Sommeren som helhet ble begivenhetsrik i finansmarkedene, med brudd i den uforbeholdne troen på tek-gigantene i USA og på deres leverandører av databrikker. Aksjemarkedet som helhet holdt likevel koken fordi aksjer i andre sektorer enn AI overtok stafettpinnen. Godt inne i august er det tegn til at AI-skepsisen bare var midlertidig.
Hold deg oppdatert på finans, få ukeskommentaren i innboksen hver uke – meld deg på her.
Aksjemarkedet: å stå på flere ben gir bedre balanse
Juli markerte et skifte i det globale og amerikanske aksjemarkedet, og etter et sterkt første halvår dominert av AI-relaterte aksjer, ble vi vitne til rotasjon ut av de store teknologigigantene og inn i verdiaksjer, småselskaper og sykliske sektorer. Midtveis i året var avkastningen i globale vekst- og verdiaksjer begge på rundt 12 prosent i lokal valuta, men etter en sommer-spurt leder verdisektoren an med nær 18 prosent mot 12 prosent avkastning for de teknologiorienterte vekstaksjene.
Siden årsskiftet er samtlige sektorer i det globale aksjemarkedet i pluss, dog med store forskjeller; fra en energisektor som er opp over 30 prosent, til diskresjonære forbruksvarer med kun marginal oppgang. I USA viste den likevektede S&P 500-indeksen at investorenes sult på aksjer ikke forsvant selv om Magnificent 7 tok et hvileskjær, med nye toppnoteringer i indeksen der alle 500 selskaper teller like mye.
Norge og Europa best i juli
Sammen med «gjennomsnittsaksjen» i USA og ikke minst Oslo Børs, var det lenge det europeiske aksjemarkedet som hadde best utvikling i juli. De sterkeste regnskapstallene på lenge fra regionens selskaper og en relativt lav teknologiandel bidro positivt da AI-skepsisen steg.
Vekstmarkedsaksjer fløy høyt gjennom først halvår, drevet av land og sektorer involvert i forsyningskjedene innen kunstig intelligens, ikke minst i Sør-Korea. Etter særdeles sterk kursoppgang for brikkeprodusentene Samsung og SK Hynix, ble mange høyt belånte privatinvestorer dråpen som fikk glasset til å renne over da optimismen brast. Kursfallene for minnebrikkeaksjer, samt svak utvikling i det kinesiske aksjemarkedet, trakk vekstmarkedsindeksen ned 4,6 prosent i lokal valuta i juli.
Bredt basert fremgang et styrketegn
Så langt i august har denne rotasjonen til dels blitt reversert, med sterk rekyl spesielt for de største amerikanske tek-selskapene. Det hyggelige er likevel at dette ikke har gått på bekostning av andre sektorer og i øyeblikket er globale vekst- og verdiaksjer begge i pluss. Det er et styrketegn at fremgangen i aksjemarkedet drives av selskaper i flere ulike sektorer, ikke bare teknologi. Både i USA og Europa har børsene nådd nye toppnoteringer denne uken.
Rentemarkedet: finans- og geopolitikk og stort kapitalbehov trakk rentene opp
Rentemarkedet globalt og i USA var preget av stigende markedsrenter gjennom juli, drevet av oppblussing av Iran-krigen, økt inflasjonsusikkerhet, ekspansiv finanspolitikk og høy etterspørsel etter finansiering i forbindelse med investeringsboomen innen AI, infrastruktur og fornybar energi. I USA steg den tiårige realrenten til høyeste nivå siden før finanskrisen og markedet mislikte den nye sentralbanksjefens mangel på konkret strategi for å få inflasjonen ned. I Europa nådde den tyske tiårige statsrenten høyeste nivå siden 2011 og japanske statsrenter nådde 2,8 prosent for første gang siden 1997.
Stigende markedsrenter har utfordret avkastningen i obligasjoner i 2026. Lyspunkter i amerikansk og europeisk økonomi, sterk selskapsinntjening i mange sektorer og gjennomgående økt kredittkvalitet i høyrentesegmentet, har likevel holdt risikopåslagene lave.
Valutamarkedet: første amerikanske støttekjøp av yen siden 1998
Den siste uken har vært preget av nyheten om at USA i samarbeid med japanske myndigheter har intervenert i valutamarkedet for å styrke japanske yen, som nylig var på sitt svakeste mot dollar siden 1986. For japanske myndigheter er en svak valuta en utfordring da det øker importkostnadene i en tid med høyere energipriser og kan løfte inflasjonen. Økt inflasjon kan igjen løfte markedsrentene og finansieringskostnadene for den japanske statsgjelden. For USA handler involveringen først og fremst om at amerikanske politikere redd for at Japan, som den største utenlandske investoren i amerikansk statsgjeld, skal selge slike obligasjoner for å finansiere sine egne støttekjøp av yen. Dette kan gi kursfall og stigende amerikanske statsrenter, ugunstig gitt det store amerikanske budsjettunderskuddet. USA kan også ønske en sterkere yen for å utjevne den japanske eksportfordelen mot amerikanske produsenter. At USA valgte å finansiere kjøp av japanske yen ved å selge noe av sine euro-reserver, indikerer at amerikanske politikere ikke ønsket å gi signaler som kunne svekke dollaren.
For den norske kronen har trenden vært i sterkere retning mot dollar og euro siden juli, noe som har hatt sammenheng med periodevis stigende oljepriser etter nye krigshandlinger mellom Iran og USA.
Oppdag Nordens ledende investeringsplattform her.
Verdensøkonomien: tegn til akselerasjon i USA og Europa
Gjennom sommeren har nøkkeltall fra USA og Europa overrasket på positivt sammenlignet med økonomenes forventninger. Aktiviteten i industri- og servicesektoren har økt, samtidig som arbeidsledigheten er lav og gir støtte til forbruksutviklingen. Selv om BNP-veksten i USA skuffet for andre kvartal, var den underliggende aktiviteten god, og en indikator tilsier markant akselerasjon i tredje kvartal. Marsjfarten i eurosonens økonomi overrasket positivt, drevet av forbruksvekst, offentlig infrastrukturaktivitet og AI-investeringer.
Kinesiske tall har vært på den skuffende siden, med svakere enn ventet vekst i privat forbruk, kapitalinvesteringer og industriproduksjon. Økonomien som helhet tynges fortsatt av en svak eiendomssektor. Helhetsbildet trekkes opp av sterk eksportvekst på rundt 25 prosent år/år, samt høy aktivitet i produksjonen av høyteknologisk utstyr, blant annet fornybar-teknologi og elektriske biler.
Samlet sett har en global indeks for økonomiske overraskelser nådd det mest optimistiske nivået på 18 måneder og reflekterer sterkt moment i USA og Eurosonen.
Selskapsinntjening og verdsettelse: lønnsomhetsoptimisme demper prisingen
Gjennom 2026 har aksjeanalytikerne kontinuerlig oppjustert prognosene for selskapsinntjening. I begynnelsen av året handlet det meste om AI-selskaper, men oppjusteringene har de siste månedene vært knyttet til øvrige sektorer. Siden inntjeningsforventningene har steget mer enn kursene, har pris/inntjenings-forholdet falt. Noen vil hevde det betyr at aksjemarkedet har blitt billigere, men det gjenstår fortsatt å se om selskapene faktisk klarer å innfri forventningene. I debatten rundt en eventuell AI-boble, eller «inntjenings-boble», er det liten tvil om at skuffelser rundt lønnsomheten knyttet spesielt til gigantselskapenes kapitalinvesteringer kan bli «make or break» for markedsutviklingen. Blant annet fordi amerikansk økonomi aldri har vært mer følsom for en større knekk i aksjemarkedet.
I øyeblikket forventes globale aksjer å oppnå en inntjeningsvekst på 30 prosent i 2026 og 14 prosent i 2027. Vekstmarkedene ventes å få en vekst på hele 60 prosent i år.
Pris/inntjeningsforholdet for globale aksjer har falt til rundt 16 ganger forventet inntjening, bare et lite knepp over langsiktig gjennomsnittsnivå.
En sentimentindikator fra Bank of America steg til 9,7 av 10 mulige optimistiske poeng denne uken og indikerer i følge banken et negativt kontrært signal, altså økt mulighet for korreksjoner fremover.
Forventet vekst (%) i selskapsinntjening 2026/2027
