To faktorer som kan bli avgjørende for finansmarkedene det neste året er Hormuz-stredet og kunstig intelligens. I beste fall normaliseres energitilførselen og AI-optimismen driver aksjemarkedene videre opp. I verste fall en stagflasjon samtidig som teknologiboblen sprekker. En utvikling imellom disse ytterpunktene er vel så sannsynlig.
Nytteverdien av hypotetiske markedsbilder
Tidligere har sterk børsoppgang i USA drevet av noen få dominerende selskaper, møtt veggen enten av økte styringsrenter, frykt for resesjon eller unormalt stort tilbud av nye aksjer. Selv om dette ikke er umiddelbare risikofaktorer, er man på enkelte områder nærmere enn for noen måneder siden. Derfor kan det være nyttig å tegne opp ulike markedsscenarioer, og på den måten vurdere om ens portefølje er godt rustet uavhengig av utfall. I Formue presenterer vi to ganger i året et hovedscenario, sammen med et optimistisk og pessimistisk alternativ. Innenfor hvert scenario ser vi på utviklingen innen økonomi og renter, inntjening, valuta, sentiment og verdsettelse.
Hovedscenario – motstandsdyktig verdensøkonomi gir støtte til aksjemarkedet
Vi antar her at Hormuz-stredet åpner opp innen utgangen av sommeren, men at global inflasjon stiger til 4,4 prosent i 2026. Verdensøkonomien får en BNP-vekst på 3,1 prosent med drahjelp fra investeringer innen AI, forsvar, fornybar energi og infrastruktur. Oljeprisen faller tilbake på nyheten om gjenåpning, men mange land må hamstre olje, gass og gjødsel for å bygge opp igjen lagre, noe som holder råvareprisene høye og bidrar til inflasjonstrykk frem mot årsskiftet. Aktiviteten i servicesektoren løfter seg i takt med stigende optimisme blant husholdningene, selv om reallønnsveksten avtar. Økonomien dempes også av at sentralbankene hever rentene, og av at ekspansiv finanspolitikk, investeringsboom og statsgjeldbekymringer holder markedsrentene høye. Markedet priser nå inn 0,4 prosentpoeng høyere styringsrente i USA om 12 måneder.
Risikoviljen forblir optimistisk og bidrar til svekkelse av amerikanske dollar, til fordel for vekstmarkedsvalutaer, euro og norske kroner. Kronen har vært sterkeste valuta mot dollar i verden i år, men tror NOK kan bli enda litt sterkere.
Så langt i 2026 har inntjeningsforventningene blitt kraftig oppjustert, særlig innen teknologi og energi. Vi tror økonomiske lyspunkter og løsning på Iran-konflikten viderefører trenden, men at prognosene for 2027 stabiliseres fremfor å øke.
Verdsettelsen av aksjer er lavere enn i 2021 og 2025, men det skyldes oppjusterte inntjeningsforventninger. Fordi investorene i stor grad har priset inn en løsning på energisituasjonen og videre vekst for AI-aktørene, er det høy sannsynlighet for korreksjoner. I hovedscenarioet vil kursfall utgjøre kjøpsmuligheter ettersom makro og inntjening forblir relativt robust.
I hovedscenarioet indikerer våre beregninger at vekstmarkedsaksjer vil gi høyest avkastning, mens statsobligasjoner og pengemarkedsfond vil gi lavest avkastning.
Hold deg oppdatert, få ukeskommentaren i inboksen hver uke, meld deg på her.
Det optimistiske scenarioet – snarlig Hormuz-løsning og positive AI-effekter
I best fall løser Iran-konflikten seg i løpet av juni, med rask normalisering av skipstrafikken. Oljeprisen faller under 80 dollar og global BNP-vekst akselererer til 3,4 prosent. Medvinden fra offentlig pengebruk og investeringsviljen i privat sektor støtter selskapsinntjeningen også utenfor teknologi- og industrisektoren. Kapitalen finner veien tilbake til Europa og til vekstmarkeder som ble presset under energikrisen. Tegn på at adopsjonen av kunstig intelligens gir produktivitetsgevinster styrker viljen til å betale dyrt for AI-aksjer. Aksjemarkedet løftes av både stigende verdsettelse og inntjening.
Selv om energiprisene faller noe tilbake, forblir rentenivået høyt. Sentralbankene reagerer først ved å signalisere rentekutt, men en sterkere økonomi og stramme arbeidsmarkeder bidrar til å opprettholde et prispress. Høy nominell BNP-vekst gir bedre utvikling for aksjer enn for obligasjoner, som til tross for et høyt løpende rentenivå periodevis tynges av stigende markedsrenter.
Dollaren svekkes markant, mens den kinesiske valutaen styrkes. Sammen med sterk eksportvekst bidrar dette til at Kina går fra å være en inflasjonsdempende til inflasjonsdrivende impuls til verdensøkonomien.
Også i det optimistiske scenarioet forventer vi høyest avkastning i vekstmarkedsaksjer, og lavest avkastning fra statsobligasjoner.
Det pessimistiske scenarioet – stagflasjon og AI-boblen slår sprekker
Lagrene av olje og petroleumsprodukter i vestlige økonomier antas å dekke behovet i 2-3 måneder til. I verste fall forblir Hormuz stengt frem mot årsskiftet, noe veddemål-markedet i øyeblikket ser som mest sannsynlig. Energi- og matprisene stiger så mye at etterspørselen svikter. Stagflasjon kjennetegnes ved at prisene stiger først, og at økonomien svekkes deretter. Inflasjonen når 5,4 prosent i 2026 og global vekst faller til 2,5 prosent. Husholdningenes forbruk bremses av negativ reallønnsvekst og stigende arbeidsledighet. Sentralbankene hever rentene i takt med inflasjonen, men kutter når makrobildet svekkes.
Utviklingen fører til at AI-optimismen slår sprekker. Teknologi-gigantenes kapitalinvesteringer er stadig mer avhengig av ekstern finansiering. Halvparten av all ny selskapsgjeld som skal utstedes i USA i år er relatert til AI-aktører, og både Alphabet og Meta planlegger egenkapitalutvidelser. Hvis den økonomiske usikkerheten stiger og risikoviljen faller, vil etterspørselen etter AI-løsninger falle og finansieringskostnadene stige. Da øker sannsynlighet for at gigantselskapene må nedjustere investeringsplanene, med negative ringvirkninger til blant annet produsenter av databrikker i USA, Sør-Korea, Japan og Taiwan. Selskapene som står for minst halvparten av inntjeningen og kursoppgangen i det globale aksjemarkedet de siste kvartalene.
Brister glansbildet rundt AI-selskapene vil det utløse betydelig markedsuro. I det amerikanske markedet har privatinvestorer vært ukuelige optimister, og selv de mister motet og selger seg ut av belånte posisjoner. En AI-boble som slår sprekker kan øke faren for resesjon i USA, fordi AI-aksjer har gitt vesentlige formue-effekter for spesielt velstående amerikanere. Anslag indikerer at de 10 prosent rikeste står for 30-40 prosent av forbruket. Optimismen hos den gjennomsnittlige amerikaner er derimot rekordlav.
I det pessimistiske scenarioet tror vi statsobligasjoner ville gitt høyest avkastning, mens aksjer, med vekstmarkeder som svakeste region, ville gitt markant negativ avkastning.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
Å finne den riktige balansen
Dette er tre hypotetiske scenarioer. I realiteten vil det kommende året sannsynligvis påvirkes av ikke bare faktorene vi har nevnt, men også av overraskelser.
Det heter seg at «Pessimists sound smart. Optimists make money». Likevel er vi i en markedssituasjon der utfallsrommet er stort, noe som taler for balansert risikotagning. Fremgangen for globale aksjemarkeder de siste tre årene gir også en viss asymmetri – med vel så stor sannsynlighet for skuffelser som for positive overraskelser på kort sikt. Selv i vårt pessimistiske scenario forventer vi ingen resesjon. Det kan gi støtte til deler av aksjemarkedet, men vi er også tydelige på at inflasjon forblir en risiko som kan true kursene i rentefølsomme obligasjoner. Høy løpende renteavkastning gjør likevel obligasjoner attraktive så lenge man ikke selger underveis. Globale indeksfond er tungt eksponert mot AI-temaet, og vi anbefaler en kombinasjon av passive og aktive aksjefond for å utjevne noe av konsentrasjonsrisikoen.