Hvis AI snur opp ned på økonomien

Skrevet av Christian Lie

Elon Musk har sagt at AI vil løfte produksjonen av varer og tjenester til et høyere nivå enn det verden vil klare å forbruke. Samtidig kan stigende gjennomsnittsalder i befolkningen og økt arbeidsledighet som følge av teknologiske omveltninger til sammen bremse etterspørselsveksten. Blir dette en realitet vil prisene falle, med potensielt store konsekvenser for aksjer og obligasjoner. 

Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her. 

Hva er «singularitet», og hva vil det bety? 

Jack Clark, medgründer i nå børsnoterte Anthropic, holdt nylig et foredrag der han uttalte at «singulariteten» allerede er i gang. Med singularitet menes punktet der kunstig intelligens overgår menneskelig intelligens og begynner å forbedre seg selv. Clark mener vi i år har fått overbevisende bevis på at denne prosessen er i gang. Anthropics egne økonomer har laget flere fremtidsscenarioer for hvor mye kunstig intelligens kan løfte brutto nasjonalprodukt i USA frem mot 2030. I ekstremscenarioet kan BNP øke fra i overkant av 30 000 til 44 000 milliarder dollar, en årlig realvekst på rundt 10 prosent. Til sammenligning har BNP-veksten i USA de siste fire årene vært rundt 2,5 prosent i gjennomsnitt. Nå skal det sies at dette er scenarioer og ikke spådommer fra Anthropic, og selskapet har åpenbare insentiver til å fremsnakke betydningen av sin egen teknologi. 

Har Clark likevel rett i at AI-modellene er i ferd med å bryte gjennom «lydmuren», er det ikke urimelig å forvente en betydelig økning i produktiviteten. At bedrifter kan produsere flere varer og tjenester på en billigere måte, kan løfte verdiskaping og inntekter. Men i Anthropics ekstremscenario kan det også føre til at en av fem kunnskapsarbeidere mister jobben. 

Men løser ikke dette bare demografiutfordringene? 

Lavere fødselsrater og en aldrende befolkning omtales av enkelte som en «demografisk tidsinnstilt bombe». Både i Japan, Kina og flere europeiske land er befolkningen allerede i tilbakegang. Allerede om 14 år kan den samlede befolkningsveksten i de 38 OECD-landene bli negativ. Over tid er det vekst i arbeidsstyrken, sammen med produktivitetsvekst, som tross alt skaper BNP-vekst. 

AI kommer slik sett veldig betimelig hvis teknologien kan løfte produktiviteten så mye at den mer enn kompenserer for avtagende vekst i arbeidsstyrken. Analysehuset Alpine Macro viser til at antallet ansatte i privat sektor i USA har vært tilnærmet uendret de siste fire årene, samtidig som selskapsinntjeningen har steget med 20 prosent justert for prisvekst. Til tross for en krympende arbeidsstyrke i Kina siden 2015 har produksjonen likevel økt, trolig godt hjulpet av at landet har installert flere industriroboter enn USA, Japan og Tyskland til sammen. 

Hvem skal kjøpe? 

I økonomiske termer må volumet av produserte varer og tjenester balanseres mot samlet etterspørsel. Øker tilbudet mer enn etterspørselen, kan balansen gjenopprettes gjennom fallende priser. 

Tre forhold kan derimot svekke etterspørselen de neste årene. Det første er arbeidsmarkedet, der innføringen av AI kan dempe sysselsettingen og øke ledigheten. I Anthropics mest ekstreme scenario kan arbeidsledigheten i USA stige til historisk høye nivåer. Det andre er fordelingen av inntektene. Når færre trengs i produksjonen, går en stadig høyere andel av inntektene til kapitaleierne fremfor arbeidstakerne. Kapitaleiere sparer typisk en større andel av inntekten sin enn lønnstakere, og mer sparing betyr mindre forbruk. Den økonomiske ulikheten kan dermed øke raskere, med mulige sosiale og politiske konsekvenser. Det tredje er demografien. Pensjonister har en tendens til å forbruke mindre enn arbeidstakere, og næringslivet kan velge å investere mindre i en økonomi med krympende befolkning. 

I samtlige av Anthropics scenarioer stiger gjennomsnittslønningene, men fordelingen blir vesentlig skjevere. Arbeidskraft som er etterspurt, blir dyrere, mens de som har kompetanse som blir automatisert, kan få kraftig redusert inntekt. 

En kinesisk forsmak? 

Hvis tilbudet overstiger etterspørselen de neste årene, må prisene falle for at bedriftene skal få solgt varene og tjenestene sine. Bedriftene må i større grad konkurrere på volum for å motvirke presset på fortjenestemarginene. Etter hvert vil prisene nå et nivå der kjøpekraften faktisk øker, slik at etterspørselen igjen blir i balanse med tilbudet. 

Kina har allerede negativ befolkningsvekst, men likevel en svært produktiv industrisektor. Samtidig som vareproduksjonen de siste årene har vært høy, har forbruksviljen hos husholdningene vært lav. Dette har ført til betydelig overkapasitet og svært lav inflasjon. Alpine Macro peker på at prisnivået i industrien i Kina har falt med 9 prosent siden 2012. Utviklingen har samtidig ført til lavere renter og renteforventninger. Den tiårige kinesiske statsrenten har falt fra 2,8 prosent ved utgangen av 2022 til rekordlave 1,6 prosent i dag. Det har ført til god avkastning i kinesiske statsobligasjoner, og langt bedre enn i kinesiske aksjer siden 2021. 

For lav inflasjon er ikke en utfordring i vestlige økonomier i dag. Men skulle teknologien gradvis løfte produktivitet og produksjon mer enn etterspørselen, kan bildet endre seg. 

Få vinnere, mange tapere? 

I scenarioet over kan forskjellene mellom vinnere og tapere i arbeidsmarkedet øke betraktelig. I næringslivet kan kampen om salgsvolumer også skille klinten fra hveten i økende grad. Jeg har tidligere omtalt forskningen til finansprofessor Hendrik Bessembinder. En studie publisert i 2023 viste at all avkastning utover risikofri rente i det globale aksjemarkedet fra 1990 til 2020 kom fra bare 2,4 prosent av selskapene. Over halvparten av de børsnoterte selskapene i perioden ga lavere avkastning enn risikofri rente. 

I en eventuell priskrig vil det bli færre vinnere som leverer høy avkastning, mens flere vil slite med å skape lønnsomhet. I et «vinnerne tar alt»-scenario blir bred risikospredning en nødvendighet. Også fordi en akselererende teknologisk utvikling øker muligheten for at vinnerselskapene blir stående kortere på seierspallen. Det kan gjøre det enda vanskeligere å spå hvilke regioner, selskaper eller sektorer man skal satse på. 

Dystopisk eller realistisk? 

AI kan føre til store omveltninger økonomisk og samfunnsmessig. Jeg håper det meste går i konstruktiv retning, men utfallsrommet er stort. En overflod av varer og tjenester kan bli trivelig i en periode, men gevinstene vil nok fordeles veldig skjevt. Skulle Anthropics scenarioer komme i nærheten av å realiseres, kan effekten bli lavere renter og fortjenestemarginer. Det kan gi høy avkastning i obligasjoner, men større utfordringer for aksjer. Velger politikerne å øke overføringene til de arbeidsledige, vil etterspørselen og fortjenestemarginene få støtte, men fordi mange land allerede har store underskudd, vil det kunne styrke bekymringene rundt statsgjeld og dra rentene kraftig opp. 

Kommentaren er basert på en artikkel skrevet av Chen Zhao, Alpine Macro, 26. oktober: «Singularity and its consequences: Some random thoughts» 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.





Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.





Illustrasjon: Laget med KI

 

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss