Klimaendringer fremstår som en av de mest undervurderte risikofaktorene for langsiktige investorer. Til tross for hyppigere ekstremvær, raskt stigende klimarelaterte kostnader og et økende gap mellom politiske mål og faktiske utslippsreduksjoner, synes klimarisiko å oppfattes av mange som reversibel eller håndterbar. Analyser og rapporter tegner derimot et mer krevende fremtidsbilde – både for samfunnet og for kapitalmarkedene.
Les også: Vil prislappen stige i takt med temperaturen
På vei mot tre graders oppvarming?
Den siste rapporten fra Climate Action Tracker fra november 2024 viser at verden ligger an til en temperaturøkning på mellom 2,5 og 2,9 grader innen 2100 – selv om alle nåværende klimapolitiske løfter gjennomføres. Dersom dagens tempo i utslippsreduksjoner ikke akselererer markant, styrer vi mot en global oppvarming på over tre grader. Konsekvensene av temperaturøkninger er ikke lineære, noe som betyr at en oppvarming på to grader i stedet for 1,5 grader, gir langt større konsekvenser for ekstremvær og oppvarming enn en lineær økning på 33 prosent skulle tilsi.
Rapporten peker på at ingen av verdens største økonomier er i rute til å bidra til målet om 1,5 graders oppvarming. Flere land har de siste årene reversert sine ambisjoner og til og med vedtatt tiltak som øker utslippene. Det gjelder særlig olje- og gassproduserende land, men også fremvoksende økonomier som Kina og India, som fortsatt investerer tungt i ny kullkraft for å sikre at sine hurtigvoksende økonomier har nok energi.
Et snarlig oppbrukt karbonbudsjett
Financial Times viser i dag til en ny studie i regi av Imperial College of London, som indikerer at klodens «karbonbudsjett» vil brukes opp innen tre år. Karbonbudsjettet representerer den maksimale mengden drivhusgasser som kan slippes ut og samtidig gi 50 prosent sjanse til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Studien er basert på et samarbeid mellom over 60 klimaforskere, og ble publisert i forbindelse med FNs pågående klimatoppmøte i Tyskland – der USA for øvrig glimret med sitt fravær.
Energibehovet ventes samtidig å øke markant de neste årene, drevet av befolkningsvekst, økonomisk vekst, industriaktivitet relatert til militær opprustning, energiintensive datasentre knyttet til kunstig intelligens og økt nedkjølingsbehov for befolkningen i mange land.
Klimakostnader nærmer seg tusen milliarder dollar i året i USA
Bloomberg Economics anslår at klimaendringer allerede påfører den amerikanske økonomien årlige kostnader på nær 1.000 milliarder dollar – dette er altså på størrelse med det amerikanske forsvarsbudsjettet og renteutgiftene på statsgjelden. Utgiftene går til blant annet ødeleggelser etter flom, stormer, hetebølger og skogbranner, økte forsikringspremier, fall i arbeidsproduktivitet og eiendomsverdier i utsatte områder.
Politisering av klimadebatten
Den politiske motstanden mot klimatiltak øker – særlig i USA. En artikkel fra Bloomberg Businessweek beskriver hvordan Trump-administrasjonen i sin andre periode flytter seg fra klimafornektelse til mer å avfeie temaets relevans.
Ved å bruke uttrykk som “climate change religion”, “climate realism” og “clean coal” undergraves budskaper og advarsler fra klimavitenskapen. Flere politikere enn før, også i Europa, forsøker å svekke tilliten til forskning og rettferdiggjøre fossilvennlig politikk.
Kullets gjenoppstandelse
Samtidig som fornybare løsninger har fått mer oppmerksomhet, har kull beholdt – og i mange land styrket – sin posisjon som energikilde. Financial Times peker i en artikkel på at det globale kullforbruket i dag er nær dobbelt så høyt som i 2000. Kina og India alene står for over 70 prosent av verdens totale kullforbruk. I 2024 godkjente kinesiske myndigheter nye kullprosjekter tilsvarende hele Europas samlede kullkapasitet. I India står kull fortsatt for 75 prosent av strømproduksjonen.
Utviklingen viser at energisikkerhet og hensynet til økonomisk fremgang i mange land prioriteres høyere enn klimahensyn, og akselererende utslippskutt virker lite sannsynlig. Sammenhengen mellom konsentrasjonen av drivhusgasser og temperaturendringer ble identifisert av forskeren Svante Arrhenius allerede i 1896. Den gang ble økte utslipp av karbondioksid ansett som et positivt bidrag til å kunne unngå en fremtidig istid.
Verdenshavene hadde en gjennomsnittlig temperatur på 20,8 grader i mai
Det var om lag samme temperatur som rekorden fra mai 2024. Oppvarmingen av verdenshavene utgjør også en undervurdert trussel. Varmere havområder fører til sterkere og hyppigere tropiske stormer og flom, reduserer fiskeressurser og truer økosystemer. Eksempelvis kan 99 prosent av verdens tropiske korallrev forsvinne selv ved en temperaturøkning på 1,5 grader. Ved 3 graders oppvarming øker risikoen for økologisk kollaps, med konsekvenser for turisme, fiskeri og kystnær infrastruktur. Verdenshavene absorberer rundt 90 prosent av overskuddsvarmen fra menneskeskapte klimagassutslipp. Samtidig tar havet også opp om lag 25–30 prosent av årlige CO₂-utslipp, men denne evnen svekkes etter hvert som havtemperaturen stiger.
Klimautfordringene er undervurdert av markedsaktørene
En global undersøkelse gjennomført av Ortec Finance i 2024, blant nærmere 2.000 finansanalytikere, viste at bare 18 prosent av dem mente fysisk eller regulatorisk klimarisiko var tilstrekkelig priset inn i finansmarkedene.
En studie utført av EDHEC-Risk Climate Impact Institute i 2024 indikerte at 40 til 50 prosent av verdiene i det globale aksjemarkedet kan stå i fare hvis det ikke innføres en strengere klimapolitikk.
Verdens største investeringsfond, vårt eget «oljefond», har nylig advart om klimarisiko for kapitalmarkedene, der oljefondets modeller indikerer at klimaeffekter i verste fall kan redusere verdien av fondets amerikanske aksjer med 19 prosent på sikt.
Positive utviklingstrekk, men går det raskt nok?
Til tross for manglende globalt samarbeid rundt klimapolitikk og en vedvarende avhengighet av fossil energi, skjer det mye positivt innenfor energiomstilling og klimateknologi. Utbyggingen av sol- og vindkraft øker i rekordtempo med Kina i spissen, drevet av fallende kostnader, teknologiske fremskritt og politiske insentiver. Fossilfrie kilder som sol, vind og kjernekraft krever store kapitalinvesteringer, men har lavere driftskostnader og høyere energieffektivitet enn fossile kilder. Samtidig øker investeringene på områder som klimateknologi, batterilagring, grønt hydrogen, karbonfangst og energieffektivisering. Kunstig intelligens kan fremskynde optimalisering av energisystemer, væranalyse, forbedring av klimamodeller og til å effektivisere ressursbruk, samt utviklingen av det som i dag er mer eksperimentelle energiformer.
Hvordan forholde seg til dette som investor?
Advarslene om klimarisiko kan i beste fall vise seg å være overdrevne – men det vi allerede ser av ekstremvær og måler av global oppvarming tilsier noe annet. Forhåpentligvis vil politikere og næringsliv ta temaet mer på alvor, og med vilje, teknologi og kapital har menneskeheten alltid hatt en særegen evne til å løse utfordringer. Investorer bør forholde seg til klimarisiko på linje med andre typer risiko, og mitt mantra er som vanlig: risikospredning fremfor risikokonsentrasjon.