Det siste tiåret har teknologigigantene og avkastningen de har skapt i det amerikanske aksjemarkedet nærmest trollbundet investorer. Politisk trøbbel, regulering og lav vekst har derimot tynget interessen for europeiske aksjer. Det er nå et økende antall lyspunkter for Europa og regionens selskaper. Her er noen ting du kanskje ikke visste, samt noen gjenstående utfordringer for dette litt «glemte» aksjemarkedet.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
1. Bedre enn USA siden januar 2025
I mange år har avkastningen fra europeiske aksjer blitt spist til frokost av det amerikanske markedet. Siden starten av 2025 har likevel den brede STOXX Europe-indeksen gitt høyere avkastning enn S&P 500 målt i lokal valuta. Dette til tross for at europeisk økonomi har vært mer sårbar for handelskrig og høye energipriser etter Iran-konflikten. Oppsiktsvekkende er det kanskje også at den europeiske banksektoren har gitt 271 prosent avkastning siden 2022, mens Magnificent 7 «kun» har gitt 100 prosent.
2. Selskapsinntjening endelig på rett vei
De børsnoterte selskapene i Europa har ikke hatt imponerende inntjeningsvekst de siste årene. Siste ti år har gjennomsnittlig vekst i inntjening per aksje vært 4-5 prosent – halvparten av nivået i USA. I første halvår 2026 ligger inntjeningsveksten derimot an til å bli 14 prosent, den beste utviklingen på over tre år. Det fine er at fremgangen drives av flere sektorer, med energi, finans, industri og kraft/forsyning i spissen. Her finner vi selskaper som drar nytte av hhv. høyere energipriser, høyere renter, opprustning, utbygging av infrastruktur og elektrifisering. «Gjennomsnittsaksjen» i det europeiske markedet har hatt tosifret kursoppgang hittil i år.
3. Europeiske aksjer godt posisjonert for den «nye økonomiske æraen»
Fra nullrente og lav inflasjon før pandemien, har vi nå et økonomisk og geopolitisk bakteppe som gir urolig inflasjon og et høyere rentenivå. Samtidig som mye handler om kunstig intelligens, fordrer den nye æraen også store investeringer i fysiske eiendeler, som datasentre, fornybar energi eller mer lokal industriproduksjon. Sektorsammensetningen i det europeiske markedet er godt posisjonert for utviklingen, der MSCI Europe-indeksen har finans som største sektor (26%), etterfulgt av industri (19%), helse (13%) og teknologi (8,6%).
4. Er økende konkurranse fra Kina et negativt sjokk?
Eksporten fra Kina til Europa har økt de siste to årene og Kina har tatt markedsandeler fra europeiske selskaper også i andre land, særlig i bilbransjen og innen kjemikalier. I aksjemarkedet har derimot indekssammensetningen endret seg de siste årene og bidrar til motstandsdyktighet. Selskaper innen finans, energi, media, reiseliv, helse eller kraft/forsyning er relativt lite direkte eksponert mot kinesisk konkurranse. Bilsektoren er svært konkurranseutsatt, og utgjør riktignok 10 prosent av omsetningen i det europeiske aksjemarkedet, men bare rundt 1 prosent av markedsverdien. Selv på den tyske børsen utgjør bilsektoren nå bare 6 prosent av markedsverdien.
5. Europeiske aksjer drar i sum fordel av høyere energipriser
I Eurosonen importeres rundt 70 prosent av all fossil energi, noe som i perioder med stigende priser kan tynge økonomien. I aksjemarkedet har det derimot vært positiv korrelasjon mellom energipriser og selskapsinntjening, der høyere energipriser tenderer til å løfte selskapsinntjeningen. Denne sammenhengen er ikke bare knyttet til energi- og forsyningssektoren, men også ved at økt inflasjon og høyere renter er til fordel for banksektorens marginer. Unntaket er om energiprisene og rentene forblir høye over tid, slik at det gradvis svekker økonomien og dermed påvirker mange sektorer negativt. Eksempelvis steg inntjeningsforventningene i 2022 etter energisjokket, men ble nedjustert i 2023 da dette ga negative økonomiske utslag.
6. Et globalt vel så mye som europeisk aksjemarked
Selv om den europeiske økonomien lenge har hatt svak økonomisk vekst, er det tegn til bedring drevet av høy offentlig pengebruk, opprustning, infrastrukturutbygging og teknologisatsing. I tillegg er arbeidsledigheten lav, noe som gir støtte til forbruket. Likevel er det ikke bare europeisk økonomi som påvirker resultatene for de børsnoterte selskapene. 40 prosent av salget stammer fra Europa, men 24 prosent kommer fra Nord-Amerika, 19 prosent fra Asia og 15 prosent fra andre vekstmarkeder. Det er derfor en svakere sammenheng mellom utviklingen i europeiske aksjer og europeisk økonomi enn man kanskje skulle tro.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
7. Risikospredning fra AI-investeringer
Gjennom sommeren økte skepsisen til tek-gigantenes forretningsplaner og hva konsekvensene kunne bli for databrikkeprodusenter, eksempelvis i Sør-Korea. Turbulensen har bidratt til økt interesse for europeiske aksjer med mindre følsomhet for AI-relatert risiko og i en annen valuta enn dollar. Goldman Sachs melder om den største kapitalinngangen til europeiske aksjer på 10 år. Mens teknologi utgjør mindre enn 9 prosent i det europeiske markedet, er andelen over 30 prosent i det globale, 34 prosent i det amerikanske og 41 prosent i vekstmarkedsindeksen MSCI Emerging Markets. Etter hvert som gigantselskapene i USA tar på seg stadig mer gjeld i jakten på å vinne AI-kappløpet, er det europeiske markedet mer orientert mot tradisjonelle verdiselskaper.
Gjenstående utfordringer: Politikk, regulering, lav risikovilje & få superselskaper
- I 2027 står regjeringsvalg i Frankrike, Italia og Spania for døren. Ytterliggående partier har hatt fremgang i flere europeiske land, og kan skape bekymring rundt blant annet statsfinanser. Samtidig gjenstår behovet for strukturelle reformer for å øke innovasjonstakt og produktivitet. Historisk har europeiske politikere vært mer tilbøyelige til å regulere næringslivet enn i USA, noe som nok bidrar til en vedvarende «politisk rabatt» på europeiske aksjer.
- Europeiske selskaper er mindre orientert mot utvikling og produksjon av AI-løsninger, samt utbygging av datasentre. Blir regionen hengende etter også på bruken av kunstig intelligens, kan dette bli en ulempe for økonomi og næringsliv.
- Europeiske privatpersoner har en mindre andel av sin formue investert i aksjer enn husholdninger i Japan, Norden, Asia og USA. Dette gjelder også institusjonelle investorer som pensjonskasser og forsikringsselskaper. Uten politiske grep for å øke insentivene for aksjeinvesteringer, kan europeiske børser bli mer følsomme for endringer i etterspørselen fra utenlandske investorer.
- Mens nesten halvparten av selskapene i S&P 500 ventes å ha tosifret omsetningsvekst om 3 år, er andelen bare 14 prosent i STOXX Europe-indeksen.
Skiftende markedstrender et argument for risikospredning
I det globale markedet utgjør europeiske aksjer 17-18 prosent av markedsverdien. Dette blekner i forhold til USA som utgjør 64 prosent. Som investor er det intuitivt fristende å investere mer i de fondene som har en positiv trend relativt til andre fond, eksempelvis basert på regional eksponering. Som vi har sett mange eksempler på de siste årene, kan investorenes preferanser skifte raskt og relativt hyppig. Forsøk på timing er som oftest fånyttes. Å beholde en bred fondsportefølje, ikke langt fra sammensetningen av verdensindeksen, blir for de fleste smarteste vei til mål.