Den beste investeringsplanen for de neste ti årene er ikke nødvendigvis den som ga best avkastning de siste ti. Rundt oss er det mange varsler om en verdensøkonomi i endring, og med det forutsetningene for hvordan porteføljen bør se ut. For mange vil et enkelt håndverk være best, mens for andre vil målene best nås med en utvidet verktøykasse.
Vil du holde deg oppdatert på finans og økonomi? Få ukeskommentaren på e-post hver fredag:meld deg på her.
Et skiftende økonomisk landskap
Etter mange år med frihandel og globalisering, ser vi nå tydelige tegn til fragmentering, konkurranse og konflikt. Dette vil gi store økonomiske ringvirkninger. Samtidig fører kunstig intelligens til en av de største omveltningene for næringslivet noensinne. Selskaper og bransjer som fremstår som solide og lønnsomme, kan miste konkurransefortrinn over natten. Det kan føre til høyere utskiftingstakt blant de ledende selskapene i ulike sektorer. Goldman Sachs har pekt på at mange vinnerselskaper historisk har fått stadig større utfordringer med å beholde sin tetposisjon. Oppholdet på seierspallen kan bli enda mer kortvarig fremover.
Det som kan bli en av de største investeringsbølgene i moderne tid er allerede i gang. I mange land skal det rustes opp militært, energisikkerhet og energikapasitet må prioriteres, det er jakt på selvforsyning innen råvarer og teknologi, det må investeres i klimatilpasning og kapasiteten i helsevesenet skal utvides. Store offentlige underskudd betyr at kapitalen i stor grad må komme fra privat sektor, der investeringene innen kunstig intelligens allerede har nådd 600-700 av milliarder dollar per år bare i USA.
Mindre aksjer og mer renter?
En scenarioanalyse fra Goldman Sachs indikerer at optimal aksjeandel på tvers av seks ulike markedsscenarioer de neste ti årene, vil være lavere enn før. Et høyere (real)rentenivå krever mindre aksjer for å oppnå samme porteføljeavkastning som da renten var lavere.
En portefølje bestående av aksjer og statsobligasjoner har fungert godt i perioder med fallende og/eller lav inflasjon, fordi obligasjoner ofte har steget i verdi da aksjemarkedet falt. Siden 2022 har verdien av aksjer og statspapirer derimot beveget seg mer i takt, noe som skyldes økt usikkerhet rundt inflasjon. Fremover er det mye som taler for flere perioder der obligasjoner gir mindre beskyttelse når aksjemarkedet svekkes.
Dette betyr ikke at aksjer og obligasjoner er blitt dårligere investeringer. Obligasjonsfond gir høy renteavkastning og kan fungere som buffer hvis økonomien og inflasjonen svekkes samtidig. Aksjemarkedet vil fortsatt være den viktigste drivkraften for avkastning i de fleste porteføljer, og kan få ny medvind hvis effektiviseringsgevinstene fra kunstig intelligens blir en realitet.
Vi bør likevel forvente mer urolig og høyere inflasjon. Det kan komme fra investeringsbølgen som er i gang, fra geopolitisk spenning og krig, forstyrrelser i forsyningskjedene eller fra vedvarende store offentlige underskudd. Stigende inflasjon er gjerne uheldig for obligasjoner, men kan være greit for aksjer hvis det er høy etterspørsel i økonomien som drar prisene opp. Også aksjer vil utfordres hvis inflasjonen blir veldig høy og hvis den stammer fra at prisene på energi og andre innsatsfaktorer stiger så mye at etterspørselen svikter.
Investeringsbølgen gir muligheter, også utenfor børsene
Antallet børsnoterte selskaper i USA er om lag halvert siden 1996 og en vel så stor andel av næringslivsaktiviteten skjer utenfor børs. Av amerikanske og europeiske selskaper med en omsetning på minst hundre millioner dollar, er henholdsvis 87 og 96 prosent privateid. En investeringsportefølje som bare investerer på børs fanger dermed opp et utvalg av næringslivets verdiskapning. Det globale aksjemarkedet preges samtidig av høy konsentrasjon, der de ti største selskapene utgjør nær en fjerdedel av verdiene.
Investeringsbølgen innen eksempelvis energi og infrastruktur skjer i stor grad utenfor børsens daglige prising. Utbygging av kraftnett, fornybar energi og datasentre finansieres gjennom en kombinasjon av statlige midler, børsnoterte selskaper og private fond.
Innlåsing – en ulempe som kan være en fordel?
I børsnoterte aksjer og fond er pengene lett tilgjengelige hvis man trenger dem. Investeringer i private markeder forutsetter derimot en lengre horisont og aksept for innlåsing, da pengene investeres i selskaper og eiendeler som ikke er raskt omsettelige. For noen er innlåsing en legitim ulempe — særlig hvis man ikke kan forutse når man kan trenge pengene. Slike fond kan også være mer komplekse og ha høyere kostnader.
Det finnes likevel en interessant vri her. Vi vet at verdier i næringslivet ikke skapes over natten, men ujevnt over tid i takt med opp- og nedturer i økonomien og markedene. Samtidig er positiv vekst normaltilstanden i verdensøkonomien, noe som drar næringslivets samlede inntjening og selskapsverdier opp over tid. Derfor er langsiktighet og tid i markedet den aller viktigste suksessoppskriften for investorer.
Studier viser at mange investorer oppnår lavere avkastning enn fondene de investerer i. Årsaken er at vi blir utålmodige, tar mer risiko når avkastningen er god og/eller selger når frykten tar overhånd. For investorer med nok kapital og kunnskap om investeringer utenfor børs, kan innlåsing også fremme mer en disiplinert investeringsatferd.
Forvaltningsselskapet PIMCO viser til hvordan den gjennomsnittlige investoren i en studie ville krevd seks prosentpoeng høyere avkastning fra en børsnotert investering enn fra en ikke-likvid investering, fordi kurssvingningene på børs ble opplevd som mye større underveis.
Den samme studien indikerer at selv om faktiske verdisvingninger i private equity-fond kan være tre ganger så høye som det som rapporteres, bør den atferdsmessige verdien av innlåsing ikke undervurderes. I teorien kan en investor oppnå høyere avkastning i et ikke-likvid fond enn i et likvid fond med samme forutsetninger for avkastning, hvis innlåsingen hindrer oss i å handle på impuls når markedet svinger.
Hva gjør de største investorene?
Det er stor forskjell på institusjonelle aktører som pensjonskasser, forsikringsselskaper eller statlige investeringsfond, og privatinvestorer – eksempelvis med hensyn til kunnskap, erfaring og tidshorisont. Det betyr at investeringer med mer kompleksitet og/eller innlåsing ikke passer for alle. Dette diskvalifiserer likevel ikke denne delen av investeringsuniverset, og i en spørreundersøkelse utført av selskapet Nuveen i november 2025 blant 800 globale forvaltningsaktører, oppga 81 prosent av deltagerne at de planlegger å øke porteføljeandelen i private markeder de neste fem årene – med infrastruktur og private equity blant de mest populære.
Hvilken portefølje passer best for deg?
Store strukturelle skifter kan føre med seg gode avkastningsmuligheter de neste årene, men det kan også bli et krevende landskap å navigere i. Jakten på høy avkastning bør balanseres mot behovet for motstandsdyktighet gjennom skiftende markedsforhold.
Ved å bruke enkle verktøy som aksje- og rentefond kan man oppnå rimelig god diversifisering. Ønsker man derimot å ha enda flere kilder til avkastning og risikospredning, bør man blant annet vurdere om porteføljen blir stor nok til at de investeringene som har innlåsing ikke vil trengs selv ved uventede livshendelser. Man må også ha forutsetninger for å forstå investeringenes egenskaper og kostnader.
Beveger man seg utenom de tradisjonelle aksje- og rentefondene, blir det avgjørende også å velge riktige fond. Det er mye større forskjeller i avkastning mellom ulike forvaltere utenfor børs, enn på børs. I praksis kan det bety at et riktig valg i ettertid fører til høyere porteføljeavkastning og/eller lavere risiko enn i vanlige fond, og at feil valg i verste fall ender opp med lavere avkastning, mer risiko og høyere kostnader.
Det er mange valg som skal tas og en god rådgiver kan bli avgjørende for å finne verktøyene som passer best for akkurat deg og din portefølje.