Det finnes en velbrukt vits i nyhetsrommene: «Hund biter mann» er ikke en historie; «Mann biter hund» er det. Folk foretrekker å lese noe uvanlig. Men når det gjelder den globale energiomstillingen, har denne samme instinktet skapt et dekningsmønster som systematisk villeder selv oppmerksomme lesere.
Hvem har vel ikke hørt om Northvolt? Det svenske batteriselskapet ble en av Europas mest anerkjente grønne teknologi-startups, og hentet inn over 13 milliarder dollar fra investorer som Volkswagen og Goldman Sachs. Da de søkte om konkursbeskyttelse sent i 2024, var historien overalt: «Europas batteridrøm er over». Budskapet var tydelig: energiomstillingen sliter, forretningsgrunnlaget er skjørt, og skeptikere hadde rett i å være forsiktige.
Men hva vet du om Fermi America? Denne amerikanske oppstartsbedriften lovet å bygge verdens største AI-datasentercampus på landsbygda i Texas, drevet av kjernekraft og støttet av tidligere energiminister Rick Perry. Markedsverdien nådde kortvarig nesten 20 milliarder dollar før den kollapset. Administrerende direktør ble sparket av styret og står overfor flere søksmål, inkludert anklager om svindel. I august 2026 hadde Fermis aksje falt mer enn 83 % fra toppnivået – men stiller vi spørsmål ved AIs fremtid?
Northvolts fiasko ble fremstilt som bevis på at ren energi ikke fungerer. Fermis kollaps — i en sektor gjennomsyret av KI og kjernefysisk spenning — registrerte knapt noe.
Elbiler i brann – et lett mål
Få historier illustrerer gapet mellom oppfatning og virkelighet mer tydelig enn branner i elektriske kjøretøy. De fleste har sett en video av en brennende Tesla, eller lest en overskrift om en batteribrann på en parkeringsplass. Bildene er genuint dramatiske — elbilbranner brenner intenst, kan blusse opp igjen timer senere, og krever spesialiserte brannslukkingsteknikker. Det gjør dem nyhetsverdige. Det gjør dem ikke vanlige.
Dataene er entydige. Det svenske sivile beredskapsbyrået fant at bensin- og dieselbiler nesten 29 ganger har større sannsynlighet for å ta fyr enn elbiler og hybrider. Ja, når elbilbranner oppstår, er de vanskeligere å slukke og produserer giftige gasser som utgjør betydelige utfordringer for førstehjelpere. Men pressedekningen balanserer ikke disse to sidene av debatten.
Pressebias: ikke alltid en uskyldig feil
Noen ganger er asymmetrien i dekningen ikke bare en redaksjonell refleks – det er en organisert kampanje. I 2023 hyret Energy and Utilities Association (den britiske handelsorganisasjonen som står bak nesten alle gassoppvarmingsanlegg i Storbritannia) et PR-byrå til å kjøre en mediekampanje som så tvil om varmepumper. Analyse fant at to tredjedeler av negative varmepumpehistorier som dukket opp i høyreorienterte nyhetskanaler kunne knyttes tilbake til det samme PR-byrået — som opprinnelig hadde uttalt på sin nettside at de ønsket å «skape raseri» rundt varmepumper.
Lobbyvirksomheten fikk reelle konsekvenser. Storbritannias forslag om å oppmuntre til renere varmesystemer, som opprinnelig var planlagt lansert i april 2024, ble forsinket med et helt år etter press fra industrien.
Et lignende problem har vært aktuell denne sommeren, med de fleste artikler som dekker hetebølgene som unnlater å nevne virkningen av karbonutslipp og klimaendringer, til tross for vitenskapelige bevis. Hele konseptet «Netto null» har blitt så politisk kryptonitt at færre enn 5 % av artiklene som beskriver de europeiske skogbrannene nevnte det.
Nærmere hjemmet
En rapport fra den europeiske vindindustriorganisasjonen WindEurope fant at Sverige produserer det høyeste volumet av falske eller villedende innlegg på sosiale medier om vindkraft i hele Europa — rundt 6 900 innlegg identifisert mellom mai 2024 og februar 2026. I Norge fant en rapport fra CASM Technology nylig at Norge produserer mer vindkritisk innhold per innbygger enn noe annet EU-land. Det pågår debatt om hvor «falske» historiene er, men budskapet som strømmer inn i sosiale medier er at vindkraft er økonomisk uholdbar, teknisk upålitelig eller skadelig for helse og miljø, og at de har blitt brukt til å stanse eller kansellere vindprosjekter.
Hva dette betyr for investorer
Dette er viktig fordi det stille former antakelser. Hvis du bare leser overskriftene, kan du konkludere med at overgangen vakler — at grønne teknologier er farlige, at rene virksomheter er skjøre, at været bare er «merkelig». Dataene forteller en annen historie: overgangen skrider frem, ofte raskere enn forventet, og humpene underveis skyldes i stor grad feil fra enkeltbedrifter og ledergrupper, ikke det underliggende skiftet fra molekyler til elektroner.
Overgangen er ikke uten reelle utfordringer. Batteriforsyningskjeder er fortsatt komplekse. Nettinfrastruktur bygges for sakte i mange land. Usikkerhet i politikken, spesielt i USA, skaper reelle motvind. Disse fortjener seriøs dekning og gjør kortsiktige investeringsavkastninger vanskelige å forutsi.
Men de langsiktige trendene er tydelige å se. Den siste konflikten, som kveler forsyningen av olje, gass og tilhørende produkter, gjør bare overgangen mer uunngåelig, ettersom den gir flere land energiuavhengighet. Vi kan se enda mer voldelig fornektelse i pressen etter hvert som bevisene blir klarere, og status quo utfordres. Dessverre ser det ut til at global oppvarming sannsynligvis vil overstige de relativt «trygge» to gradene med oppvarming. Men det finnes fortsatt grunner til optimisme bak overskriftene.