Sommermånedene pleier å være rolige for investorer, men ikke i år. Mye av det som preget første halvår har enten skiftet retning eller gått i revers. Godt inn i andre halvår trekker jeg frem ti utviklingstrekk som alene eller i kombinasjon kan avgjøre om aksjekursene skal videre opp, eller møte motstand.
1. Økende skepsis til tek-gigantenes investeringsplaner
I flere år ble de største amerikanske teknologiselskapene belønnet med stigende aksjekurser hver gang de økte investeringene i AI. I sommer har investorene sagt stopp, og straffer i økende grad selskaper som varsler høyere investeringer på bekostning av fri kontantstrøm. Alphabet falt syv prosent da kontantstrømmen ble negativ for første gang på 20 år. Investorene mister tålmodigheten og forventer snart resultater av AI-satsingen. Mens det amerikanske aksjemarkedet er opp rundt åtte prosent i år, er de ti største selskapene som gruppe fortsatt i minus.
2. Opp som en løve, ned som en skinnfell for minnebrikkeaksjene
Da skepsisen til gigantenes investeringer økte, kjøpte mange investorer i stedet aksjer i leverandører som Micron, Samsung og SK Hynix. Den sørkoreanske børsen steg nesten 400 prosent fra april 2025 til toppen i juni, men har siden falt nesten 40 prosent – utløst av for høye vekstforventninger, økende kinesisk AI-konkurranse og sørkoreanske privatinvestorer som måtte selge belånte indeksfondposisjoner. Over 360 000 slike kontoer ble tvangsinnløst, 62 prosent eid av personer under 35 år. Uroen har foreløpig ikke smittet andre sektorer: den likevektede S&P 500-indeksen har nådd toppnivåer, og tradisjonelle verdiaksjer har gjort det klart bedre enn teknologitunge vekstaksjer siden juni.
3. Nye krigshandlinger mellom Iran og USA – olje fortsatt opp 50 prosent
Geopolitisk risiko blusset opp igjen da den skjøre våpenhvilen brast, og oljeprisen har steget mot 90 dollar fatet – rundt 50 prosent siden før krigsutbruddet i februar. Både Hormuzstredet og Bab el-Mandeb i Rødehavet er nå sterkt begrenset for skipstrafikk. Forskjellen fra tidligere er at lagrene av råolje og petroleumsprodukter er langt lavere enn før; de amerikanske strategiske oljelagrene er på laveste nivå siden 1983. Vedvarende forstyrrelser i energiforsyningen kan bli en hodepine for husholdninger, bedrifter og sentralbanker.
4. Amerikanske husholdninger har større verdier i aksjer enn i eiendom
For første gang siden andre verdenskrig overstiger verdien av amerikanske privatpersoners aksjer eiendomsverdiene som andel av nettoformuen. Mye skyldes høy avkastning fra teknologiaksjer, som løfter forbrukskapasiteten og støtter økonomien. Det illustrerer også hvordan et kraftig AI-tilbakeslag kan ramme begge de viktigste drivkreftene i økonomien samtidig: AI-investeringer og privat forbruk.
5. Prisen på penger er på vei opp – en reell utfordring?
Markedenes forventninger til fremtidig rentenivå er ofte viktigere enn styringsrenten, siden lengre markedsrenter i større grad bestemmer finansieringskostnadene. Gjennom sommeren har tiårige statsrenter trukket videre opp i alle store økonomier. Realrenten i USA – forventet rentenivå de neste ti årene fratrukket inflasjonsforventningen – har nådd et høyere nivå enn før finanskrisen. Det gjør lån dyrere, men obligasjoner mer attraktive. Stiger realrenten videre kan det true aksjemarkedet, blant annet fordi det blir dyrere for tek-gigantene å finansiere investeringene. Pådriverne er økende kapitalbehov fra AI-investeringer, det store amerikanske budsjettunderskuddet og gjenoppbygging av råvarelagre etter Iran-krigen.
6. Trumps tariffer versjon 2.0, tuftet på bekymring om tvangsarbeid
Trumps tollpolitikk handler ikke bare om det han kaller urettferdig handelspraksis, men også om å øke statens inntekter for å finansiere hans «Big Beautiful Bill». Tollsatsene fra 2. april 2025 skulle gi staten 3 000 milliarder dollar innen 2035, men ble kjent lovstridige av Høyesterett i februar. Administrasjonen har siden funnet nye smutthull, blant annet under mistanke om tvangsarbeid hos handelspartnere. Gir ikke tollsatsene vesentlige inntekter, kan investorenes skepsis til amerikanske statsfinanser øke og presse statsrentene ytterligere opp.
7. Tilbudet av aksjer stiger for første gang på over ti år
I over et tiår har børsnoterte selskaper brukt store deler av overskuddet på tilbakekjøp av egne aksjer, noe som reduserte tilbudet og bidro til avkastningen. I sommer – påvirket blant annet av SpaceX-børsnoteringen og egenkapitalutvidelser fra tek-gigantene – har nettoutstedelsen av nye aksjer i USA igjen blitt positiv. Fortsetter trenden, kan det bli en motvind for avkastningen fremover.
8. Svakere tendenser i kinesisk økonomi
Kinesiske nøkkeltall har skuffet gjennom sommeren. Veksten i andre kvartal var 4,3 prosent, den laveste siden pandemien. Økonomien er todelt: sterk eksport, men svak forbruksutvikling, vedvarende eiendomsproblemer og skuffende industriproduksjon. Den økte eksportavhengigheten gjør kinesisk økonomi mer sårbar for en nedtur andre steder i verden.
9. Sterkere tendenser i vestlige økonomier
Både amerikansk og europeisk økonomi har derimot vist styrke i sommer. Aktivitetsindikatorer for industri og tjenester har løftet seg markant i eurosonen og peker mot solid ekspansjon i USA. Til tross for usikkerheten rundt Iran-krigen og energipriser er det i Europa endringen har vært mest positiv. Lav arbeidsledighet er positivt, men bidrar samtidig til prispress og dermed til sentralbankenes rentebeslutninger. Goldman Sachs’ indikator for global vekstfart steg til 3,3 prosent i juli, godt over bankens langsiktige normalnivå – et tegn på god motstandsdyktighet i en tid med betydelig politisk og geopolitisk uro.
10. Rotasjon inn i andre sektorer enn teknologi
Siden starten av juni har europeiske aksjer gjort det best, opp 3,3 prosent i euro. Globale aksjer er ned 2,5 prosent i lokal valuta, og S&P 500 ned 3,3 prosent i dollar. Trøbbel for AI-aksjene har gitt et kursfall på 10 prosent for de ti største amerikanske selskapene og for emerging markets-indeksen, tynget av nedturen i Sør-Korea. Blant globale sektorer har finans og helse gjort det best med rundt ti prosent avkastning i lokal valuta, mens fornybar energi (-22 prosent), IT (-10 prosent) og telekommunikasjon (-8 prosent) har vært svakest. Høyere amerikanske renter har bidratt til at kronen har svekket seg med over fire prosent mot dollar siden juni, samt drøye to prosent svakere mot euro. Dette har løftet avkastningen i globale aksjer målt i kroner med rundt en prosent i perioden.