessverre er det vanskelig å vite sikkert nøyaktig hvor stort utbytte som vil kreves. Da arveavgiften sist var gjeldende, sa skattemyndighetene at hver B-aksje måtte få 50 % av det utbyttet hver A-aksje fikk.
Ha dokumentene klare
Dersom man er usikker på om at man ønsker å overføre aksjer til barna nå, kan man likevel tilrettelegge for en mulig fremtidig overføring. Det gjør man ved å lage A- og B-aksjer, men beholde aksjene selv inntil videre. Når man på et senere tidspunkt tror at arveavgiften kommer, eller man av andre grunner ønsker å gi bort aksjene, kan alle eller noen av B-aksjene overføres til barna. Merk at det er grunn til å tro at eventuell arveavgift vil få virkning fra dagen forslaget legges frem, så det kan bli dyrt å vente for lenge.
Hvor mange aksjer bør overføres?
For å spare mest mulig arveavgift er det gunstig å overføre flest mulig aksjer til barna. Det er fullt mulig å kun ha én A-aksje og f.eks. 999 B-aksjer, men ettersom barna skal ha utbytterett anbefales det å finne en fordelingsnøkkel som man ved de fleste ubytteutdelinger er komfortabel med. Det er videre viktig å være klar over at overføring av mer enn 1/3 av aksjene, vil kunne sette B-aksjonærene i stand til å hindre visse beslutninger i selskapet.
B-aksjene kan få negativt flertall
Enkelte beslutninger krever to tredjedeler både av avgitte stemmer (hvilket kun A-aksjer har) på generalforsamling, men også tilslutning fra to tredjedeler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen (og dette inkluderer B-aksjene). B-aksjene vil derfor ved såkalte negativt flertall (mer enn en tredjedel sier nei) kunne sette sperrer først og fremst for beslutninger som krever vedtektsendringer. Dette vil f.eks. være endring av aksjekapital, fusjon/fisjon og oppløsning av selskapet, men også enkelte andre mindre beslutninger. Dersom det er viktig å hindre at barna kan sette en stopper for slike vedtektsendringer, må man sørge for selv å beholde to tredjedeler av aksjene. Dersom man ikke er redd for at barna skal være uenige i denne type beslutninger, vil det være A-aksjene og styret som for øvrig bestemmer hva som skal skje. Da kan man i prinsippet overføre alle aksjene unntatt én A-aksje (men ref. det som er sagt ovenfor om rådighetsovergang).
Skriv aksjonæravtale som regulerer utbytteretten
Når eierskap fordeles på flere familiemedlemmer, anbefales det å vurdere en aksjonæravtale som minimum regulerer utbytterett (f.eks. at det minimum skal tas utbytte til dekning av utbytte- og formuesskatt), hvem som skal kunne være aksjonærer i selskapet (skal f.eks. samboer/ektefelle kunne arve aksjene eller sitte i uskiftet bo med disse?), rett til å sitte i styret, uttreden osv.
Kan redusere formuesskatten
En annen grunn til å vurdere overføring av aksjer til barn, vil som nevnt være den reduksjon i formuesskatt dette vil kunne innebære. En spredning av formuen vil kunne bety redusert formuesskatt for familien sett under ett, dersom barna ikke utnytter sine fribeløp. Ofte har barn i etableringsfasen negativ formue, og desto mer skatt vil kunne spares.
Formuesskatten er progressiv
Formuesskatten progressiv, ved at nettoformue utover kr 20,7 millioner (kr 41,4 millioner for ektefeller) beskattes med en noe høyere skattesats. Dermed kan det også være besparelse i å overføre formue til barn som har utnyttet fribeløpene, dersom man gir av egen formue utover kr 20,7 millioner, til barn som har formue under samme beløp.