Tusenkronersspørsmålet etter denne ukens kraftige børsfall er om dette er starten på noe verre, eller om det er en kortvarig korreksjon før neste oppgangsperiode. Det er mulig at en negativ spiral utløses, men det er etter vårt syn langt flere argumenter for det motsatte. Det er uansett best å gjøre porteføljeendringer før og ikke under et kursfall.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Hva kan føre til at kursfallene eskalerer?
Gjennom oktober og inn mot mellomvalget i USA ble svakhetstegn innenfor AI-aksjer møtt med økt etterspørsel etter andre sektorer, og det bidro til at det globale markedet holdt seg omtrent i vater, målt i lokal valuta. Størrelsen på torsdagens kursfall ble samtidig forsterket av at mange hedgefond og systematiske fond hadde tatt ned sin risiko de siste ukene, men ble nødt til å øke investeringene igjen da amerikanske børser steg kraftig dagen etter mellomvalget. Da stemningen likevel surnet torsdag, ble slike aktører virkelig tatt på sengen, og måtte selge store deler av sine posisjoner.
Ser vi de kommende dagene tegn til at større markedsaktører, også utenom AI-sektoren, velger å selge seg videre ned i aksjer, kan kursfallene fortsette. Det samme hvis det kommer negative overraskelser i amerikansk økonomi og/eller om det kommer skuffende nyheter fra tek-gigantene rundt deres investeringsplaner. Det kan eksempelvis relateres til økt demokratisk kontroll på delstatsnivå etter mellomvalget.
Selv om verdien av statsobligasjoner har steget de siste dagene, og markedsrentene dermed har falt tilbake, vil et kraftig fall i markedsrentene kunne reflektere frykt for økonomisk svekkelse. Et mer moderat fall i markedsrentene sammen med fravær av andre negative nyheter, kan derimot gi støtte til aksjemarkedene.
Hva taler for at en eskalerende krise unngås?
Torsdagens børsras kom ikke som lyn fra klar himmel. Industriaksjer knyttet til utbyggingen av datasentre begynte å falle allerede i mai, noen av de største minnebrikkeaksjene, blant annet i Sør-Korea, mistet fotfeste i juni og de største amerikanske halvlederaksjene toppet ut tidlig i oktober.
Mellomvalget og utsiktene til at demokratene kan bremse veksten i antallet nye datasentre ble dråpen som fikk begeret til å renne over for noen investorer. En artikkel fra Bloomberg Intelligence indikerer at rundt 40 prosent av planlagte datasentre i USA står i fare for å bli kansellert eller satt på pause. Dette kan bidra til at tek-gigantenes investeringsplaner kan bli 5-7 prosent lavere enn de 1.400 milliarder dollar som var planlagt for 2027. Hvis dette er riktig, får vi åpenbart en nedjustering, men investeringsbølgen vil fortsatt være den største i historien relativt til størrelsen på økonomien. Andre kilder peker på at en av tre datasentre risikerte utsettelse også før mellomvalget som følge av knapphet på databrikker og energitilgang.
Vi må ikke glemme at det økonomiske bildet globalt og spesielt i USA ser robust ut. Bare denne uken så vi bedring i tall fra arbeidsmarkedet (dette er dog skrevet før arbeidsmarkedsrapporten for oktober ble publisert) og det er fortsatt høy aktivitet i industrien og servicesektoren. En indikator for BNP-veksten i USA inneværende kvartal viser solide 3,4 prosent.
Inntjeningsutsiktene er også positive, med videre oppjusteringer av 2027-forventningene for globale aksjer så sent som denne uken.
Gavekal Research peker på at det geopolitiske risikobildet ser ut til å dreie i positiv retning. Ukrainas president har signalisert vilje til fredssamtaler selv om det kan koste 18 prosent av ukrainsk territorium, i Israel tapte Netanyahu valget og mellomvalget viste tydelig at velgerne ikke ønsker videre krigføring i Iran fra Trump-administrasjonen. Den såkalte krigsminister Pete Hegseth kan gå riksrettsprosess i møte allerede neste uke. Blåser denne geopolitiske vinden i riktig retning svekkes sannsynligheten for nye sjokk i energiprisene, som igjen kan dempe presset på inflasjonen, sentralbankene og rentene.
Gavekal peker samtidig på at rystelsene innen AI-aksjer kan bidra til at investorene modererer sin eksponering mot teknologi, til fordel for andre sektorer og regioner.
Vi tror dette går over
Spåkulen jeg kjøpte fra Temu virker noen ganger, men ikke alltid. I Formue anbefalte vi nylig en moderat overvekt i aksjer på bekostning av pengemarkedsfond. Som risikospredning ved eventuelle kursfall i aksjemarkedet økte samtidig den anbefalte andelen i statsobligasjoner. Så langt i november er altså aksjemarkedet ned, mens verdien av statsobligasjoner er opp.
Så lenge inntjeningsutsiktene ikke forringes markant, var verdsettelsen av aksjemarkedene edruelig før mellomvalget. Det var heller ingen overdreven optimisme å spore blant investorer generelt, og de største selskapene i verden var fortsatt mye bedre rustet til å tåle uvær enn de største var eksempelvis før IT-boblen sprakk.
Verken demokrater eller republikanere ønsker å bli forbundet med så store kursfall i aksjemarkedet at det utløser en økonomisk resesjon. AI-boomen har slik sett kanskje blitt «too big to fail”. At vi nå kan se at det bremses litt i investerings-kappløpet og på sikt at AI-utviklingen bli gjenstand for strengere regulering, bør på sikt være et sunnhetstegn.
«Stocks dont only go up”
Som langsiktige investorer håper vi på god avkastning i aksjemarkedet over tid. God avkastning forutsetter at vi er villige til å ta risiko. Risikoen realiseres når verdiene periodevis faller. Historisk har aksjemarkedet steget i 3 av 4 kalenderår, noe som gir svært gode odds for gevinst over tid, selv om man også sitter igjennom nedturene.
Journalistene ringer meg og spør «hva bør fondsinvestorene gjøre nå?» Mitt svar er alltid; «hvis man ønsker å gjøre noe med risikoen i porteføljen, gjør det før børsene faller og du får vondt i magen. Selger du etter at børsene har falt låser du inn tapet, og er du mer eller mindre garantert å gå glipp av det positive vendepunktet som kommer».
De fleste av våre kunder har dessuten ikke alle pengene i aksjemarkedet, men fordelt på flere ulike investeringskategorier. Dette bidrar til å dempe verdisvingninger i porteføljen.
Illustrasjon: Laget med KI