Vil AI føre til tidenes økonomiske glansperiode, et stort børskrasj eller noe midt imellom? Selv om brodden allerede er tatt ut av mange AI-aksjer, fortsetter teknologigigantene å investere stadig mer – utover allerede historiske proporsjoner. Vil demokratene stikke kjepper i hjulene, hvor skal alle pengene hentes fra og hva er tre mulige utfall av AI-boomen?
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Overdreven frykt for demokratisk AI-brems
Etter den blå medvinden under mellomvalget i USA er det frykt for mer regulering og etter hvert skatt som kan bremse utbyggingen av datasentre og dermed AI-selskapenes lønnsomhet. Et klart flertall av velgerne, selv på republikansk side, mener myndighetene gjør for lite for å regulere AI. Nesten alle lovforslag på delstatsnivå om å begrense byggingen av nye datasentre ble vedtatt i forkant av valget.
BCA Research mener frykten er overdrevet på kort sikt. Trump har vetorett over føderale lovforslag og vil trolig stanse forsøk på å bremse AI-utviklingen nasjonalt, både av hensyn til amerikansk økonomi, aksjemarkedene og konkurransen med Kina. Dessuten vant demokratene valget mer fordi velgerne er opptatt av levekostnader enn bekymringer rundt AI, og det å få ned inflasjonen blir nok området demokratene vil bruke mest tid på. Et tredje argument er at datasentre som skal bygges, kan flyttes til en delstat med friere lovgivning. Selv om datasentre oppfattes som negativt fordi de kan bidra til økte strømpriser eller oppfattes som miljømessig forstyrrende, skaper de samtidig arbeidsplasser og økonomisk aktivitet i nærområdene – noe politikerne også vil bli målt på inn mot neste valg.
Det mest sannsynlige er at reguleringen i første omgang begrenses til at datasentrene må sørge for egen energitilgang, slik at regningen ikke faller på husholdningene.
BCA peker likevel på at risikonivået knyttet til AI, både økonomisk og for aksjemarkedene, vil øke inn mot presidentvalget i 2028. En demokratisk president øker sannsynligheten for strengere regulering av flere sektorer inkludert teknologi, samt en økning i selskapsskatten. Holdninger og regulering kan også endres tidligere ved alvorlige dataangrep, eller hvis AI-bruk gir en tydelig økning i arbeidsledigheten.
Her skal det lånes mye penger – men fra hvem?
Goldman Sachs tror det innenfor AI-økosystemet vil bli investert rundt 8.500 milliarder dollar i regnekraft, datasentre og strøm i perioden 2026–2031, hvorav 35 prosent ventes å bli lånefinansiert. Kredittvurderingsselskapet S&P Global tror de seks største teknologiselskapenes samlede gjeldsforpliktelser vil stige fra 200 milliarder dollar ved utgangen av 2025, til 2.000 milliarder dollar i 2029 – et beløp på linje med det amerikanske budsjettunderskuddet.
Likevel er det ikke lånevolumene som kan bli utfordringen. Det amerikanske markedet for selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet er på totalt 10.200 milliarder dollar, og hvert år forfaller og utstedes det store mengder lån. Utfordringen kan derimot bli at så godt som alle store investorer i selskapsgjeld har strenge regler for hvor mye de kan låne ut til et enkelt selskap eller mot en bestemt bransje. Dette reflekteres også i markedssammensetningen, der konsentrasjonen er mye mindre enn i aksjemarkedet.
Mens de 20 største selskapene utgjør 48 prosent av det amerikanske aksjemarkedet og 32 prosent av verdensindeksen, utgjør de 20 største låntagerne bare 19 prosent av det amerikanske markedet for selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet.
Hvorfor denne forskjellen? Jo, mens et vinnerselskap i aksjemarkedet har et ubegrenset avkastningspotensial, er avkastningen i et obligasjonslån begrenset til den avtalte renten. Hvis låntageren ikke gjør opp for seg, kan store deler av investeringen gå tapt. Dette forklarer hvorfor obligasjonsinvestorer og rentefond er enda mer fokusert på risikospredning enn aksjeinvestorer. De fleste obligasjonsfond har strenge grenser for hvor stor andel av porteføljen som kan plasseres hos én enkelt låntager.
Teknologiselskapenes investeringsplaner vil føre til at de blir de desidert største utstederne av selskapsobligasjoner. Men, ettersom pensjonskasser, rentefond og andre investorer må begrense seg til relativt små andeler, kan teknologiselskapene rett og slett få problemer med å få tak i nok penger å låne. Det er altså ikke størrelsen på markedet, men investorenes grenser for hvor mye de kan låne ut til én låntager, som kan bli flaskehalsen. Resultatet kan bli at de også må betale en høyere rente for finansieringen, og ifølge en artikkel i Financial Times er renten på obligasjonslånene til eksempelvis Alphabet og Amazon allerede høyere enn for andre selskaper med samme kredittkvalitet.
Overkapasitet, prissjokk eller gullhår?
Politikk, energi- og kapitaltilgang kan altså bli avgjørende for AI-utviklingen, og BCA Research definerer tre generelle utfallsrom:
- Overkapasitet, deflasjon og krise: Det viser seg at teknologiselskapene har bygget for mye datakapasitet relativt til etterspørselen, noe som fører til kraftige prisfall og reduserte inntekter for datasentrene. Dette fører til nedjusterte investeringer, kursfall i aksjemarkedet og resesjonsfrykt. Trøsten kan bli lavere renter.
- Knapphet og prissjokk: Begrensninger i utbyggingen av datasentre, eksempelvis knyttet til regulering, kostbar finansiering eller energi, fører til at prisene på datakraft stiger så mye at etterspørselen etter AI-løsninger svekkes. Det kan gi god lønnsomhet for eiere av datasentre, men bli negativt for AI-økosystemet generelt fordi bruken begrenses.
- Gullhårscenarioet: AI-selskapenes egne prognoser om fremtidig etterspørsel etter datakraft og betalingsvilje for AI-løsninger viser seg å bli en realitet. Tilbud og etterspørsel balanseres på et prisnivå som gagner både forbrukere og leverandører. De fleste AI-aktørene tjener store penger, samtidig som etterspørsel og betalingsvilje forsterkes av at AI gir produktivitetsgevinster og økt lønnsomhet også i andre sektorer.
Hvor høyt ligger listen for at gullhårscenarioet slår til? BCAs sjeføkonom tror de fem største teknologigigantene må omsette for rundt 7.400 milliarder dollar i året for å forsvare investeringene. Inkluderes selskaper som SpaceX, kinesiske aktører og såkalte «neoclouds», vil omsetningsbehovet nærme seg 10.000 milliarder dollar i året – omtrent like mye som verden i dag bruker på mat eller helse. Spenstig.
Hva betyr dette for investorer?
Den høyeste vekstraten for AI-investeringene nås tidlig i 2027. Planlagte eller påbegynte datasentre for 2027 vil neppe stoppes av demokratene, mens utbyggingen i 2028 og 2029 står mer i faresonen for politisk påvirkning. Dette blir også viktige år for finansiering av gigantselskapenes investeringer, deres lønnsomhetsutvikling og for om produktivitetseffektene kommer til syne og om adopsjonen av AI-løsninger akselererer.
Det er alltids en mulighet for at teknologisektorens seiersrekke i aksjemarkedet fortsetter, men det er også mulig at stafettpinnen overtas av andre sektorer. Selv om vi er positive til aksjemarkedet på kort sikt, er en tredje mulighet noe svakere og mer urolig utvikling i aksjer de neste årene. Tiden er nok uansett moden for bred risikospredning uten de helt store og risikable veddemålene.
Illustrasjon: Laget med KI