Fra 2027 kan reglene for tilbakebetaling av innbetalt kapital bli strammere. For mange aksjonærer kan det bety mindre skattefri fleksibilitet enn i dag. Har du ikke full oversikt over innbetalt kapital på aksjene dine, er 2026 året for å skaffe det.
Hva går forslaget ut på?
Finansdepartementet har foreslått to alternativer som skal forhindre at aksjonærer tar ut skattefrie midler utover egen inngangsverdi. Målet er å forenkle regelverket og å forhindre uønsket skatteplanlegging. Skulle det vise seg at inngangsverdien er lavere enn det som er innbetalt kapital på aksjen, så bør du med andre ord sjekke muligheten for uttak i løpet av 2026.
Hvilket av disse alternativene som blir innført, vites foreløpig ikke. Alternativ én vil videreføre de praktiske utfordringene med dagens regler. Da må aksjonæren fortsatt holde oversikt over hvor mye innbetalt kapital som knytter seg til den enkelte aksje. Dersom departementets målsetting faktisk er en forenkling av regelverket, så vil ikke det oppnås ved en innføring av dette alternativet.
De fleste høringsinstansene mener derfor at departementet bør velge alternativ to. Det innebærer en klar forenkling sammenlignet med dagens regler. Aksjonærene slipper å holde styr på den innbetalte kapitalen, og forholder seg bare til én skatteposisjon på aksjen, og det er inngangsverdien.
Les også: Fem tips til deg som eier investeringsselskap.
Hva er forskjellen på innbetalt kapital og inngangsverdi?
- Skattemessig innbetalt kapital består av aksjekapital og overkurs som aksjonæren har skutt inn ved aksjetegning i forbindelse med stiftelse eller senere kapitalforhøyelser. Slik reglene er i dag, kan den innbetalte kapitalen tilbakebetales skattefritt til aksjonæren. Det tilbakebetalte beløpet vil imidlertid redusere inngangsverdien, og dermed øke gevinsten (eller redusere tapet) hvis aksjene selges eller selskapet legges ned. Innbetalt kapital har størst betydning for personlige aksjonærer.
- Skattemessig inngangsverdi tilsvarer som hovedregel aksjens kostpris. Det vil si det beløpet aksjonæren selv har betalt for aksjen. Etter dagens regler brukes inngangsverdien i gevinstberegningen hvis aksjen selges eller selskapet legges ned, og ved beregning av det skattefrie skjermingsfradraget ved uttak av skattepliktige utbytter. Inngangsverdiene står i aksjeoppgaven som mottas fra skatteetaten i mars hvert år.
I mange tilfeller er innbetalt kapital og inngangsverdi det samme. Det gjelder særlig når aksjen aldri har vært omsatt.
Eksempel:
A tegner én aksje ved stiftelsen av Kapital AS, og skyter inn 30 000 kroner som aksjekapital og 70 000 kroner som overkurs. Den skattemessige innbetalte kapital for denne aksjen utgjør dermed 100 000 kroner. Inngangsverdien (kostprisen) på aksjen vil også være 100 000 kroner.
Typisk når aksjer selges vil kjøperen få en inngangsverdi som avviker fra den innbetalte på aksjen. Inngangsverdien på aksjen reflekterer aksjens verdi på kjøpstidspunktet, mens innbetalt kapital på aksjen videreføres uendret.
Eksempel:
A selger sin aksje i Kapital AS til B for 500 000 kroner. Inngangsverdien (kostprisen) for B blir da 500 000 kroner. Innbetalt kapital på aksjen er fortsatt 100 000 kroner, og tilsvarer det beløpet som A opprinnelig innbetalte ved stiftelsen av selskapet. B kan dermed få tilbakebetalt 100 000 kroner skattefritt. Inngangsverdien vil imidlertid bli redusert med tilbakebetalingsbeløpet, dvs. til 400 000 kroner (500 000 – 100 000).
I noen tilfeller vil innbetalt kapital på aksjen overstige aksjens inngangsverdi. Du bør være særlig oppmerksom hvis du har fått aksjene i arv eller gave, eller har eid aksjene i lang tid.
Eksempel:
Trine arvet aksjer av sin bestefar i 2002. Den gangen var det arveavgift, og arveavgiftsgrunnlaget var på 150 000 kroner (= inngangsverdi). Bestefar hadde innbetalt en kapital på 1 000 000 kroner i forbindelse med aksjetegningen (= innbetalt kapital).
Hva bør du gjøre nå?
Nå er det på tide å sjekke hva som er innbetalt kapital på aksjene dine. Summen av innbetalt kapital for alle aksjene i selskapet finner du i selskapets aksjonærregisteroppgave. Vi erfarer stadig at det står feil beløp i oppgavene, så vi anbefaler at du før en tilbakebetaling kontrollerer at beløpene som står der, faktisk er innbetalt.
Videre må du finne ut hvordan den innbetalte kapitalen fordeler seg på den enkelte aksje. Hvis det er ulikt innbetalt beløp på den enkelte aksje, så vil det nemlig ha betydning ved en eventuell tilbakebetaling. Ofte krever det mye tid og ressurser for å avklare hva som er innbetalt kapital, og hvordan den fordeler seg på den enkelte aksje. Du kan få hjelp til å finne ut dette blant annet av selskapets revisor/ regnskapsfører, eller oss i Formue Advokater AS.
Finansdepartementet skal nå behandle alle høringsinnspillene og snekre sammen et lovforslag. Hvis reglene kommer fra 2027 slik som varslet, gjelder det å være forberedt.